|
Tropevarmen sommeren 1997 ga rekordhøye sjøtemperaturer i Sør-Norge, og resulterte i en invasjon av yngel av eksotiske fiskeslag som ansjos, sardin og mulle. Dette er fisker som normalt har en sørligere utbredelse, men som gjester norskekysten når temperaturer og havstrømmer er gunstige. En hel rekke sørlige arter fanges sporadisk langs Norges kyst, eller opptrer som mer eller mindre regelmessige sommer- og høstgjester. Flere av disse er svært populære sportsfisker sørover i Europa. Hadde det ikke vært morsomt å få en av disse på kroken? I denne artikkelen skal jeg ta for meg en del av de spennende sørlige gjestene som kan være aktuelle som bytte for havfiskeren.
En av de mest særpregete av de store haiene er revehaien (Alopias vulpinus). Den kan veie 450 kilo, og oppnå en lengde på over 6 meter Den kjennetegnes på halefinnens ekstremt lange øvre del, som utgjør 2/5 av lengden. Som de to foregående artene, er denne haien utbredt i tropiske og tempererte
Gråhaien ser ut til å være en nokså regulær gjest i våre farvann på ettersommeren og høsten, og tas ofte på håbrannliner på Vestlandet. På Sørlandet og i Oslofjorden er den også fanget flere ganger, men tas for det meste av kommersielle fiskere på line eller garnredskap. Men, som noen sikkert vet, så er det også tatt gråhai på sportsfiskeutstyr i Norge. Den kom for først gang inn på norgesrekordlisten med en fin fisk på 10,6 kilo tatt under en havfiskefestival utenfor Larvik i 1978. Rekordfisken, som ble tatt på makrell på 30 favners dyp, er fremdeles Norges største, og er en av de få gjenlevende rekordene fra 70-tallet. Denne burde det imidlertid gå an å gjøre noe med, for gråhai kan veie opptil 40 kilo. Gråhaien er dessverre neppe veldig vanlig langs norskekysten i våre dager, og den fanges svært sjelden av sportsfiskere. Men for den som har tid og anledning vil kanskje gråhaifiske være et interessant prosjekt. I samme familie som gråhaien finner vi de noe mindre glatthaiene. Det finnes to arter i Nord-Europa: glatthai (Mustelus mustelus) og hvitflekket glatthai (Mustelus asterias). Førstnevnte er aldri fanget i Norge, mens sistnevnte er tatt en gang ved Nakkholmen i indre Oslofjord. Begge artene er på størrelse med pigghå, og er spreke fisker som også kan foreta lange, hissige utras. Blant engelske sportsfiskere er de et ettertraktet bytte som vanligvis fanges med krabbe eller eremittkreps som agn.
I 1985 sto Bjørn Strand, Sarpsborg havfiskeklubb, for litt av en sensasjon. Han fanget nemlig den aller første storflekkete rødhaien (Scyliorhinus stellaris) som noensinne er registrert i Norske farvann. Fisken ble tatt på bare 10 meters dyp ved Hvaler, med blåskjell som agn. Nykommeren veide 4,8 kilo, men skal visstnok oppnå en vekt på nesten 10. Storflekket rødhai ligner meget på sin mindre fetter
Skate
Sørlige gjester - kommet for å bli?
Det finnes mange multe-arter i verden, og foruten ovenstående, er to arter til kjent fra norske farvann. Det er gullmulte (Liza aurata) og tynnleppet multe (Liza ramada), som av og til gjester sørlandskysten. Dette er også populære sportsfisker i Sør-Europa, men de er mindre, og (om mulig) enda vanskeligere å fange enn sin tykkleppede slektning.
Havkarussfamilien
Disse havets små terriere er svært ettertraktede hos sportsfiskere i den Engelske kanal, og er du i England og får muligheten til å fiske etter "black-" og "red bream" som de kalles der, så må du ikke la sjansen gå fra deg. De to artene fiskes som oftest fra båt med lett utstyr og små kroker agnet med akkar eller tynne makrellstrimler. Ofte opptrer de i store stimer over hardbunn eller vrak, og er de først der, så er de vanligvis svært bitevillige. Begge artene kan oppnå vekter på 3-4 kilo, og regnes som brukbare matfisker.
Liste over gjester fra s�rlige farvann som ikke er nevnt i teksten (antall funn i parentes):
Beryx/brudefisk, Beryx decadactylus (over 30) St. Petersfisk, Zeus faber (over 20) Vrakfisk, Polyprion americanus (over 10) �rnefisk, Argyrosomus regius (1) Gaffelmakrell, Trachinotus ovatus (1) Oks�yefisk, Boops boops (3) Havbrasme, Brama brama (regul�r gjest) Mulle, Mullus surmuletus (over 30, �n gang p� stang juli 00) Auxid, Auxis rochei (4) Tunnin, Euthynnus alletteratus (4) Pelamide, stripet (bonito), Sarda sarda (over 10?) Pelamide, ustripet, Orcynopsis unicolor (1) Makrellst�rje, Thunnus thynnus (regul�r gjest) Sverdfisk, Xiphias gladius (over 10) Luvar/keiserfisk, Luvarus imperialis (2) Svartfisk, Centrolophus niger (over 15) Engelsk svartfisk, Scheidophilus medusophagus (5) Avtrekkerfisk, Balistes carolinensis (4) Lyreknurr, Trigla lyra (1) Taggknurr, Trigloporus lastoviza (5) Tverrstripet knurr, Aspitrigla cuculus (3)
|
Blåhaien regnes absolutt ikke blant de sprekeste av haier. En som derimot gjør krav på det er makrellhaien (Isurus oxyrinchus) - kanskje bedre kjent som "mako" blant sportsfiskere. Denne nære slektningen av håbrann regnes som noe av det råeste man kan ha i enden av et fiskesnøre. Makrellhaien kan bli 4 meter lang og veie opptil 450 kilo. Ett funn er kjent fra Norge - et 2,88 meter langt individ fanget utenfor Bergen for over 100 år siden. Denne superspreke haien er svært sjelden i Nord-Europa, men flere pene fisker er fanget i den Engelske Kanal. Britisk sporstfiskerekord er 500 pund. Dette er storvilt!
havområder over hele verden. Revehai er fanget flere ganger i Norge, men det er bare små eksemplarer som finner veien hit opp. Et eksemplar ble funnet innerst i Bunnefjorden i 1878, og i 1955 ble det tatt et 1,6 meter langt eksemplar i flyndregarn utenfor Holmestrand. Revehaien er også en formidabel motstander på sportsfiskeutstyr, som, i likhet med makrellhaien, jakter i de øvre vannlag.
småflekket rødhai, som er vanlig i Norge. En skal derfor ikke se helt bort fra at det tidligere kan ha skjedd en forveksling mellom de to artene. Dessuten er arten hovedsakelig nattaktiv, så kanskje storflekket rødhai er vanligere enn man tror.
Nå er ikke akkurat skater spesielt ettertraktet av kommersielle fiskere i Norge. Å fiske målrettet etter dem med stang og snøre er heller ikke særlig utbredt - bortsett fra enkelte steder, som for eksempel Langesund. En kan derfor kanskje vente flere overraskelser når det gjelder disse interessante fiskene. Gjøkskaten (Raja naevus), for eksempel, finnes på sørsiden av Norskerenna, og burde kunne forventes langs kysten også, da den ikke lever spesielt dypt. Av andre arter som, i likhet med flekkskaten, ikke skulle forekomme nord for den Engelske kanal, kan nevnes prikkskate (Raja brachyura), småøyet skate (Raja microocellata) og bølgeskate (Raja undulata). Før øvrig kan det også nevnes at både pilskate (Dasyatis pastinaca) og ørneskate (Myliobatis aquila), som begge kan oppnå en vekt på 20-30 kilo, er kjent fra norske farvann med ett funn hver. Ingen av disse er imidlertid spesielt populære sportsfisker.
De fleste av de sørlige artene som opptrer langs norskekysten er dessverre kun sporadiske gjester, og man skal ha mer enn vanlig flaks for å fange dem. I en artikkel som dette kommer man imidlertid ikke utenom å nevne to arter som for bare 20-30 år siden ble regnet som sjeldne sommergjester, men som i dag må sies å være relativt vanlige langs kysten i de sørlige landsdeler. Jeg snakker om tykkleppet multe (Chelon labrosus) og havabbor (Dicentrarchus labrax) . Sistnevnte, som utvilsomt er den mest populære saltvannsfisken blant britiske sportsfiskere, entret norgesrekordlistene for første gang på midten av 80-tallet. Siden den gang er det tatt hundrevis av denne spreke fisken på sportsfiskeutstyr, som av en eller annen grunn ser ut til å fortrekke de indre delene av Oslofjorden som sitt leveområde.
Den tykkleppede multen har også blitt et vanligere syn i Oslofjorden og på Sørlandet om sensommeren og høsten. Ennå er denne spennende fiskearten en uvanlig fangst for norske sportsfiskere, da den kan være utrolig sky, men også fordi det er få som fisker etter den. Den er ikke bare vanskelig å lokaliserer, men krever også stor innsats og list hvis man skal få den til å bite på kroken. Multen er lettest å komme i kontakt med i havnebassenger, elvemunninger og grunne, varme viker - gjerne der det er litt strøm. Duppmeite med små brødbiter, makrell, reke eller muslinger er den vanligste fiskemetoden, men flue brukes også med hell. Ofte må det fôring til for å lokke den til fiskeplassen. Tykkleppet multe er en vanvittig fighter, som kan veie opptil 7 kilo. Norsk sportsfiskerrekord, satt i 1982 i utenfor Langesund, lyder på 3,36 kilo. På 90-tallet har en rekke svenske sportsfiskere drevet et målrettet fiske etter denne arten, noe som har resultert i årlige fangster av flere pene fisker på over 3 kilo. Svensk sportsfiskerrekord lyder på snaut 5,2 kilo. Fiske etter tykkleppet multe er utrolig spennende, og burde også kunne ha et stort potensiale i Norge. Den regnes også som en av de aller beste matfiskene.
Populære og spreke sportsfisker i Sør-Europa og opp til den engelske kanal er de mange medlemmene av havkarussfamilien (som ikke er beslektet med sine navnebrødre i ferskvann). De fleste av disse er og blir eksotiske arter, men både havkaruss (Spondyliosoma cantharus) og flekkpagell (Pagellus bogaraveo) opptrer regelmessig langs norskekysten. De fleste fangstene er gjort om høsten og vinteren fra Oslofjorden til Rogaland, men så vidt jeg vet har ennå ingen sportsfisker klart å lure en på kroken. En del av fangstene er gjort i Holmestrandsområdet, der det også er tatt en god del andre sjeldne fiskearter (blant annet havbrasme). En av de største havkarussene som er kjent fra Norge veide over 1,5 kilo, og ble tatt ved Arendal i 1971; et annet stort eksemplar på 1,24 kilo ble fanget i garn ved Ulvøya i Oslo.Startside