Før Speedy, Pytti Arthur, Skippi og Fiffus kom til stallen, sto de utenfor Bergen.. De som eide de hadde ikke stall til de (eller kunne noe om hester), så de gikk ute hele året og måtte klare seg selv. Mennesker for dem
var bare slemme folk, for de eneste menneskene de hadde truffet var folk som jaget på de og kastet ting etter de.
De gikk jo bare rundt, så hvis de hadde kommet inn i hagene til folk, så jaget folkene de bare ut igjen med koster og kjepper.
Til å begynne med var de 17 stykker i hele flokken, men når Marianne kom (og egentlig bare skulle kjøpe en..) var de bare fire igjen. De andre hadde dødd av frost, sult, sykdommer og skade. Så når Marianne så de 4 som var igjen, og hvordan de ble behandlet tok hun med seg alle hjem. Når de kom til stallen, kunne man nesten ikke ta i Skippi. Hun var livredd! Og når hun fikk høy, så sto hun og tisset på det. Sikkert fordi når de levde "selv", om vinteren, måtte de tisse på gresset for at det skulle bli varmt nok til å kunne spise det. Fiffus er ikke noe spesielt redd for mennesker, for han var jo bare der en liten stund mens han var føll. Pytti Arthur er nå kjempesnill, men det har kanskje noe med at han var hingst når han var der, og var "tøffere". Det er Skippi og Speedy som er mest redd i dag, for de var hopper og var ikke så "tøff".
Hvis de hadde vært mennesker og bodd i USA så kunne de ha saksøkt disse folkene og fått en stor erstatningssum. Erstatningen får heller være at de nå er kommet til snille folk som tar seg av de. De har fått en ny sjangse i livet!
