Imam Ali sønn av Hussein, al-Sajjad, fred være med ham

 

Navn: Ali

Kallenavn: Zainul Abidin, Sajjad

Patronymikon: Abu al-Hassan

Navnet til faren: Hussein

Navnet til moren: Shah Sinan

Fødsel: Født 5. Shaban 38 år etter hedsjra.

Martyrium: 25. Muharram 95 år etter hedsjra.

Lederskapstid: 35 år

Den som myrdet imamen: Al-Walid bin Abdul Al-Malik

Gravplassen til imamen: Al-Baki

 

Da Imamen Ali sønn av Hussein var 22 år gammel fant Karbala hendelsen sted. Imam Hussein ble drept, men med Allahs hjelp ble Imamen Ali sønn av Hussein reddet fra døden, fordi han var syk og ikke var i stand til å holde et våpen i sin hånd. Oppgaven om å fullende Imam Husseins ferd imot undertrykkerne og spre Den Sanne Islam var gitt til ham.

 

Karakteren til Ali sønn av Hussein:

 

Imam Ali sønn av Hussein hadde en sterk personlighet. Så alle ting fra alle sider, og i tillegg til det var han kunnskapsrik og gudfryktig. Han ville vie hele sitt liv for å spre de spesielle trekkene av revolusjonen til Imam Hussein og for at målene til revolusjonen imot den Umayyadiske planen, som utgjorde en stor trussel mot Islam, skulle nåes. I mange anledninger spilte han en stor rolle:

 

1.   Imam Al-Sajjad i Kufa:

 

Prosesjonen av krigsfangene ankom Kufa, med Zeinab og Imam Sajjad i spissen. Mengder av mennesker samlet seg for å møte prosesjonen. Imam Alis barn ankom Kufa, som tidligere Ali hadde gjort til et Islamsk sivilisasjons land. Zeinab gikk foran alle mennesker, som om hun aldri hadde forlatt Kufa folket med broren hennes Hussein og reist til Medina. Kufa folket visste veldig godt hvem krigsfangene og gislene var. Imam Sajjad ville beskrive for dem den store ulykken som skjedde, fordi de sviktet og forlot imamen deres Hussein, ved å si:

 

’’Jeg er sønnen av han hvis privatliv har blitt krenket, hvis rikdom har blitt berøvet, hvis penger har blitt ranet og hvis barn har blitt krigsfanger. Jeg er sønn av han som døde ved Eufrat-eleven uten å ha syndet eller begått en forbrytelse.’’

Lyden av gråten ble tydelig hørt, men så avbrøt Zeinab den ved å si: ’’Dere vil gråte for mye og le for lite. Dere har påkledd dere spott og spe. Ætlingen til profetenes segl og mesteren til all paradisets ungdom har blitt drept. Måtte ulykken og undergangen være med dere. Handlingene deres var onde og dere styrtet med deres egne hender til undergang, og har vekket opp Allahs vred og Hans Profets vred imot dere.’’ Denne stemmen minnet dem om kalifen deres, Ali sønn av Abu Talibs, stemme, da han ropte til dem i nød og talte til deres samvittigheter. De ble rystet av disse ordene og det var årsaken til utløsningene av mange revolusjoner imot den Umayyadiske tyrannen.

 

2.   Imam Al-Sajjad i Siyam (Syria):

 

Prosesjonen dro til Siyam, der hvor kalifen Yazid sønn av Muwayia oppholdte seg. Yazid ville sanse den store seieren. Derfor arrangerte han en stor fest. ’’Kalifen til Allahs sendebud har beseiret sin fiende,’’ men hvem var denne fienden? Menneskene visste ikke sannheten om disse krigsfangene og krigsgislene. Derfor sto Imam Sajjad opp og avslørte sannheten: ’’Dere mennesker! Jeg er sønn av Mekka og Mina! Jeg er sønn av Zamsam og Safa…. Jeg er sønn av den som ba med englene i himmelen. Jeg er sønn av den som fikk åpenbaring av den Majestetiske. Jeg er sønn av Fatima, den strålende. Jeg er sønn av Khadija, den store. Jeg er sønn av han hvis blod ble utøst. Jeg er sønn av den halshogde i Karbala…’’ den store festen forandret seg til en stor forbauselse. Ansiktsuttrykkene forandret seg. Spørsmålene gikk igjennom hodet til menneskene. Disse ordene avslørte den Umayyadiske kalifen, og lederskapet til Yazid gikk fortapt.

 

Virkningene til Karbala revolusjonen:

 

Årsaken til opprørene som utløste seg fra en tid til annen etter revolusjonen til Imam Hussein, var Imam Husseins revolusjon og bevegelsen til Imam Sajjad. Opprørerne hadde forskjellige mål, men de hadde et mål tilfelles, nemlig å kjempe imot planen til Umayyadene. Imam Hussein åpnet veien for opprørene og Imam Sajjad påvirket det islamske samfunnet. Dette var hovedårsaken til at Medina opprøret utløste seg under ledelsen til Abdullah ibn Handla al-Ansari. Under opprøret oppløste den Umayyadisk-ledelsen seg i Medina.

 

Så utløste Mekka opprøret seg under ledelsen til Abdullah bin Al-Subayir, som endte med at Mekka ble slått med katapultmaskiner. Så utløste al-Tawabin opprøret seg under ledelsen til Sulyaman bin Sard al-Kusai, symbolet til dette opprøret var: ’’Fordi dere ikke støttet Hussein, er dere forpliktet til å bøte for syndene deres.’’

 

Deretter kom opprøret til Al-Mukthar al-Saqafi som forfulgte morderne til Imam Hussein. Al-Mukthar drepte 280 personer av dem, blant annet Ubydullah bin Ziyad, Umar bin Said og Shimr bin Dhul Jojsan.

 

Imamens naturlige arbeid:

 

Dua (bønn) brukte Imam Zainul Abidin som et middel for å veilede samfunnet til den sanne veien. I hans bønn tok han opp alle saker som angår mennesket og samfunnet. Disse bønnene er blitt samlet i en bok, som senere ble kjent som Al-Shaifa al-Sajjadiya.

 

Imam Zainul Abidin underviste mennesker i moskeen til Allahs sendebud. Hans kunnskap spredde seg i alle muslimske land. Imamen bekymret seg også for de fattige. Han bar på ryggen sin en pose med penger og mat til fattige mennesker. Hvert år befridde han hundre slaver i Eid al-Fitr og Eid al-Atha.

 

Hustruene og barna til Imamen:

 

Imam Ali sønn av Hussein giftet seg med kusinen sin Fatima bint al-Hassan. Hun fødte for ham Muhammed al-Bakir. Alle barna til imamen, unntatt Muhammed al-Bakir, var barna hans født av slavinner. Den mest kjente av sønnene til Imamen var martyren Zayd bin Ali, lederen til Ziyadia Sjia.

 

Martyrdommen til Imamen:

 

Al-Walid bin AbdulMalik ville drepe imamen. Derfor ga han en gift til broren sin Salman, for å gi den til Imamen. Imamen fikk giften i seg og døde.