En kort biografi om Profeten Muhammed

 

For lenge siden forsøkte en ved navnet Ibrah al-Habsaih å angripe Mekka. Han ville knuse Kaba og slokne Allahs lys, men Allah var imot at lyset Hans skulle sloknes. Han sendte straffen sin over Ibrah og elefantene til Ibrah. I samme året sier noen hadith at Profeten Muhammed ble født i Mekka.

 

Da Profeten ble født lyset hele den arabiske halvøy. Han var Allahs lys på jorden. Lyset hans sloknet aldri.

 

Alle i Mekka respekterte ham til han en dag forkynte Allahs budskap, at Allah er den ene og den eneste, ingen medgud er med ham. Det kom som et sjokk for Mekkas folk. De ville ikke holde seg unna deres avguds tro.

 

Ved hjelp av engelen Gabriel fikk Muhammed åpenbaringer fra Allah. Profeten Muhammed preket Islam for folket hans, men folket hans syntes det var rart det han forkynte. De ville ikke tro på ham, men det var også noen få av folket hans som trodde på ham.

 

De som trodde på avguder vil ikke holde seg unna avgudstroen sin og vil heller ikke at deres barn eller familie skulle gjøre det. Derfor begynte de å torturere de som forlot avgudstroen og fulgte Profeten Muhammed.

 

På denne tiden var muslimene få. Muslimene kunne ikke kjempe imot polyteistene. Derfor beordret Profeten muslimene å reise til et sted som heter Habsa.

 

Under ledelse av Jaffar bin Abu Talib reiste noen muslimer til Habsa, der hvor de oppholdte seg en stund, til Profeten ba dem komme tilbake. I Habsa var det en gavmild Konge ved navnet Najasi. Han var kristen, men han respekterte muslimene og ga dem rett til å oppholde seg i Habsa.

 

Det var noen muslimer som ble igjen med Profeten i Mekka. Disse reiste senere etter Abu Talibs død og Khadijas død med Profeten til Medina.

 

Muslimene i Medina

 

Profeten opprettet en stat for muslimene i Medina. Mange i Medina begynte å tro på Profeten Muhammeds budskap og å følge hans ordre. De trodde på ham og på det han kom med. De bygde også en moske i Medina, der hvor de kom og ba sammen på fredag. Profeten pleide å holde en tale hver fredag i moskeen. Disse talene påvirket følelsene til muslimene. De gjorde dem mer villige til å ofre for religionen Islam.

 

Polyteistene ble vettskremt av muslimenes vekst i Medina. De ville hindre denne veksten. Derfor lagde de en hær som skulle kjempe imot Profeten og muslimene.

 

Profeten fikk beskjed fra Allah om å gjøre muslimene rede til å kjempe imot polyteistene som ønsket å røve byen Medina og angripe moskeen til muslimene og gjøre dem svakere militærsk og økonomisk.

 

På Allahs ordre lagde Profeten også en hær. Hæren besto av modige menn. Profeten ga banneret til Ali. Han kjempet imot polyteistene som en løve. Han og onkelen til profeten, Hamza, ga polyteistene en lærepenge. Begge to kjempet som modige menn. Dette førte til at polyteistene måtte trekke seg tilbake. De hadde ikke trodd at muslimene var så sterke og modige, men de tok feil. Muslimene beseiret polyteistene. Dette slaget heter ’Slaget ved Badr,’ det var muslimenes første seier i den islamske historien.

 

I det samme muslimene seiret ved Badr-slaget kom muslimene under Jaffer bin Abi Talibs ledelse som var i Habsa tilbake. Profeten ble veldig glad. Han sa: ’’Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke gleden min? Skal jeg uttrykke den ved å glede meg over Jaffars tilbakekomst eller skal jeg uttrykke den ved å glede meg over seieren til muslimene i Badr-slaget?’’

 

Denne seieren muslimene nådde var en stor seier. Profeten og muslimene greide igjennom denne seieren å styrke denne staten profeten hadde opprettet i Medina.

 

Muslimenes vekst

 

Muslimene ble sterkere enn før etter seieren i Badr. Det var i alle slag alltid fiendene som angrep først, så angrep muslimene. Profeten pleide aldri å angripe noen hvis de ikke angrep ham og truet hans liv og muslimenes liv. Han angrep heller ikke polyteistene hvis det fantes en fredsløsning, men om alle fredsløsningene ikke fantes og det var ingen annen utvei enn å kjempe imot fiendene da ga Profeten muslimene rett til å angripe fiendene.

 

Profeten har aldri, verken ikke ifølge historiebøkene eller koranen, sagt til muslimene at de hadde rett til å kjempe imot polyteistene om det var en fredsløsning. Om fredsløsning fantes, hadde muslimene ikke rett til å angripe polyteistene.

 

Polyteistene misunte muslimene. De så at muslimenes antall og muslimenes styrke vokste opp. De vil hindre denne veksten og dette forsøkte dem alltid, men de mislyktes.

 

Det var alltid muslimene som vant og alltid muslimene som seiret under Profeten Muhammeds ledelse. Engang gjorde polyteistene en avtale med Profeten om å slutte fred med muslimene.

 

Profeten godtok fredsavtalen, men godtok den hvis polyteistene holdte seg til det de sa og ikke angrep muslimene. Polyteistene i Mekka pleide som vanlig å ikke holde seg i ro. De ville alltid kjempe imot muslimene og gjøre ende på Islam.

 

Derfor ga de støtte til noen grupper for å angripe de folk som hjalp profeten og drepe gruppene som støttet profeten, for at muslimene skal bli svakere militærsk og økonomisk. De satt opp imot gruppene som støttet profeten andre grupper som angrep dem og drepte dem. Profeten fikk vite om det.

 

Han gjorde muslimene rede til å kjempe imot gruppene som var sendt av polyteistene i Mekka. Han og muslimene drev bort disse gruppene som angrep og overfalte byene til de som støttet muslimene og hjalp dem.

 

Da muslimene seiret på nytt ble polyteistene urolige. De visste at Profeten skulle angripe dem, for de gikk over grensen og holdte seg ikke til deres ord om å ikke støtte noen eller angripe noen grupper som støtter muslimer og hjelper dem, som de avtalte med Profeten Muhammed.

 

Profeten i hemmelighet ga muslimene ordre om å være rede til å angripe Mekka. De gjorde seg selv rede til å angripe Mekka. Polyteistene visste at de ikke har sjanse. Muslimene er blitt sterkere militærsk og økonomisk. Hver gang de slo dem ble de bare sterkere og sterkere.

 

Profeten beordret muslimene å stå på fjellene. De skulle fra fjellene i Mekka angripe polyteistene. Polyteistene greide ikke å svare tilbake. Muslimene tok Abu Sufiyan, en av Profetens fiender, som krigsfange. Han ble redd og sa at han ble muslim.

 

Derfor beordret profeten en om å rope i Mekka at Abu Sufyian har blitt muslim og om at alle i Mekka som ønsker fred kan gå til huset hans der hvor de vil finne fred og ro.

 

Da folk i Mekka hørte at den som kjempet imot Profeten og gjorde alt for å sette opp alle i Mekka imot Profeten, ble muslim, ga de seg. Dette ropet fikk dem til å la fra seg våpnene og dette ropet var også grunnen til at muslimene seiret i Mekka, takket være Profetens gode ideer, uten å utøse mye blod.

 

Profeten befridde Allahs hus Mekka fra polyteistene. Slik ble Mekka under muslimsk ledelse. Huset ble kalt al bayt al-Haram ’’Det forbudte huset,’’ fordi det er forbudt at andre enn muslimene skal gå inn i det.

 

Siste Pilegrimsreise

 

I siste pilegrimsreise Profeten gjorde med muslimene erklærte han Imam Ali som den rette kalifen etter ham. Profeten løftet Alis hånd: ’’Slik jeg er mester for enhver av dere, er Ali også mester for enhver av dere.’’

 

Ikke lenge etter siste Pilegrimsreise, som kalles ’’Hujjat al-Wada’’, ble Profeten død. Han ble gravlagt av Imam Ali i Medina, der hvor graven hans ligger i dag.