Sjiamuslimenes tro på Imam
Mehdi
Troen på tolv imamer av Ahlulbayt, er av grunntroene i vår retning. Det er på grunn
av dette vår retning ble kalt for tolver retningen, sjia-retningen,
Ahlulbayts retning. Vi ble kalt derfor for imamiya (imamiya= de som tror på
tolv imamer), og sjia (hjelpere, tilhengere), sjiat Ahlulbayt (dvs. hjelperne og tilhengerne av Ahlulbayt)
Den første imamen og
etterfølgerne av de feilfrie er Amir al-Mominin, lederen til de troende, Ali sønn av Abu Talib, og den siste av dem er Imam Al-Mehdi
al-Montazar Muhammed sønn av Hassan al-Askari.
Han ble født i år 255 etter
hedsjra i Samira. Allah har forlengt hans alder og
skjult ham, inntil han en dag vil komme og Allah vil oppfylle sitt løfte om
ham, og igjennom ham vil religionen til Allah komme til syne fremfor alle
religioner, og igjennom ham skal Allah fylle jorden med rettferdighet og
jevnbyrdighet etter at den før hadde vært fylt med tyranni og urettferdighet.
Troen på at Mehdi, Den
Lovede, er den tolvte imamen og at han er levende, men lever i skjul, er en del
av vår tro. Uten denne troen vil ikke en bli kalt for en sjiamuslim, som følger
tolver retningen, men han hadde heller blitt kalt for en sunni,
en sjia zayidi eller en Ismaili.
Noen av våre muslimske brødre
forundrer seg over at vi tror på imamene og tror at de er feilfrie, og at vi
tror også på skjulehistorien til Imam Mehdi, våre liv være
ofre for ham. Det riktige er ikke å like og hate, men å argumentere utifra Profetens ord. Det er også bevist utifra ordene til profeten at det finnes en imam og at han
skal skjule seg. Så lenge det er bevis, må en muslim godta det, og de andre
muslimer må også godta det.
Våre sunnibrødre
er ikke enige om at Al-Mehdi, den lovede, er Imam
Muhammed sønn av Hassan al-Askari, men de er enige
med oss om alt som er blitt sagt om ham i profetens hadither.
Om en ser på hadithene fra både sunni
og sjia vil en finne at hadithene ikke har stor
forskjell med hverandre.
Det finnes også
sunnimuslimske lærde som aksepterer at Imam Mehdi er Imam Muhammed sønn av
Hassan al-Askari, som f. eks al-Shirani
og ibn al-Arab og andre,
som har sagt navnet hans og stamtreet hans, og de aksepterer også at han er
lever ennå, men lever i skjul, og det står mange navn til sunnimuslimske lærde
som aksepterer det i boken: al-Mehdi, al-Mawod.
Mehdi troen deler alle
muslimene. Denne troen kan muslimske lærde benytte seg av. De kan vekke det
muslimske folket igjennom den. Den troen har en spesiell effekt blant
muslimene. Den kan f. eks forsterke troen deres på det skjule og den kan også
forsterke troen deres på Allahs løfte som sier at seieren vil være i muslimenes
hender. Denne troen vil også hjelpe muslimene til å kjempe imot fiendene deres
og hjelpe dem for å gjøre det lett for den Lovede å komme fram.
At alle muslimene ikke er
enige om at Imam Mehdi er Imam Muhammed sønn av Hassan al-Aksari,
vil ikke si at det vil være uriktig å tro på Imam Muhammed sønn av al-Hassan al-Askari som en imam
og nærme seg til Allah igjennom ham.
Det er ikke ment å legge ut
en forskning om Imam Mehdi-troen, men å vise en
forestilling av sjiamuslimenes tro på Mehdi, som er bygd opp i sjiamuslimens
samvittighet igjennom generasjoner og igjennom fedrene og mødrenes oppdragelse.
Det er en stor lager av kjærlighet og hellighet som bæres til Imamens ankomst
av en sjiamuslim.
Imam Mehdi er Allahs rest på
jorden og han er av Ahlulbayt. Han er også den siste
av etterfølgerne og imamene, den betrodde av Allah over Koranen og
åpenbaringen, lampen til Allahs lys på jorden. Igjennom hans personlighet blir
alle Islamske verdier og eksempler representert. Flammen til profetien og lyset
av flammen vil strekke seg ut igjennom ham.
Bak hans skjul er store
betydninger. Det ligger bak det visdom og Guds hemmeligheter, det minner oss om
den undertrykkelsen profetene møtte av undertrykkende herskere og tyranniske
herskere.
Profetens profeti om hans
ankomst blomstrer de troendes håp og vekker opp glede i hjertene deres som er
sørgende.
Troen om Profeten er en rik
tro, men troen på personligheten til Imam Mehdi og hans lovede oppgave, fyller
sjiamuslimens ånd med håp og kjærlighet.
Når det gjelder
sjiamuslimenes tro på imamer, blir vi beskyldt noen ganger for å være ’’løgnere’’, og noen ganger overdriver noen i beskyldningene
sine. Det er veldig kjent påstand som sier: ’’Sjiamuslimene forguder og dyrker
profeten og imamene.’’ Det er langt ifra!
Allah har sagt til Profeten
at han skulle si: ’’Jeg er som dere mennesker,’’
koranen: fusulet, vers 6, men han skulle si at han er
som oss og ikke som oss! Personligheten hans er bygd av to menneskelige sider,
en side bruker han for å handle med mennesker og den andre skjulte siden bruker
han for å ta imot åpenbaring og kunnskap fra All verdens Herre!
Vi kan ikke forstå hans
skjulte side uten å vende oss til ordene av den feilfrie, som har kunnskap om
det skjulte!
Meningen med: ’’Jeg er et
menneske som dere,’’ at han er en av oss. Han kjenner
våre tanker og sanser og vet om våre problemer, men det betyr ikke at han er på
samme nivå som oss og tenker på samme ting som oss og har samme sanser som oss.
Hans store tanker, sanser og opphøyde verden kan vi ikke nå og han kan ikke gå
ned til vår verden!
På grunn av profeten har
store tanker og sanser og på grunn av hans personlighet har kunnskap om det
skjulte, er han ikke som oss! Slik er også personligheten til den feilfrie av
hans familie.