Allahs glede og løfte

 

Det er uten tvil at når Allah gir et løfte, er den en sanne løfte. Selve Shaitan (satan) innrømmer det:

 

’’Og satan skal si når saken er avgjort: ’’Allah gav dere et sant løfte. Jeg gav dere også et løfte, men jeg svek dere. Jeg hadde ingen makt over dere. Jeg kunne bare kalle på dere, og så hørte dere på meg. Skyld ikke på meg, men skyld på dere selv. Jeg kan ikke hjelpe dere, og dere kan ikke hjelpe meg. Jeg trodde ikke at dere, tidligere satte meg på linje med Allah.’’ De urettferdig går en smertelig straff i møte.’’ Koranen: 14:22.

 

Koranen:

 

’’Allah har lovet de troende, menn og kvinner, paradisets haver, hvor bekker sildrer, og der skal de være og bli, herlige boliger i Edens haver. Og Allahs velbehag, er større enn alt. Dette er den store seier.’’ Koranen: 9:72.

 

’’Allah har lovet hyklerne, menn og kvinner, og de vantro, helvetes ild. Der skal de være og bli. Dette er passende for dem. Allahs forbannelse hviler over dem, og de har en varig straff i vente.’’ Koranen: 9:68.

 

’’Allah har kjøpt de troendes liv og eiendom mot paradisets have. De kjemper for Allahs sak, de feller eller felles. Dette er et bindende løfte for ham, i Tora, evangeliet og Koranen. Og hvem holder sin forpliktelse bedre enn Allah? Føl glede ved den handel dere har gjort! Det er den store seier!’’ Koranen: 9:111.

 

De versene som er nevnt over beviser at Allahs løfte er bindende for Ham, men hvert løfte er betinget. For eksempel, er løftet om paradiset blitt gitt til de troende menn og kvinner på basis av Allahs velbehag. Samtidig, er løftet om straff blitt gitt til hyklere og vantro på basis av Allahs vrede. Dette betyr om noen troende forandrer seg, så vil løfte om straff gjelde dem.

 

Nå har vi et spørsmål om Allahs velbehag og glede: Er det evigvarende eller omvendt?

 

La oss si at en person ved navnet Zayd er en god troende til å begynne med og Allah var tilfreds med ham. Hva om Zayd blir en synder? Utvilsomt blir Allah vrede på ham. Resultatet blir som følgende:

 

Hvis Allah sier at Han er fornøyd med Zayid betyr ikke det at Zayd har friheten til å bli en synder siden Allah er allerede fornøyd med ham. Allahs velbehag er bindet med at Zayd er en god troende og fortsetter å være det og ikke blir en synder.

 

Det følgende verset beviser det vi har nevnt:

 

’’De vil besverge dere, at dere må akseptere dem. Men om dere aksepterer dem, så vil Allah aldri akseptere ugudelige folk.’’ Koranen: 9:96.

 

’’Allah fant velbehag i de troende da de gav deg troskaps ed under treet, og Han visste hva som var i deres hjerter. Og han sendte guddommelig nærvær over dem, og gav dem seier i utsikt.’’ Koranen: 48:18.

 

Første verset viser at Allah ikke er fornøyd med ugudelige folk og det andre verset viser at Allah har funnet velbehag i de troende. Om den siste gruppen ble ugudelig, vil Allahs vrede gjelde dem. Altså, verset 48:18 beviser at Allah har funnet velbehag i de på basis av deres lydighets troskaps ed.

 

La oss se på følgende vers:

 

’’Foregangsmennene, de første av utvandrerne og hjelperne (Muhajir og Ansar), og de som fulgte dem på beste måte, med dem er Allahs tilfreds, og de er tilfredse med Ham. Han har beredt for dem paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der skal de være og bli. Det er den store seier.’’ Koranen: 9:100.

 

’’Allah sier: ’’Dette er en dag da de sannferdiges sannferdighet skal gagne dem! Dem venter paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der skal de være og bli! Allahs velbehag er med dem, og de finner behag i Ham. Dette er den store sier!’’ Koranen: 5:119.

 

Basert på hva vi har sagt ovenpå, ’’Allah er tilfreds med dem og de er tilfredse med ham,’’ i verset 9:100, er ikke en beretning om Muhajirin og Ansar, men heller en betinget beretning. Med andre ord, løftet om paradiset er blitt gitt dem basert på Allahs velbehag, den er ikke gjeldende i alle tider, men basert på omstendighetene... Dette er årsaken til at Allamah Tabata i hans tafsir av dette verset (i al-Mizan) sier at løftet om paradiset for kategoriene har blitt nevnt er basert på omfattende koransk perspektiv av ’’guddommelig velbehag.’’ Derfor er ideen om at Muhajirin og Ansar har blitt gitt løfte om paradiset uansett tro eller oppførsel ikke gjeldende.

 

Konklusjon

 

Det viser seg at Allahs løfte er en sann løfte, men basert på Allahs velbehag og vrede. Allahs velbehag og vrede er betinget. Guddommelig velbehag er ikke nødvendigvis evigvarende og kan bli omvendt til vrede om personen oppfører seg annerledes. Dette betyr at Allah kan bli vrede på samme person som han var tilfreds med, fordi oppførselen til personen har blitt forandret.