Khadija, måtte Allahs fred være med henne

 

Allahs sendebud, Profeten Muhammed, ville gifte seg med en kvinne som passet med hans egen person, som kunne hjelpe ham til å nå hans mål og som hadde sympati med ham, selv om hun måtte streve og lide. Ingen kvinne i Quraish var verdt til å utføre den viktige oppgaven andre enn Khadija bint Khowalid, den verdifulle kvinnen.

 

Det er noen hadither som nevner at Profeten Muhammed giftet seg med Khadija, mens hun ikke var jomfru og hadde to døtre som het: Zaynab og Rukaya.

 

Det finnes også andre hadither som motsier det. F. eks Al-Balsri, al-Kufi, al-Safi har fortalt at Abu Jaffar, Imam Bakir, har sagt at profeten Muhammed giftet seg med Khadija, mens hun var jomfru, og det bekreftes i boken al-Anwar og al-Bidah at Rukayia og Zaynab var døtrene til Hala, søsteren til Khadija.

 

Mange hadither nevner alderen til Khadija da hun giftet seg med Allahs sendebud. Noen hadither sier at hun var 25 år da profeten giftet seg med henne og noen andre hadither sier at hun var 28 år, mens andre hadither sier at hun var 30 år og noen andre hadither sier at hun var 45 år.

 

Men i boken Kasf al-Gumma, en biografi om Profeten Muhammed, skrevet av Abi Muhammed ibn AbdulAziz al-Janbzi al-Hanbali, står det at ibn Al-Hamad fortalte at ibn Abbas har sagt at Profeten giftet seg med Khadija da hun var 28 år og han var 25 år.

 

Etter det velsignede ekteskapet flyttet Profeten seg til Khadijas hus. Dette huset forteller oss om lidelsene Khadija måtte gjennomgikk med Profeten. Dette huset var et eksempel på det beste huset. I det huset gjorde kvinnen sin rolle og mannen sin rolle. De arbeidet sammen for å spre det Islamske budskapet.

 

Khadija var en rik kvinne. Hun ofret alle sine penger og sin rikdom for Islam. Hun hadde stor rolle i å spre det Islamske budskapet. Hennes store karakter og tro bidro til at religionen Islam spredd seg. Hun var et godt eksempel for mange muslimske kvinner. Hun forlot aldri profeten alene i hans motstand mot polyteister. Hun sto ved siden av ham og hjalp ham. På grunn av hennes kjærlighet til Islam ga hun alt til Profeten for at han kunne spre Islam. Hennes store bidrag var med på å gjøre ende på polyteisme.

 

I sanksjoneringsperioden ble hun syk. Denne sykdommen forårsaket at hun døde. Profeten kalte det året hun døde i for ’Sorg året.’