Historien til Jamkaran-moskeen i Iran

 

Den store lærde Al-Fadil al-Hassan, sønn av Muhammed, sønn av al-Hassan al-Qomi, som levde i Den Store Lærde al-Sadoks tid, fortalte i sin bok Qoms historie:

 

Denne hellige moskeen ble bygd på Imam Mehdis (Måtte Allah forhaste hans tilsynekomst) ordre. Det fortalte den lærde al-Salih al-Hassan, sønn av Mutla al-Jamkarni:

 

På aften av tirsdag, den 17. Ramadan, i år 393 etter hedsjra, var jeg hjemme og sov. Da halvparten av natten gikk forbi, hørte jeg en stemme ved døren som prøvde å vekke meg opp. Så hørte jeg en stemme som roper: ’’Stå opp og svar Imam al-Mehdi (fred være med ham). Han kaller på deg.’’

 

Da jeg sto opp og gikk ut, så jeg et folk som har merker på pannene av deres kneling og bøying for Allah, og de så veldig anstendige ut. Jeg hilste på dem. De hilste tilbake. De tok meg til moskeens plass. Det jordstykket vi dro til var dyrket og var imot østsiden til landsbyen. Vi (i byen) trodde at dette jordstykket tilhørte al-Hassan sønn av Muslim, som mange ganger var til stede ved dette stedet, som var imellom Jamkran og Qom-byen.

 

Da jeg kom til dette stedet så jeg Imam Mehdi (måtte mitt liv være ofre for ham). Han så ut som en mann i 33 alderen. Hele plassen var fylt av lyset til hans ansikt og han var som fullmånen i natten. Han satt på en areka (areka= noe som ligner på stol) og lente seg, og ved ham satt en gammel mann og i hans hånd var det en bok han leste i fra for ham. Det var også rundt ham mer enn 60 tusen mann som ba i dette hellige stedet. Noen hadde på seg hvite klær og andre hadde på seg grønne. Som om jeg var i et av Fardos- paradisets hager. Jeg ble fylt av barmhjertig lys og inn i meg ble jeg fylt med en duft, som jeg trodde var fra himmelriket. Jeg nærmet meg og hilste på dem.

 

Denne gamle mannen var al-Kidhir (fred være med ham), Moses’ venn. Han svarte tilbake på min hilsen smilende. Da talte imamen (fred være med ham) til meg, og han kjente hva mitt navn var. Han sa:

 

’’Vit, al-Hassan sønn av Multa, at dette jordstykket vi er i nå, er et jordstykke, som Allah har utvalgt fremfor andre jordsstykker. Han har gitt det ære og heder. Vi vil at en moske skal bygges her. Gå til Sayid Abi al-Hassan og si til ham at han skal komme og ta med seg al-Hassan bin Muslim, som har berøvet dette landsstykket på urettferdig vis.’’

 

Når han kommer, si til ham: ’’For lenge siden har du begynt med å bygge på dette jordstykket, som du har berøvet på urettferdig vis. Du har dyrket dette jordstykket i fem år, og til denne tiden dyrker du og bygger du på dette landsstykke. Du har vært ulydig mot din Herre og du har berøvet din Imam hans rett, ved å ta dette jordstykket i tilegg til dine andre jordstykker. Allah i gjengjeld lot to ungdommer av dine barn dø, men du våknet ikke opp fra din søvn. Nå kan du ikke lenger overse denne saken. Du må fra denne tiden av levere dette jordsstykket til folket, så de kan bygge en moske over dette jordstykket. Du må også gi tilbake hva du tjente av dette jordsstykket, for å bruke det til å bygge moskeen. Om du ikke gjør det, så vil Allahs ulykke, som du ikke forventer, ramme deg.’’

 

Da sa jeg: ’’Jeg hører på deg og adlyder deg, min mester og herre.’’

 

Da sa han (fred være med ham): ’’La Sayyid Abi al-Hassan være en vokter over moskeens byggemestere. Å si til ham at han skal ta i fra denne mannen det han tjente av dette jordsstykket i de tidligere årene, og gi det han tjente av dette jordsstykket til de som skal bygge denne moskeen… Si til folk at de ikke skal nøle med å være i denne hellige moskeen, som vil bli bygd over dette jordstykket, og besøke den.’’

 

Jeg sa: ’’Min mester, jeg vil ha et tegn. Folket vil ikke høre på meg om jeg har intet tegn eller et bevis. De vil ikke tro på det jeg sier til dem.’’

 

Da sa han (fred være med ham) til meg: ’’Vi skal gjøre moskeen til et tegn og vi skal gjøre deg til et tegn, så gå og informer de andre om denne meldingen.’’

 

Da sto jeg opp og ville si farvel. Jeg gikk et stykke, men han stoppet meg og ba meg komme tilbake. Han sa til meg:

 

’’I hjorden til Jaf’far al-Kasani geteren finnes det en geit. Du skal kjøpe denne geiten. Ta den til dette hellige jordsstykket og slakt den neste morgen. Gi dens kjøtt på onsdag, i den 18. ramadan, til de syke og de som er i stor nød. Allah skal helbrede dem alle. Geiten er både hvit og svart og har mye hår. Den har syv tegn: tre av tegnene er ved den ene siden av hans kropp og fire er i den andre siden på dens kropp, som er svart og hvit som dirhemer.’’

 

Han så på de som var rundt ham med et vennlig blikk. Noen av dem sto, og andre bøyde seg for Allah. Han bøyde sitt hode, og deretter så på meg og sa:

 

Vær i dette stedet syv dager. Be her fire ruka’a (kommer av ordet rukoo som betyr å bøye seg, det betyr bøy deg fire ganger i bønnen). To ruka’a hilsen på denne hellige moskeen. Du leser i hver ruka’a åpnings (fatih) verset engang og enhetsbekjennelses (Iklas) verset syv ganger. Du priser Allah når du bøyer deg halvt og når du bøyer deg helt ned syv ganger. De andre to ruka’a ber du som gave til Imam al-Mehdi. Du leser i den første ruka’a åpnings verset engang og du leser verset iklas engang. Du priser Allah når du bøyer deg halvt for Ham og når du bøyer deg helt ned syv ganger. Slik gjør du også i den andre ruka’a.

 

Når du er ferdig med å be, bekjenner du Allahs enhet en gang og priser Allah slik som al-Zahra (fred være med henne) pleide å gjøre. Når du er ferdig med dette også, bøyer du deg for Allah og sier hundre ganger ’salat’ Allahs velsignelse være med Muhammed og hans familie.

 

Deretter sa han:

 

’’Du ber slik når du er i denne moskeen og alle andre må be slik når de er i denne moskeen. Den som ber på denne måten, i denne moskeen, får like lønn av Allah som den som ba i Den Hellige Moskeen i Mekka.’’

 

Etter å ha gjort wudu (bønnvask) og forrettet bønn, vendte jeg meg hjem og tenkte om natten, inntil morgen kom til syne. Da ba jeg den obligatoriske bønnen. Jeg gikk til Ali ibn Al-Mundir, en slektning av meg, og jeg fortalte han hele historien.

 

Han ble med meg til dette hellige jordsstykket som de, mennene tok meg til i går. Da vi kom til stede jeg og min slektning fant vi lenker og pyramider i alle sider av dette hellige jordsstykket. Da sa jeg: ’’Jeg sverger ved Allah! Av de tegn som Imamen (Måtte min sjel være ofre for ham) forutsa skulle skje, er at jeg skulle finne lenker og pyramider her.’’

 

Så gikk vi til Sayid al-Sharif Abi al-Hassan al-Riza – han er blant de mest gudfryktige av rettvitenskapsmenn og han bosatte seg i Qom-byen- . Da vi kom til døren av hans hus, ble vi møtt av hans tjener, og han spurte meg: ’’Er du fra Jamkaran?’’

 

Jeg svarte: ’’Ja!’’

Han sa: ’’Velkommen! Al-Sayid Abi al-Hassan venter på deg fra morgen av!’’

 

Da gikk jeg inn hos ham og hilste på ham. Han svarte tilbake og var vennlig imot meg. Han ga meg plass i hans hus. Han sa til meg før jeg sa noe: ’’Hassan sønn av Multa. Jeg sov. Jeg så en person i min drøm. Han sa til meg: ’’I etter middagstid kommer det en mann fra Jamkaran til ditt hus, som heter Hassan sønn av Multa. Du må tro på det han sier og stole på hans ord. Det han sier er det samme som det vi sier. Ikke nekt det han sier til deg.’’ Derfor sto jeg opp og ventet på deg til denne tiden.’’

 

Da fortalte jeg ham hva som skjedde detaljert. Han ba noen om å få ordnet opp hestene, slik at vi kunne ri på dem. Vi ridde med hestene sammen med ham og noen av hans venner. Mens vi nærmet oss landsbyen, så vi Jaf’far gjeteren. Han passet på hans hjord. Da gikk jeg sammen med hans flokk og undersøkte hans hjord. Jeg fant geiten som Imamen fortalte meg om i den siste rekken av dyreflokken. Da gikk jeg til den og ville kjøpe den fra gjeteren. Gjeteren sa: ’’Geiten er ikke av min flokk. Jeg har ikke sett den før. Hver gang jeg vil holde den, så er det vanskelig for meg. Her, dere kan ta den. Geiten er deres.’’

 

Da tok vi med oss geiten til den hellige moskeen. Vi slaktet den på onsdag og ga dens kjøtt, slik Imamen beordret oss, til de syke. Alle ble friske igjen, takket være Allah.

 

Så kom al-Sayid Abi al-Hassan al-Reza al-Qomi med Jamkarans folk og med dem al-Hassan sønn av Muslim. Han ga dem tilbake det han tjente av dette hellige jordsstykket… Så begynte folket med å bygge moskeen. Det var ikke lenge før folket var ferdige med å bygge taket til moskeen av trær. De begynte å komme til den, be i den og søke deres ønsker oppfylt i den.

 

Al-Sayyid Abi al-Hassan tok lenkene og pyramidene til hans hus. Folket pleide å komme til hans hus og søke helbredelse fra Allah.

 

Denne nyheten ble kjent. Mange begynte å fortelle om den. Mange mennesker søkte helbredelse i denne hellige moskeen, og Allah helbredet dem, med hjelp av Imam al-Mehdi.