Imam Al-Kadum

 

Imam Musa bin Ja’far al-Sadik bin Muhamed al-Baqir bin Ali Zain al-Abideen bin Hussein bin Ali bin Abi Talib (Allahs fred være med dem alle) er sønn av Profetens ahlulbayt og en mann som ble født innom en familie som var kjent med ære. Hans far, Imam Ja’far al-Sadik (fred være med ham), var imamen av muslimer.

 

Imam Musa al-Kadum (fred være med ham) arvet hans fars imamae (lederskapet, det utvalgte embete). Han er den syvende imamen av de tolv imamene, ifølge tolver - skolen. Hans mor, Hamidah, var en befridd slavinne, som kom fra Andalus. Det er hadither som forteller oss at hun var en Berber og det er også andre hadither som forteller oss at hun var en romer. Hennes kallenavn var Luluah (Luluah betyr perle). Imam Muhammed al-Bakir kjøpte henne og ga henne som gave for sin sønn Al-Sadik som giftet seg med henne. Hun fødte Imam Musa bin Ja’far al-Kadum (fred være med ham).

 

Imam Musa bin Ja’far (fred være med ham) ble født i løpet av Umayyad-kalifatets tid, under tyrannen Abdul-Malik bin Marwans regjeringstid, ved al-Abwa, hvor moren av Den Gavmilde Profeten (Allahs fred og velsignelse være med ham og hans familie), Aminah, datteren av Wahab, hadde død og vært gravlagt.

 

På søndag, den syvende Safar, 128 hedsjra, den lille Musa åpnet hans øyner. Den gode nyheten om hans fødsel ble fortalt til hans far, mens han hadde lunsj med en gruppe av hans venner. Glad og full av faderlig kjærlighet gikk han hastig ut for å se sin nyfødte sønn.

Han møtte ham med disse ordene: ’’Jeg hadde ønsket at jeg hadde ingen sønner andre enn ham, så ingen (andre enn ham) kan ta del i min kjærlighet for ham.’’

 

Imam Al-Kadum (fred være med ham) fikk sin utdanning fra hans fars skole. Han arvet hans fars kunnskap, oppførsel og moral.

 

Imam Al-Kadum fikk mange kallenavn på grunn av hans store status blant mennesker. Han ble kalt for Al-Abd al-Salih (Al-Abd al-Salih betyr den rettferdige tjener) på grunn av hans perfekte karakter og oppførsel. Han ble også kalt for Al-Kadum (al-Kadum betyr han som holder sitt sinne i tømme) fordi han gjorde godt mot de som gjorde ham vondt. Han ble også kalt for Abul –Hassan al-Awwal (Den første Hassans far) og Abu Ibrahim (Ibrahims far).

 

Han levde 20 år eller 19 år i følge andre versjoner under hans fars levetid, men han var muslimenes imam i 35 år etter hans far.

 

Hans sønner og døtre var tallrike. Hans sønner var

 

1.   Ali al-Ridha

2.   Ibrahim

3.   Al-Abbas

4.   Al-Qasim

5.   Isma’il

6.   Haroon

7.   Al-Hassan

8.   Ahmad

9.   Muhammed

10.                    Hamzah

11.                    Abdullah

12.                    Ishak

13.                    Ubaydullah

14.                    Zayd

15.                    Al-Fadhi

16.                    Sulayman

 

Hans døtre var:

 

1.   Fatima al-Kubra (al-Kubra betyr den eldste)

2.   Fatima al-Sughra (Al-Sughra betyr den yngste)

3.   Rukayyah

4.   Hakimah

5.   Umm-Abiha

6.   Rukaayyah al-Sughra

7.   Kaltham

8.   Umm Ja’far

9.   Lubabah

10.                    Zainab

11.                    Khadijah

12.                    Aliyyah

13.                    Aminah

14.                    Hassnah

15.                    Burayhah

16.                    A’ishah

17.                    Umm Salamah

18.                    Maymoonah

19.                    Umm Kulthoom

 

’’Mansoor bin Hazim gikk for å se etter Imam Abu-Abdullah (Imam Sadik) og spørre ham om imamen som skal være etter ham. ’’Måtte min far og mor være ditt ofre,’’ sa han, ’’alle sjeler skal sikkert smake døden. Hvis det er således, hvem skal da være din etterfølger?’’ Imamen sa: ’’Han der er deres leder, Abul Hassan Musa.’’ Så la han sine hender på skuldrene hans… Musa var på denne tiden fem år gammel.’’

 

Yazid bin Saleeet al-Zaydi reporterte: ’’På veien vår til Mekka, vi, en gruppe av de som reiste, møtte Abu-Abdullah (fred være med ham). ’’Måtte min far og mor være ditt ofre,’’ sa jeg til ham. ’’Du er den rene Imamen. Og ingen kan unngå døden. Så fortell meg en ting som jeg kan fortelle videre til sønner og slektninger.’’ ’’Ja,’’ svarte han, ’’dette er mine sønner, og han der er deres mester.’’ Og han pekte på Musa, hans sønn.’’

 

Haroon al-Rashedi stå ved Profetens grav, da Imam Musa bin Jaf’far var til stede. Den tyranniske vollherskeren Haroon al-Rashedi ropte med en høy stemme: ’’Fred være med deg, min fetter.’’ Da nærmet Imam Musa bin Ja’far seg til profetens grav, og sa: ’’Fred være med deg, min (for) far.’’ Da sa Haroon al-Rashedi: ’’Er det bare på grunn av dette du er arrogant, Abul al-Hassan,’’ og Haroon kastet ham i fengslet.

 

Haroon Al-Reshedi var redd, fordi Imam Musa bin Ja’far hadde en stor religiøs, sosial og intellektuell posisjon og innflytelse. Folkets hjerter vendte seg til Imam al-Kadum (fred være med ham). Folket elsket Ahlulbayt (fred være med dem). Ingen muslim kunne si at han visste ikke noe om dem. Mennesker respekterte dem. Og ingen kunne overse deres store posisjon og ære, og deres store status i Allahs sendebuds øyner. På grunn av dette, så bestemte Haroon seg for å forgifte Imamen. Imam Musa bin Ja’far fikk giften via maten han fikk fra Haroons medhjelpere. Imam Musa bin Ja’far ble martyr i 25. Rajab i 183 hedsjra. Han ble gravlagt i Baghdad.