I Allahs navn, Den Barmhjertige, Den Nåderike

Vi har gitt deg Kawthar!

Så be til Din Herre og gi offer.

Dine fiender vil være abtar (uten etterkommere).

Dette helliget verset ble åpenbart til profeten (måtte Allahs velsignelse være over han og hans familie) da Quraishs folk (spesielt Omar bin Aas og Hakim bin Aas) fornærmet Profeten og kalte ham Abtar (det betyr et dyr hvis hal er hogd av, de mente med dette at Profeten ikke hadde noen som kunne arve ham etter hans død, han hadde ingen etterkommere), fordi ingen av hans sønner overlevde. Ved denne tiden hadde Khadija født en sønn, kalt Tahir, som hadde død. Alle barna til profeten døde i en veldig ung alder, unntatt Fatima (fred være med ham). For å trøste Profeten, ble dette verset åpenbart til ham. Det står også for strømmen i paradiset, kalt Kawthar.

I dette ovennevnte verset, er Fatima referert til som Kawthar (kilden i Paradiset).

Engang var Profeten (måtte Allahs velsignelse og fred være over han og hans familie) i grotten Hira hvor han pleide å be, meditere og motta instruksjoner fra sin Herre. Engelen Gabriel viste seg for Profeten og ga han noen frukt fra paradiset. Han sa til ham: ’’Din skaper har sendt deg disse fruktene for å spise dem og beordrer deg å gå tilbake til ditt hus og være med din hustru. Så vil din hustru bli svangert med et barn som vil være kilden til din familie. Barnet skal hete Fatima.’’

Profeten adlød ordrene til sin Herre og Fatima ble født. Og Profeten har blitt sitert gjentatte ganger for å ha sagt: ’’Når jeg lengter etter paradiset, så lukter jeg Fatimas duft. Hun er skapt av paradiset.’’ Profeten (måtte Allahs velsignelse og fred være over han og hans familie) hadde en stor respekt for sin datter, så mye at hver gang hun gikk inn i rommet, pleide han å avbryte alt han gjorde, stå opp, hilse på henne og sitte ved siden av henne. Han elsket og respekterte henne så mye at han ga henne tittelen ’’Ummi Abuha’’ (moren til hennes far). Det er virkelig et mirakel at folket som kalte profeten ’’abtal’’ ble utryddet fra jordens åsyn, mens det er umulig å telle antallet på etterkommerne (sadatene) til profeten.

Hun var tålmodig. Hennes tålmodighet var uten grenser. Hun vokste opp i denne tiden da hennes far levde den vanskeligste perioden av sitt liv. Hun levde for å være vitne til at den enorme rikdommen til hennes mor Khadija (fred være med henne) ble delt blant de fattige og nødige uten diskriminering (det vil si tiggere fra alle steder og gater pleide å komme til deres hus for mat og beskyttelse, uansett hudfarge, rase eller tro). De gjennomgikk de mest ekstreme tidene, så mye at Khadija (fred være med ham) som pleide å være den rikeste av Arabia (prinsessen til Arabia, fordi hun hadde så mye rikdom) endte opp med å sove på en strå matte, på gulvet. Og klærne hun hadde på hennes rygg var det eneste av hennes eiendommer hun ble forlatt med da hun døde.

Hun var modig. Hennes modighet var et eksempel for alle, menn og kvinner. I løpet av kampene ført av Kufar (vantro) imot hennes far og Islam, var hun alltid tilstede, ved hans side, pleiet ham og de sårede soldatene.

I kampen Uhud, hvor muslimenes hær led det største tapet fordi soldatene forlot stedet og sviktet Profeten ved begynnelsen av kampen, var hun den eneste kvinnen som stå ved siden av hennes far som hadde blitt alvorlig skadd av fienden.

Hun hadde kunnskapen til Hal Lil Beit. Hennes far var byen til kunnskap og hennes ektemann var dens port. Fatima (fred være med henne) levde sitt korte liv omgitt av denne ’’kunnskapen’’. I løpet av hennes tvist med Abu Bakr, motsa hun hans påstand med argumenter ved å sitere til Koranen. Hele talen til Abu Bakr var å resitere vers fra Koranen og forklare ham når de var åpenbart til hennes far, hvorfor de ble åpenbart til hennes far og hva som menes med dem! Og på denne tiden hun gjorde det var hun kun 18 år gammel. Da hennes mor døde, var Fatima ca. syv år gammel. Lik alle Masomeen, feilfrie, mottok hun ikke en formel eller uformell utdanning. Fatima pleide å holde Koranske undervisningstimer og foredrag for kvinner. Hun underviste dem om hvordan man skal lese den, og hva som menes med den osv.

I hennes tale til Abu Bakr, begynte hun med å prise og å takke Herren, så vitnet hun om enheten til Allah, hun sa shahada: ’’Jeg vitner at det er ingen gud unntatt Allah og jeg vitner at min far Muhammed er Hans slave og Sendebud og jeg vitner at jeg er hans datter Fatima.’’ Hun identifiserte seg selv for tilskuerne før hun begynte sin tale med Abu Bakr! Da folket visste hvem hun var, var det intet tilfluktssted for Abu Bakr. Han lot henne snakke. Hun konkluderte med å forbanne ham og alle de som hadde vendte seg vekk fra Allahs religion og budskap.

Hun var rettferdigheten i seg selv. Hun lærte sine barn å være rettferdige og hun praktiserte det hun preket. Hun hadde en tjenestepike kalt Fiddha. Fatima vekslet husarbeidet med henne. En dag pleide Fiddha å gjøre husarbeid mens Fatima kokte og passet på barna, og den andre dagen kokte og passet Fiddha på barna, mens Fatima gjorde husarbeidet (husk at i disse dagene var det ingen støvsuger og vaske maskin osv). Alt ble gjort med hånda hver dag.

Hun var gavmild. Hennes gavmildhet var uten grense! En dag kom en tigger og banket på hennes dør. Han ønsket å ha noe mat for seg selv og sin familie. Hun ga ham måltidet hun hadde forberedt for hennes familie. På denne dagen, fastet hun, Imam Ali og deres barn al-Hassan og al-Hussein, selv om det ikke var Ramadan. Men de hadde bestemt å faste for tre dager. Så de hadde ingen mat for å spise denne natten.

Den neste dagen, skjedde en lignende ting og Fatima ga dem måltidet hun hadde forberedt for sin familie. Dette hindret dem ikke fra å faste den tredje dagen. På den tredje dagen, skjedde samme ting om igjen og igjen ga Fatima bort måltidet!

På hennes bryllupsdag kjøpte hennes far for henne en ny klesdrakt for å ha på seg under hennes bryllup. Da tiden for bryllupet inntraff, ba Profeten henne om å ta på seg bryllupsklærne. Hun svarte: ’’Jeg har på meg den.’’ Profeten så på henne og sa: ’’Men det er ikke klesdrakten jeg kjøpte for deg. Dette er en gammel klesdrakt og du har hatt den på deg for en lang tid. Hvor er klesdrakten jeg kjøpte for deg?’’ Hun svarte: ’’Har ikke Profeten lært meg at når jeg gir veldedighet så skal jeg gi ting som er dyrebare for meg og ikke ting jeg ikke lenger trenger eller ønsker?’’ Profeten sa: ’’Ja, det er riktig.’’ Hun sa: ’’Jeg ga den bort denne ettermiddagen til en fattig kvinne som kom og tigget om klær.’’ Profeten var dypt rørt og sa til henne: ’’Gå tilbake til ditt rom og du vil finne en annen klesdrakt. Denne klesdrakten er sendt til deg fra Allah (swt).’’ Hun gikk til sitt rom og fant en klesdrakt glitret med dyrebare stein og diamanter.

I en annen anledning var Profeten og noen av hans følgesvenner i Moskeen da en mann kom for å spørre om veldedighet. Han hadde ingen penger for å kjøpe mat for hans barn. Ingen syntes å ha med seg penger (eller ingen ønsket å dele med andre). Profeten ba mannen om å gå til Fatimas hus, og spørre henne om noe. Mannen gikk og banket på døren. Fatima svarte og mannen spurte om veldedighet. Alt det Fatima hadde var en kjede lagd av perler. Hun ga det til mannen. Mannen gikk tilbake til moskeen og fortalte Profeten om det som hadde hendt og spurte om noen kunne kjøpe kjeden fra ham så han kunne kjøpe mat for sin familie. Ammar ibn Yassir (en av de sannferdige følgesvennene til Profeten) hadde i mellomtiden ankommet moskeen og hørte om historien. Han kjøpte kjeden fra mannen, ga det til sin slave, og ba om å ta det tilbake til Fatima og han også var en gave fra Fatima. Han gjorde etter ordrene. Fatima sa til ham: ’’Jeg befrier deg, du er fri.’’ Slaven så på himmelen og priset Herren ved å si: ’’Du er virkelig Nåderike! Du har tilfredstilt en sulten mann, du har befridd en slave og du har gitt tilbake kjeden til dens eier, alt dette i noen få minutter.’’ Hun var Sayyedat Nisa al-Alameen (mesterinnen til all verdens kvinner).

I hadith al-Kisa (beretningen om kåpen) da Gud ønsket å rense profeten og hans husfolk, spurte Gabriel Allah om hvem som var under kåpen. Allah svarte: ’’Fatima, hennes far, hennes husfolk og hennes barn!’’ Han sa ikke: ’’Mitt sendebud og hans familie.’’ Han sa: ’’Fatima og hennes familie!’’ Også i Karbala, ble Hur (lederen av Yazids bevæpnet hærer) spurt av sine følgesvenner om hvorfor han så så veldig bekymret ut. Han sa at det som var gjort var feil, de hadde stoppet mat og vann fra å komme til Imam Hussein og hans parti på Yazids ordre. De gjorde det imot Hussein sønn av Fatima! Derfor så sluttet al-Hur seg til Imam Husseins leir og ble martyr under kampen da han bekjempet hans tidligere soldater i Yazids hær.

Hennes iman (tro) hadde ingen grense. En gang kom en blind mann for å se Profeten (måtte Allahs velsignelse være over han og hans familie). Fatima (fred være med ham) dekket seg selv før døra ble åpnet og han fikk lov til å komme inn. Da den blinde mannen forlot stedet, spurte Profeten henne om hvorfor hun dekket seg selv, selv om hun vet at mannen var blind. Fatima svarte: ’’Det er riktig at han ikke kan se meg med sine øyner, men han kan fremdeles se meg (sanse meg) med hans andre sanser.’’ Det har blitt vitenskapelig bevist at hvis vi taper funksjonen av en av de fem sansene vil de andre fungere enda bedre (de vil bli skarpere). Så det Fatima sa, med andre ord, er at han kan fremdeles føle og sanse hennes tilstedeværelse igjennom sine andre sanser, derfor måtte hun dekke seg til.

På hennes dødsleie, lærte hun Zainab (som bare var fire år gammel) om å passe på hennes eldre brødre (Imam al-Hassan og al-Hussein) og være en mor for dem. Hun ba henne om å være med Imam Hussein i Karbala.

Hun ba Amir al-Muminin om å gifte seg med hennes kusine Imama. Hun fortalte ham: ’’Etter at jeg dør må du gifte deg med min kusine fordi vår sønn Hussein er veldig glad i henne. Hun er den eneste han er veldig glad i. Du vet hvor følsom han er og jeg er bekymret for ham.’’ Imam Hussein var veldig tilknyttet hans mor og da hun døde var han ca. 6 år gammel. Han ville ikke ha akseptert at noen andre kom og tok hennes plass.

De mest aksepterte hadithene forteller at hun hadde blitt slått av Umar ibnil Khattab og most mellom døren og veggen, hennes ribbein ble såret. Det er viktig å nevne en av hadithene til Profeten i denne sammenhengen: ’’Hver gang han besøkte sin datter banket han på hennes dør og sa: ’’As-salam Alaykum ya Ahel baity (fred være med ham, mitt husfolk).’’ Han gjentok dette tre ganger og hvis ingen svarte ham gikk han av gårde. Han forsøkte ikke å åpne døren eller gå inn i huset til hans datter! Men Umar presset henne på døren, selv om han visste at hun var bak den fordi hun hadde snakket med ham. Hun ble knivstukket i hennes mage. Hun var gravid på denne tiden. Hun mistet sitt ufødte barn og etter noen få dager døde hun. Etter å ha tatt avskjed med sin familie, ba hun dem om å la henne være alene for at hun skal forrette hennes bønn. Da Imam Ali kom til hennes soverom etter en stund senere, fant han henne fremdeles på gulvet, i sajda posisjon som vi pleier å gjøre under vår bønn. Den samme posisjonen var Imam Ali (fred være med ham) funnet i da han ble myrdet

Som hennes far og som hennes ektemann og barn etter henne, husket alltid Fatima å gjøre sine plikter overfor hennes skaper. Til de siste minuttene i hennes liv, ba hun til Allah.

Hun hadde beordret Imam Ali å begrave henne hemmelig. Profeten hadde sagt: ’’Den som deltar i Fatimas begravelse vil ende opp i paradiset.’’ Hun ville ikke at Abu Bakr og Umar og alle de som splittet Islam og de som var tause i løpet av tre måneder etter Profetens død skulle delta i hennes begravelsesseremoni. Hun var sint på dem og hun ønsket ikke å belønne dem med paradiset. De hadde vært ulydige overfor Allahs befalinger, de hadde forfalsket utsagnene til hennes far Profeten, de hadde stjålet hennes eiendom og berøvet henne og hennes familie deres rettigheter.

Imam Ali gjorde etter hennes testament. Han begravde henne i natten og bare hans barn var med ham. Neste dag, Abu Bakr, ledet av Umar og fulgt av en hær kom til Imam Ali og ba ham om å fortelle dem hvor hennes gravplass var, så de kunne gå der og forrette ’’salaat al-mayit’’ (bønnen for de avdøde) til ære for henne. De var hyklere. Først drepte de henne og så ville de delta i hennes begravelsesseremoni.

Imam Ali (fred være med ham) fortalte dem at det ikke var nødvendig og at han hadde allerede gjort alle de obligatoriske ritualene, som han gjorde da Profeten døde. Men de brydde seg ikke om det. De holdte fast ved sitt krav og insisterte så mye at Imam Ali tok dem med til en kirkegård hvor det var fire graver, og ikke en. De spurte om hvilken av dem var hennes, og Imam Ali sa at han ikke kan huske det fordi han begravde Fatima om natten, det var mørkt osv… Umar (grunnen til alle muslimenes problemer i dag) presset Abu Bakr til å gi ham anledningen til å grave opp alle gravene for å finne hvilken av dem tilhørte Fatima, så de kunne selv gjøre ritualene til begravelsesseremonien og forette bønnene.

Imam Ali var dypt sørgende av de tidligere hendelsene som hadde funnet sted. Han husket også at Profeten hadde død for tre måneder tidligere. Hans kalifat og Fadak ble berøvet, og tilslutt ble hans mest elskede hustru med hennes ufødte barn skadd og drept. Det var tungvint for hans hjerte. Imam Ali kunne ikke lenger holde sitt sinne tilbake. Han trakk ut sitt sverd og sa: ’’Jeg sverger ved Allah som skapte himlene og jorden og alle ting mellom dem. Fatimas grav vil ikke bli vanhelliget av umoralske mennesker som dere. Jeg vil forhaste deres reise til helvete hvis dere våger å nærme dere eller røre hennes grav!’’ Den første som gikk tilbake var ’’Farouk’’ Umar. Han skjulte seg bak Abu Bakr! Ingen våget å nærme seg. Alle fulgte deres ledere og forlot stedet. Og til denne dagen er Fatimas grave skjult. Ingen vet hvor hennes grav er, unntatt Ahlulbayt.

Da Imam Mahdi Ajjal Allah farajoo (måtte Allah forhaste hans tilsynekomst) kommer til syne og etter å ha befridd verden fra undertrykkelse og urettferdighet, vil han ta de troende til hennes grav. Der vil han lede bønnen med Profeten Jesus bak ham.

Jeg ber til Allah om å vise oss nåde, tilgi våre synder og gi oss anledningen til å være blant de troende!