Hver dag er Ashura og hvert land er Karbala

Hva er Ashura?

I måneden Muharram år 61 E.H (ca. 20. oktober år 680) hendte en begivenhet i Irak på et sted kalt Karbala ved bredden av floden Eufrat. Utifra et historisk perspektiv var hendelsen den gang ubetydelig. En stor hær, som var mobilisert av Umayyad regimet, beleiret en gruppe besteånde av mindre enn hundre personer, og ville presse dem til å avgi troskapsløfte til den daværende kalif, for å underkaste dem hans autoritet. Den lille gruppen gjorde motstand og en hard kamp ble utkjempet, som resulterte i at de alle ble slått ihjel.

På det tidspunktet forekom det som om at denne kamp ville - som hundrevis av lignende hendelser - bli nedskrevet i historien og med tiden glemt.

Men hendelsen som inntraff den 10. Muharram i Karbala vil umiddelbart fortsette med å bli et eksempel og en inspirasjon for fremtidige generasjoner.

Hvem er Hussein?

Lederen av denne gruppe, som led martyrdøden, var Hussein sønn av Ali og barnebarnet til den hellige Profeten.

Hvem var Hussein? Han var Fatimas sønn, som den hellige profeten hadde omtalt på følgende vis:

''Hussein er fra meg og jeg er fra Hussein. Måtte Allah elske enhver som elsker Hussein.''(Kilder: Ibn Majah: Sunan, Hadith 144)

Hussein (fred være med ham) ble leder av den hellige Profetens husfolk, Ahlulbayt, da hans bror Hassan i år 50 E.H døde.

Han respekterte fredsavtalen underskrevet av Hassan og Muawiya. Han foretok ingen form for aktivitet, som ville true den politiske status. Han fortsatte istedenfor med å beskytte folks religiøse behov, og var kjent for sin viten, fromhet og gavmildhet.

På den andre siden har vi Yazid, hvis far (Muawiya) og bestefar (Abu Sufyan - Profetens erkefiende) alltid har forsøkt å sabotere profetens misjon, og som viste sitt sanne ansikt ved en uttalelse i et dikt:

''Bani Hasim har gjort et skuespill for derved å oppnå kongerike. Det er ingen åpenbaring som er åpenbart av Allah.''(Kilder: Ibn Jarir: Tarihu'l Umam wa'l Muluk, vol. 13, p. 2174)

Masudi skriver, at Yazid var en person som søkte nytelse, og utfoldet seg i vin drikning og lekte med kjæledyr. Det er absolutt ikke overraskende at Husseins reaksjon på Yazids guvernør - da han av guvernøren ble bedt om å avgi troskapsløfte- var følgende:

Vi er Profetens husfolk, budskapets kilde, stedet hvor englene nedstiger, gjennom oss har Allah påbegynt overøsningen av sin nåde og igjennom oss har han fullkommengjort sin nåde, men Yazdi derimot er et syndig mennske, en dranker, en morder som har tatt uskyldige menneskers liv, og som åpenlyst hengir seg til syndige gjerninger. En person som meg kan aldri avgi troskapsløfte til en person som ham...'' (Kilder: Sayyid ibn Ta'us: Maktalu'l Husain, pp. 10-11)

Husseins revolusjon var en islamsk bevegelse ledet av en av Islams største ledere. Islams prinsipper og lover krevde at Hussein advarte ummahen om den kritiske situasjonen den befant seg i, og å gjøre motstand mot den avvikende herskeren. Dette understreket Hussain, da han forlot Medina for siste gang:

''Jeg gjør ikke motstand (mot Yazid) som en uforskammet og arrogant person, en urostifter eller tryann. Jeg gjør motstand (mot Yazid), for jeg vil reformere min bestefars ummah. Jeg ønsker å oppfordre til det gode og å bekjempe det onde.''

Hussein ble drept på slagmarken mens han utførte sajdah (midt i bønn). På Karbalas sletter ble hans hode skilt fra hans kropp. Hodet ble dernest hengt på et spydd, deretter ble det paradert gjennom byer og landsbyer, inntil det ble brakt til Damaskus.

Hvorfor huske Ashura?

Hvorfor blir Hussain betraktet som ''martyrenes fyrste''? Fordi han ikke var en ambisiøs herskers offer. Karbala tragedien var en kriminell og forferdelig handling, når den blir tillagt morderne. Når den blir tillagt Hussein selv, representerer den en bevist konfrontasjon og en modig motstand for en hellig sak. For hele nasjonen var det mislykket å ta kampen opp imot Yazid. De var bukket under for hans vilje, og å vende seg tilbake til før-islamske skikker var stigende.

Passivitet av Hussein i denne situasjonen ville ha betydd enden på Islam som vi kjenner den. Hussein påtok seg derfor ansvaret for hele nasjonen. Den største tragedie var at menneske, som forsvarte en så nobel sak - å forsvare Islam- ble nedslaktet på en så brutal måte.

Minnet av Ashura på den 10. Muharram hvert år, minner oss om Profetens families ofringer. Dessuten gjør dette minnet oss mer beviste om de mennesker, som dengang prøvde å tilintetgjøre Islam, Profetens familie, og alt hva de stod for, . Dette minnet får oss til å tenke på fortiden i forhold til nåtiden.