Imam Alis martyrium

Imam Ali var alltid tålmodig. Han kjempet ved siden av Rassol Allah/Allahs sendebud. Han ville gi sitt liv ofre for Allahs sendebud, da han sov istedenfor for ham i hans seng.

Imam Ali kjempet mot vantro-folk og avgudsdyrkere-folk, som kjempet imot Allahs sendebud.

Ali kriget ikke imot noen, uten at seieren var i hans hender. Han seiret alltid. Allahs sendebud roset Ali i mange anledninger. Han kalte ham for ''Den andre Aron'', og ''min bror både i denne verden og heretter,'' og, ''mitt eget blod og kjøtt,'' og, ''jeg og Ali er av samme tre, og alle mennesker er av forskjellige trær,'' og ''jeg er kunnskaps byen og Ali er dens port,'' og ''Ali er lik kabba, i Mekka.''

Profeten plasserte ham i Arons' stilling. Han var veldig nær Profeten. Profeten ga ham det Islamske banneret. Allah åpnet med hans hender Khabar-porten. Allah drepte igjennom Ali Profetens erkefiender. Profeten var veldig glad i Ali og overså de som såret Ali.

Ali kjempet i Ohd som en modig løve. Han fikk 70 sverdslag, men til og med dette hjalp ikke fiendene med å beseire ham. Han kjempet og var tålmodig. Gabriel ropte fra himmelen: ''Det er ingen ung - mann som Ali og det er intet sverd som Dhul-fikar.'' Gabriel ga Profeten sverdet Dhul-Fikar. Profeten ga videre sverdet til Ali.

Ali kjempet videre og beskyttet Profeten. Han lot ikke sverdeslagene treffe Profeten. Han stå foran ham, mens hans kropp mottok sverdeslagene av fiendene til Profeten.

Fiendene ble beseiret av Ali. Sverdeslagene hjalp ikke med å svekke Alis modighet. Profeten sa til Ali: ''Ali, angrip dem, så de ikke tror at vi er svake!'' Da hørte Ali Profetens ord og gjorde som Profeten ba ham. Ali skremte avgudsdyrkere bort. Ali ga ikke opp. Han så til venstre og høyre, ridde til venstre og høyre. Han var sprek. Slå Profetens fiender med sverdet. Han lot ikke rekke fra venstre og heller ikke fra høyre greie å ta livet av Den Hellige Profeten. Han splittet hestene til både venstre-siden og høyre-siden. Ingen greide å motstå hans sverdeslag.

Han ridde på hesten og slå hans fiende ned i bakken. Han snudde ikke sin rygg til fienden og fryktet ingen andre enn Allah. Han slå ikke fienden for moro skyld, men for Allahs skyld. Han kriget ikke for å få ære av andre og drepte ikke de sterke og modige av arabere for æres skyld, men for Allahs skyld. Hans mål var å opphøye Allahs ord.

Etter Profetens død, var Ali imot kalifatets styre. Han nektet å avgi troskaps ed til de tre kalifene som tok makten, men ble tvunget til å gjøre det.

Om han ikke hadde gitt troskaps ed, så hadde mange uskyldige sjeler blitt drept. Han hadde ingen tilhengere som kunne hjelpe han i å ta makten igjen og opphøye Allahs ord etter Profetens bortgang.

Mange av Profetens tilhengere snudde sin rygg til ham. De brydde seg ikke om hans rett. De overså hva Profeten hadde sagt om ham og hva han gjorde for at Islam skulle bli spredd.

Kalifene var hyklere. De utnyttet Alis stilling og de tok Fatimas arv. De delte ut arven til urettferdige personer og ga dem makten. De ga makten til personer som kriget imot Profeten og tok makten fra personer som kriget ved siden av Profeten mot de som kriget imot ham.

De drakk vin og alkohol. De kunne ikke styre muslimene. De visste ikke hvordan man skal dele arven. De ga ære til urettferdige mennesker og fornærmet rettferdige mennesker. De såret ribbein av Profetens datter og del. De drepte barnet som profetens datter var svangert med. De tok retten til de som hadde rett og ga retten til de som ikke hadde rett. De ødela et hus som Allah godtok at hans navn skulle bli omtalt i. De ødela en dør, som Profeten stå og banket på, og søkte tillatelse for å gå igjennom.

De endret tolkningen av Allahs bok og Profetens hadith'er. De brente de virkelig hadith'ene og diktet opp falske hadither. De roste personer som kriget imot Profeten og de skrev falske ord om personer som hjalp Profeten og støttet ham. De forandret Allahs påbud og forbud. De forandret azan/bønnropet.

De undertrykket Profetens eget kjøtt og blod. Foran hans øyner slå de opp døren, og Fatimas ribbein ble såret. Det ble satt lenker rundt Profetens følgesvenner. Profetens følgesvenner ble hysjet og kunne ikke si et ord. Profetens prekestol ble stjålet. Profetens ord ble forfalsket. Profetens ord ble forandret. Det vakker Huset hans ble truet med å bli brent, imens Profetens datter og profetens barnebarn var i det. Personer som respekterte ikke profeten gikk inn i huset til Profetens datter, uten tillatelse og rett. Han og Profetens følgesvenner ble dratt som buskap til Profetens moske. De ble bundet fast med lenker. De kunne verken ikke bevege hender eller bein. De kunne ikke si et ord og heller ikke uttrykke deres sorg, deretter ble de nødt til å avgi troskaps ed til en person som ikke fortjener å ha makten. Han hadde ingen støtter og hjelper. Han måtte forlate kalifatet til de urettferdige menneskene og bøye seg for Allahs fiender og Profetens fiender. Hans tilhengeres blod og liv var truet. Hans eget hus var truet. Profetens barnebarn var truet. Allahs religion var i fare. Hans egen familie var truet og fornærmet. Allahs hus ble en plass for personer som fornærmet Allahs sendebuds svigersønn, fetter og bror-i-troen. Nyfødte barn som het Ali ble drept av kalifene, fordi de var etterkalt etter Imam Ali. Kalifene syntes det var synd at en person het Ali. Ali så alt dette med sine egne øyner, men kunne ikke gjøre noe. Han var tålmodig og ventet på Allahs avgjørelse.

Etter de tre kalifenes død, kom Ali til makten. Mange mennesker ønsket Ali velkommen til makten. Ali ba Muwayia å gi tilbake makten til ham, fordi folk flest ønsket det. Men Muwayia ville ikke gi tilbake makten til Ali, og istedenfor kjempet han imot ham. Han var ulydig mot Ali. Han brydde seg ikke om Alis rett. Han ga penger til mennesker som sa sårende ord om Ali. Han ba en del mennesker om å spre falske rykter om Ali.

Ali kjempet imot Muwayia, etter at Muwayia hadde påtente krigen. Han ga ikke opp. Muwayia ville drepe Ali. Muwayia drepte Imam Ali, via Ibn Muljim.

Ibn Muljim smørte sitt sverd med gift i førti dager, for å slå med det Imam Ali. I førti dager var han i moskeen. Gnidde giften over sverdet. Han hadde ingen nåde i sitt hjerte. Mye av giften fikk han på sverdet. Hele sverdet ble forgiftet.

Om morgen gikk Ali ut fra hans hus for å be til Allah. Ali gikk inn i moskeen og så Ibn Mulijm. Han sov på magen sin, fordi han gjemte sverdet under magen sin. Imam Ali sa til Ibn Muljim at det er satan som sover på magen sin, og han fortalte han at han vet hva han gjemmer under magen sin.

Ibn Muljim ble litt forvirret da han hørte Ali. Men han våknet ikke opp og så ikke sannheten. Han var fremdeles vantro og ville drepe Ali. Da Ali skulle be, kom han bak ham. Han stå bak ham, og Ali ba til Allah. Da Ali ba pleide han ikke å tenke på noe annet enn Allah. Han brydde seg ikke om annet enn å påkalle Allah. Ibn Muljim trakk sverdet ut og slå ham hardt på hans hode. Blodet hans ble utøst. Hele skjegget hans ble fylt med blod. Ali sa: ’’Jeg vant, jeg sverger ved Kabbas (Kabba i Allahs hus i Mekka) Herre.’’ Ali fryktet ikke døden. Han elsket ikke verden.

Gabriel ropte høyt opp fra himmelen: ''I dag har grunnen til ledelsen gått i stykker og det pålitelige håndtaket har brukket. Ali, Den tilfreds med Allahs dom og avgjørelse, er drept. Den som drepte ham er den ulykkelige og verste fra verdens begynnelse og til verdens ende.''

Imam Ali var fremdeles i livet. Han led i ca to dager før han døde. Mennesker hørte Gabriels stemme. En mann hørte denne stemmen, og sa til sin hustru: ''Er dette virkelig sant?'' Hans hustru: ''Ja, jeg hørte noen si dette.'' Mannen sa: ''Ikke si det!!!'' Han gikk ut. Han møtte ibn Muljim. Han sa til ham: ''Hørte du denne stemmen jeg hørte?'' Ibn Muljim ble forvirret. Han kunne ikke si et ord. Mannen spurte ham: ''Hva er i veien med deg? Kom igjen! Bli med meg til Alis hus!'' Ibn Muljim sa at han ikke ville det. Men mannen sa: ''Dette er din imam! Hvordan bryr du deg ikke om ham? Kom la oss gå til ham.'' Men Ibn Muljim kom med unnskyldninger, for å ikke være med mannen.

Da begynte mannen å tvile. Han syntes at ibn Muljim ser mistenkelig ut. Han spurte ham: ''Er det deg som har drept Ali?'' Ibn Muljim ville svare nei, men han svarte istedenfor: ''Ja!''

Da bundet mannen ham og tok han med seg til Alis hus, og sa: ''Her har dere Allahs fiende!'' Imam Ali spurte ham: ''Hvorfor gjord du dette med meg? Husker du ikke da du var liten, hvordan jeg hjalp deg og var vennlig imot deg?'' Ibn Muljim sa ikke et ord.

Imam Hassan tok han som fange. Han bundet ham og isolerte ham. Imam Ali sa til Imam Hassan: ’’Om jeg ikke døde, la han gå i fred. Om jeg døde, drep ham, men gå ikke over grensen.''

Mennesker kom med melk til Imam Ali. De ga ham melk. Ali sa til sin sønn: ''Ta dette og gi det til din fange (ibn Muljim). Ikke bind han så hardt.'' Imam Hassan løsnet bindet, og ga han melk.

Etter ca to dager forlot hans rene ånd hans rene kropp. Ali gikk til sin Herre og hans bror-i –troen, Allahs sendebud, og hans skjegg er fylt med blod, undertrykket og martyr! Måtte Allahs fred være med ham!