Imam Muhammed bin Ali

 

Navn: Muhammed

Tittel: Al-Bakir

Kuniyat: Abu Jaffar

Far: Imam Ali Zainul Abidin (fred være med ham)

Mor: Bibi Fatimah binte Hassan (fred være med henne)

Fødselsdag: 1. Rajab 57. etter hedsjra i Medina

Imamat perioden: Fra 95 etter hedsjra til 114 etter hedsjra.

Martyrdom: 7. Zilhaj 114 etter hedsjra.

Begravd: Medina, Saudi Arabia.

 

Imamen (fred være med ham) nøt den unike posisjonen av å ha både faderlige og moderlige besteforeldre som imamer. Hans mor, Fatima, var datteren av Imam Hassan (fred være med ham). Profeten hadde fortalt sin følgesvenn, Jabir bin Abdullah Ansari, at han ville leve og se den fjerde imamen (fred være med ham) hvis navn vil være Muhammed. Han sendte en hilsen til imamen (fred være med ham) med ham, som Jabir formidlet videre til imamen (fred være med ham) kort etter hans død.

 

Imamen (fred være med ham) vokste opp 3 år med sin bestefar, Imam Hussein (fred være med ham). Han var tilstede i Kerbala ved tiden til martyrdommen av Imam Hussein (fred være med ham) og hans venner (fred være med ham). Han tilbrakte også et år i fengslet til Damaskus med sin far og resten av barna og kvinnene til martyrene av Kerbala. Han bodde i 20 år i Medina etter døden til hans far.

 

Imamen (fred være med ham) var forlatt kortvarig i fred fra herskerne, fordi Bani Ummayah var opptatte i å prøve å kontrollere opprørene og krigene som ble utløst over hele den Muslimske verden. Imamen benyttet anledningen, dro og ledet kurser om læren til Profeten og Ahlulbayt (fred være med dem alle). Under hans ledelse, utarbeidet hans elever forskjellige bøker om forskjellige grener innenfor vitenskap og kunst. Imamen (fred være med ham) begynte også å lære nye vitenskapsmetoder som matematikk og kjemi for første gang i Arabia.

 

Imamen (fred være med ham) viste stor oppmerksomhet for å holde Majalis hvor hendelsen til Kerbala ble minnet. På samme tid, ville også veiledningen om Islams lære bli gitt.

 

Disse forsamlingene var også oppmuntret til av Imam Jaffar Sadik (fred være med ham) og Imam Ali al-Risa (fred være med ham) i senere tid.

 

En av kalifene på Imamens (fred være med ham) tid var Waleed bin Abdul Malik. En gang, skrev den romerske kongen til Waleed at de romerske myntene, som også ble brukt av muslimene, ville nå bære anti-Islamske setninger. Kalifen bestemte at en ny dinar mynt skulle bli utgitt. Et problem var: hvilken setning skulle denne nye mynten bære. Imamen (fred være med ham) foreslo at setningen ’’Laa Ilaha Ilallah’’ skulle bli skrevet på den ene siden, og ’’Muhammadur Rasulullah’’ på den andre siden. Dette rådet ble akseptert og den første Islamske mynten ble utgitt. Engang spurte en kristen imamen (fred være med ham) om å gi et lignende eksempel for å forklare hvordan den muslimske troen er som fruktene av paradiset ikke blir redusert av å bli spist opp. Imamen (fred være med ham) svarte at den var lik en lampe, det spiller ingen rolle hvordan mange andre lamper lyset av den første lampen, vil det originale lyset ikke bli redusert eller minke.

 

Imamen (fred være med ham) fortsettet å preke fredelig til 114 etter hedsjra. Da, kalifen på denne tiden, Hisham bin Abdul Malik, vendte sin oppmerksomhet mot ham. Han hadde hørt om berømmelsen og tilhengerne til Imamen (fred være med ham) og han var redd og sjalu av innflytelsen til Imamen (fred være med ham) på muslimene, spesielt i Medina. Derfor avtalte han med Zayd bin Hassan for å gi en sadel dekket med gift til imamen (fred være med ham).

 

Zayd brakt sadelen med et brev fra Hisham. Da han så sadelen, syntes imamen at det var synd at Zayd var involvert i denne grusomme planen, men for å vise hans tilfredshet med Allahs vilje, ridde imamen (fred være med ham) på denne sadelen. Giften viste med engang sin effekt. Hans tilstand ble stadig verre i tre dager.

 

Rett før sin død, kalte han Medinas folk og fortalte dem at hans sønn Jaffar (fred være med ham) vil være imamen etter ham, og at han skal vaske ham og dekke ham med likklærne. Imamen (fred være med ham) pustet for siste gang i 7. Zilhajj 114 etter hedsjra, ved en alder på 57 år og ble begravd i Jannatul Bakee ved siden av sin far.