Syed bin Taoos

 

Razi al-Din Abul-Qasim Ali bin Musa bin Jaffar, kjent som Syed bin Taoos (1193-1266/589-664 etter hedsjra), den velkjente sjia rettvitenskapsmannen, hadith-formidleren, historikeren og lærde, ble født i Hilla (Irak). Han tilbrakte sin barndom og unge alder i sitt fødselssted og ble utdannet der. Så forlot han det, dro til Baghdad og oppholdte seg der for nesten 15 år og vendte tilbake til sitt fødselssted. Han bodde også i Najaf, Kerbala, Samara og Kazmain for en stund og under Mongolenes tid vendte han tilbake til Baghdad.

 

Ibn Taoos er ansett som en av de mest fremragende rettvitenskapsmenn og hadith-formidlere blant sjia. Hans litterære fremgang ligger i hans intensive arbeid innenfor felte hadith-formidling og historie. Han er kjent for å ha sitert dua’er (dua betyr påkalling, det vil si å påkalle Allah), etiske og teologiske beretninger, i tillegg til det er han kjent for sin gudfryktighet. Ibn Taoos studerte hos mange store lærde og fikk tillatelse fra de fleste av dem til å samle beretninger fortalt av de hellige imamene.

 

Ibn Taoos arbeidet alvorlig som en lærde og har forlatt etter seg mangfoldig arbeid innenfor teologi, etikk, rettvitenskap og hadith- formidling. Flesteparten av hans arbeid har blitt gjengitt mange ganger og noen av dem har blitt oversatt til Persisk. Her er en oversikt over noen av hans bøker:

 

1.    Ijaza-i, skrevet av Syed bin Taoos.

2.    Al-Taraif fi Marifah Mazahib at Tawaif, skrevet av Syed bin Taoos.

3.    Muhasiban-tun Nafs, skrevet av Syed bin Taoos.

4.    Misbah as-Shariyah, skrevet av Syed bin Taoos.

5.    Al-Luhuf Ala Qutilat Taffuf, skrevet av Syed bin Taoos.

6.    Mahj al-Dawat wa Minhaj al-Ibadat, skrevet av Syed bin Taoos.

7.    Faraj al-Mahmum fi Tarikh Ulama an-Nujum, skrevet av Syed bin Taoos.