Imam Muhammed Taqi Al-Jawad (fred være med ham)

Den niende feilfrie imamen

Navnet: Muhammed

Titler: Al-Taqi (den gudfryktige), al-Jawad (den gavmilde).

Kuniya: Abu Jaffar.

Far: Imam Ali al-Reza (fred være med ham)

Mor: Sabika (også kjent som Khaizarun).

Fødselsdag: 10. Rajab 195 etter hedsjra, Medina.

Martyrdom: 29. Dhulqada 220 etter hedsjra. Bagdad, begravd i Kadhmain.

Imam al-Jawad (fred være med ham) ble født i den 10. dagen av måneden Rajab, i året 195 etter hedsjra, i Medina - i byen til sin bestefar, Allahs sendebud, under omsorgen til sin far, Imam Ali bin Musa al-Reza (fred være med ham). Imamen (fred være med ham) var skikket til lederskapet (imamate), en høy status, posisjonen til lederskapet i denne ummah. I tillegg hadde han kunnskapen om den Islamske Sharia og dens lover.

Imamen (fred være med ham) ble født i en periode full av hendelser og politiske konflikter og den mest kjente hendelsen i Abbaside kalifatets tid var uenigheten mellom Amin og Mamoon, de to sønnene til Harun Rashid.

Disse politiske hendelsene og konfliktene som fortsettet mellom disse to brødrene, de Abbasid kalifene, endte aldri uten å gjenspeile sin effekt på livet til Imam al-Reza (fred være med ham) tiltrukket av muslimenes (inkludert religiøse lærde, rettvitenskapsmenn, guvernører og mennesker generelt) oppmerksomhet  - i byen til hans bestefar - Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse og fred være over ham og hans familie). Derfor var det politiske synet til kalifen, Mamun, rettet direkte imot ham. For denne grunnen, innkalte han ham til hovedstaden av sin kalifat (Merv) i året 200 etter hedsjra og han utvalgte ham som sin arvtaker. Det betyr at kalifatet skulle gå videre til ham etter Mamuns død.

Imam Reza (fred være med ham) ble tvunget til å forlate Medina og reise til byen Merv (i Khurasan - Iran) for å akseptere Mamuns invitasjon etter å ha mange ganger nektet å gjøre det. Før reisen til Merv, tok han med seg sin sønn, Imam Muhammed al-Jawad (fred være med ham), så dro han fra Medina til Mekka for å besøke det Hellige huset (Kaba), og si farvel til det.

Imam al-Reza (fred være med ham) gjorde hajj (pilegrimsferd) med sin sønn, Jawad (fred være med ham), som bare var fire år på denne tiden.

Den unge imamen (fred være med ham) uttrykket sin hengivenhet og kjærlighet for sin far ved å være igjen under omsorgen til den hellige omfavn. Det var vanskelig for ham å vende hjem til Medina alene og forlate sin far, som skrev, i hans farvel brev at han aldri ville vende tilbake.

Øyeblikkene til farvelet hadde endt opp og tiden for å reise hadde kommet: Den unge imamen al-Jawad (fred være med ham) vendte hjem (til Medina), bar med seg lengsel etter kjærlighet, hengivenhet av en sønn for sin far. Hans far reiste til byen Merv, mens hans hjerte lengtet etter Medina, fulgte opptoget til den elskede al-Jawad (fred være med ham).

Imam al-Rezas (fred være med ham) brev til sin sønn, al-Jawad (fred være med ham).

Ved ankomsten til byen Merv, hovedstaden til Abbasid kalifatet, hvilte imam al-Reza (fred være med ham), mens hans hjerte fremdeles var med sin sønn. Fra der, begynte han (fred være med ham) å sende brev, gi taler, råd, veilede og ta vare på ham. Det fortelles av historikerne at Imam al-Reza (fred være med ham) pleide å henvende seg til sin sønn al-Jawad (fred være med ham) med heder og ære i sine brev igjennom å kalle ham for Abu Jaffar.

Det guddommelige lederskapet til Imam Al-Jawad (fred være med ham)

Perioden til overføringen av lederskapet til Imam Muhammed Taqi al-Jawad var preget av problemer som utløste debatter og diskusjoner om personligheten til Imam Taqi al-Jawad (fred være med ham), på grunn av hans alder. Han var ung, bare syv år gammel, da hans far døde. Historie bøker og biografier nevner noen av disse diskusjonene om personligheten til den unge imamen (fred være med ham) og hans evne til å ta over lederskapet ved denne alderen.

Da Imam Muhammed al-Jawad (fred være med ham) ble født, det samme spørsmålet ble stilt Imam al-Reza (fred være med ham) for å vite hvem som vil være imamen etter ham. Var ikke Muhammed al-Jawad (fred være med ham) et barn? Hvordan kunne han ha ansvaret over lederskapet og dets affærer hvis han var ved denne alderen? Imam al-Reza (fred være med ham) bekreftet alltid at imamen etter ham vil være hans sønn, Muhammed Taqi al-Jawad (fred være med ham) og den som var skikket til å ta over lederskapet etter ham.

Ibn Qulawaih, på vegne av Kulani, på vegne av Hussein bin Muhammed, på vegne av Khariani, på vegne av sin far, sa:

''Jeg (det vil si Khayranis far) sto foran Abul Hassan al-Reza (fred være med ham) i Khursan. Noen spurte ham: ''Min mester, hvis noe skjer, hvem skal lederskapet til?'' ''Til Abu Jaffar (al-Jawad), min sønn,'' svarte han. Den som stilte spørsmålet mente at Abu Jaffar var for liten. Så abul Hassan al-Reza (fred være med ham) svarte: ''Allah, måtte Han være priset, sendte Jesus, sønn av Maria, for å være et sendebud, en profet, til å bringe en åpenbart lov (Sharia), til å begynne (sin misjon) da hans alder var mindre enn Abu Jaffar (al-Jawad), fred være med ham.''

Mammar bin Khallad fortalte at han hørte Imam al-Reza (fred være med ham) si: ''Da han nevnte noe, og så sa: ''Hvorfor vil dere ha dette? Her er Abu Jaffar, som jeg har brakt med meg i mine møter og som jeg har gjort til min etterfølger.'' Så la han til: ''Vi er familien til huset (Ahlulbayt). Vår unge arver vår eldre, lik en fjær (på en ving) fulgt av den andre.''

Allamah Majlisi fortalte, i sin bok: Uyon Mijzat, en beskrivelse av noen hendelser om den kritiske perioden fra tiden til overføringen av lederskapet til Imam al-Jawad (fred være med ham):

''Så kom Abdullah bin Musa (Imam al-Rezas bror) og satt øverst i oppmøtet. En kaller sto opp og sa: ''Dette er sønnen til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse og fred være over ham og hans familie). Om dere har noen spørsmål, må dere spørre ham.'' Han (Abdullah bin Musa, det vil si Imam al-Jawads onkel) ble spurt om noen ting, som han svarte på, men på en upassende måte og forvirrende måte.

Hans svar gjorde at sjia ble villfarende og sørgmodige. Derfor ble rettvitenskapsmennene forvirret og forlot stedet og fortalte hverandre at hvis Abu Jaffar (imamen) var tilstede, ville han ha vært i stand til å svare på alle spørsmålene stilt til Abdullah bin Musa.

''Så åpnet en dør seg foran oppmøtet og Mwafaq, imamens tjener, gikk inn og sa: ''Dette er Abu Jaffar Imam Jawad (fred være med ham).'' Alle som var tilstede sto opp, velkommet og hilste på ham, så gikk imamen (fred være med ham) inn.

Han (fred være med ham) satt, mens alle mennesker var stille. Så sto noen opp og stilte imamen (fred være med ham) forskjellige spørsmål, som han svarte perfekt og korrekt på. Hans svar var en grunn til de tilstedeværendes glede. De takket og roset imamen (fred være med ham).

De fortalte ham: ''Din onkel Abdullah, ga oss slik og slik dom.'' Han sa: ''Det er ingen gud annet enn Allah, min onkel! Det er stort å stå imorgen (på dommensdag) foran Hans hender og Han vil si til deg: ''Hvorfor ga du dom (svar på religiøse spørsmål) til mine tjenere om ting du ikke vet om, mens det var noen blant menneskene som hadde mer kunnskap enn deg.''

Til og med religiøse lærde og rettvitenskapsmenn bekreftet at Imam Jawad (fred være med ham) var skikket til posisjonen av lederskapet. Den levende erklæringen av Imam al-Reza (fred være med ham) for hans lederskap, og bekreftelsen fra de kjente hadith-formidlerne, som Ali bin Jaffar, var også beviser for at imamen (fred være med ham) var skikket til lederskaps posisjonen.

Han ble en imam ved ni alderen. Mamun tenkte at alle herskere før ham hadde undertrykket de hellige imamene og deres planer hadde mislyktes. Derfor ville han prøve en annen metode, nemlig å bestikke de hellige imamene. Han forsøkte å gjøre den 8. imamen sin arvtaker og gi ham makt og rikdom, men det mislyktes også.

Nå forsøkte han å bruke samme metode med den 9. imamen, men en ung mann vil sikkert la seg påvirke og lure av rikdom og makt, tenkte han.

Hans hovedhensikt var å sikre seg at den 12. imamen (som han visste ville bringe rettferdighet til verden) vil være av sin ætt og derfor hadde han til hensikt å gi sin datter Ummul Fadl til imamen som en hustru. Mamun fortsettet å undertrykke familien til Profeten og tilhengerne av Ahlulbayt (fred være med dem).

Mamun kalte den unge imamen (fred være med ham) til Baghdad fra Medina og ga sin datter som hustru til ham. Dette gjorde hans familie (Banu Abbas) rasende. For å bevise for dem veldigheten til imamen, selve ved en ung alder, arrangerte han et møte mellom imamen (fred være med ham) og de mest lærde av menn ved denne tiden - Yahya bin Athkam, lederen til dommerne på sin tid.

Imamen (fred være med ham) leste sin egen Nikah (også kalt Khutba idag) og ga 500 dirham som mehr (ekteskapsgave). Imamen (fred være med ham) skrev et brev til Mamun om at han ville også gi Ummul Fadhl Mehr fra rikdommen til Aakhira. Dette var i form av 10 dua'er som ble lest opp for å oppfylle ønsker (den virkelige formdileren av disse dua'ene er Profeten, på vegne av Gabriel, på vegne av Allah). Derfor er hans tittel Al-Jawad (den gavmilde).

Disse dua'ene kan dere finne i Mafatihul Jinaan (side 447).

Hirze (amuletten til) Jawad

Imamen (fred være med ham) bodde for et år i Baghdad med Ummul Fadhl. Hun var veldig ulydig imot imamen (fred være med ham). Da hun fant ut at imamen (fred være med ham) hadde en annen hustru (av ætten til Ammar bin Yasir) og at det var også barn, ble hun veldig sjalu og sint. Planen til hennes far hadde feilet. Hun klaget til sin far som også innså at hans plan til å holde den tolvte imamen i hans ætt hadde feilet.

Han ble rasende og i hans raseri drakk han seg full og gikk til den niende imamens (fred være med ham) hus og angrep imamen med et sverd. Både Ummul Fadhl og en tjener så angrepet og trodde at imamen (fred være med ham) døde. Neste dag innså Mamun konsekvensene av sin handling og tenkte om å forberede imamens kropp til begravelse, men plutselig fikk han øye på imamen (fred være med ham) uskadd.

Han ble forvirret og spurte imamen (fred være med ham) som viste ham en amulett som er kalt Hirze Jawad. Den hellige imamen (fred være med ham) fortalte ham at det var fra hans bestemor Bibi Fatima Zahra (fred være med henne) og holder den som er i fare i sikkerhet fra alt, unntatt dødens engel.

Vi har også sett hvordan Mamun holdte møter og forsamlinger hvor han inviterte forskjellige lærde, fritenkere og rettvitenskapsmenn som Qadi ul-Qudat (lederen til dommerne) i Abbaside staten, Yahya bin Aktham for diskusjoner og debatter som varte i timer og dager. I slike møter, stilte de Imam Jawad (fred være med ham) kritiske lovgivende og teologiske spørsmål som han svart på på en klok og presis måte.

I debatten deltok også embetsmenn, militær kommandanter og ledere. Så stilte Yayha bin Aktham Abu Jaffar al-Jawad (fred være med ham) noen spørsmål som han hadde forberedt før. Imam Jawad (fred være med ham) svarte på dem helt perfekt.

Så endte debatten opp mellom Yahya og Imam al-Jawad (fred være med ham). Den foregikk på denne måten:

''Spør meg om hva som helst,'' sa imamen på samme måte som sine forfedre. Så stilte Yahya imamen (fred være med ham) følgende spørsmål: ''Hva er din dom om en mann som er ute og jager dyr, mens han har på seg Ihram.'' (ifølge den religiøse loven er det forbudt å drive med jaging av dyr for en pilegrimer). Med engang svarte imamen (fred være med ham): ''Ditt spørsmål er uklart og villedende. Du skal nevne akkurat om han jaget innenfor Kaba eller utenfor, om han var opplyst eller uopplyst, om han var en slave eller en fri innbygger, om han var en mindreårig person eller en stor person, om det var for første gang eller hadde han gjort det før, også, om ofret var en fugl eller en annen skapning, om ofret var liten eller stort, om han jaget i dagen eller natten, om jegeren angret over sin handling eller holdt fast ved den, om han jaget hemmelig eller åpenlyst, om Ihram var for Umra (den lille pilegrimen) eller for Hajj (den store pilegrimen). Hvis ikke alle disse punktene er blitt forklart, kan ingen svar bli gitt på dette spørsmålet.''

Qadi Yahya ble fortvilet og overrasket av å høre disse ordene til imamen (fred være med ham) og hele forsamlingen ble stumme. Maktløshten var helt klar på ansiktet til Qadi Yahya.

Derfor bekrefter den historiske perioden og hva den innholder av religiøse lærde og rettvitenskapsmenn lederskapet til Imam al-Jawad (fred være med ham). Imam Jawad ferdet på samme vei som sine forfedre og fulgte deres fotspor. Han bar den religiøse læren til menneskeheten, i tillegg til de politiske byrdene av det guddommelige lederskapet etter Profetens (måtte Allahs velsignelse og fred være over ham og hans familie) bortgang.

Imamens martyrdom

Da Mamun døde, tok Mutasim over tronen. Han (Mutasim), lik hans Abbasid forfedre, var bekymret over lederskapet til Ahlulbayt (fred være med ham) og deres politiske og religiøse status. Derfor sendte ham Imam al-Jawad (fred være med ham) fra Medina til Baghdad i året 219 etter hedsjra, i frykt for hans populæritet og store effekt i Medina. Han gjorde dette, for å dra imamen nær sentrumet av makten og isloere ham fra å praktisere hans populære politiske og religiøse rolle.

Imam Al-Jawad (fred være med ham) ble tvunget til å forlate Medina, dra til Baghdad og være der. Han var der til år 220 etter hedsjra. I dette året ble han martyr, forgiftet av hans hustru Ummul Fadl på Abbasid kalifen Mutasims ordre.

Hans korte liv varte 25 år og noen måneder, og var full av historiske, ideologiske og religiøse konflikter. Den hellige imamen (fred være med ham) ble martyr i Baghdad i året 220 etter hedsjra, 29. Zee al-Qadah og ble begravd i kirkegården til Quraish, ved siden av sin bestefar, Imam Musa bin Jaffar (fred være med ham), den syvende hellige imamen. Dette stedet er kjent idag som Kazmain.