Profeten
Noah (fred være med ham) påkaller Allah med de
velsignede navnene
I juli
1951, mens en gruppe av Sovjet arkeologister gravde i et sted i landsbyen Kiev,
oppdaget de splittet deler av antikk (fra gamle tider) treverk,
berørt av mott (borebiller som går på treverk). Denne store oppdagelsen gjorde
dem mer villige til å grave dypere og dypere, til de oppdaget en
annen del fylt med stein fra antikk treverk som var mer dypt i
jorden. En blokk av treverk i form av et kvadrat, 14 knoper lang og
14 knoper bred. Det som overrasket arkeologistene mest,
var den uforanderlige formen, den ueffektive motten og dette
treverket delte seg ikke som de andre deler av treverkene.
Senere i
1952, hadde etterforskningen til den arkeologiske gruppen om de
gamle treverkene, blitt ferdig. De konkluderte med at den ovennevnte
blokken av treverk var en del av Profeten Noahs ark. De hadde
observerte noen bokstaver risset inn på
den som dateres tilbake til det aller mest antikke
(gamle) språket som har noen sinne utviklet seg på jordens
åsyn.
I
1953 ble gravingsoperasjonene ferdige og den russiske regjeringen
(eller rettere sagt: sovjetiske) hadde formet en komité av syv
vitenskapsmenn (arkeologister, språkvitenskapsmenn), og det er:
1. Sawlot Naoev, professor ved Moscow Universitet.
2. Tanmova Kourov, lingvistikksprofessor
ved Kevenzo kollegiumet.
3. De Racon, professor i arkeologi ved Lenin
instituttet.
4. Mr. Taumol Goru, lærer i Cafezud høgskolen.
5. Major Cottor, i Stalin høgskolen.
6. Mr. M. Ahmed Colad fra Zitcomen
Reserach Association.
7.
Professor. Ifa Han Kheeno,
Lu Lu Han høgskolen i Kina, og mange andre.
Etter åtte
måneder av etterforskning og studiering av denne blokken av treverk og
bokstavene risset inn på den, var de enige om at denne blokken av treverk
var lagd av samme material som Profeten Noahs ark og at Profeten Noah
hadde plassert denne blokken av treverk i sin ark for velsignelse og
beskyttelse under sin reise med sine venner og familie i løpet
av flommen. Bokstavene risset inn på blokken av treverket var i det
semitiske språket. Det ble oversatt til Engelsk av den britiske vitenskapsmannen,
Aief Max, professor i antikk språk ved
Manchester universitet, England. Bokstavene er som følgende:
''Oh my God, my Helper, in Your
mercy and generosity help me, and for the sake of these holy souls: Muhammed, Elia, Shoppar, Shappair, Fatimah who are all great and blessed. The universe is
there for them, help me for their names. Only you can guide us to the straight
path.''
På norsk:
''Åh min Gud, min
hjelper, i din nåde og gavmildhet hjelp meg, og for disse hellige sjelene:
Muhammed, Elia, Shoppar, Shappair, Fatimah som er alle
store og velsignede. Verden er blitt til for dem, hjelp
meg igjennom deres navn. Bare du kan lede oss til den rette veien.''
NB! Dere
kan sikkert finne oversettelsesfeil, for jeg er ikke ekspert i å oversette
ting fra engelsk til norsk, men denne oversettelsen gir en god forklaring på
hva som står i den engelske teksten!
Det er
helt klart, kjære lesere, at Elia, Shoppar, Shappair er navnene i
det semitiske språket og deres arabiske form er: Ali, Hassan og Hussein.
Den
mystiske og utydelige tingen som komiteen ikke kunne forklare eller forstå, var
at dette treverket ikke delte seg eller ble til mange små steiner lik
de andre, tiltross for at mange år hadde gått forbi.
Kjære
lesere: I museet ''Museum of Archeology,''
i Moskva, Russland, kan dette bli sett og observert. Så mange
mennesker har vitnet disse delene av treverket. Hvis du ønsker å besøke eller å
reise til Russland, dra til dette stedet for å se med dine egne
øyner veldigheten av disse navnene, og for å vite at Profeten til Islam
ble nevnt i Torah og Bibelen før tusenvis av år.
Oversettelsen til
engelsk kan dere finne i følgende aviser:
1.
2. Star of
3.
4.
5. Bathrah, Najaf, Iraq, 2/2/54.
6. Al-Huda, Kairo, 31/3/54.