Imam Ali (fred være med ham) – vår første imam

 

Født innenfor Den Hellige Kaba i Mekka på fredag den 13. Rajab, 30 Amulfeel, 11. oktober 599. Hans far var Hazrat Abu Talib, hans mor var Bibi Fatima binte Asad, hans hustru var Bibi Fatima binte Muhammed og han var faren til Imam Hassan, Imam Hussein, Bibi Zaynab og Bibi Um Kulthum.

 

Ved tolv alderen var Imam Ali den eneste som sto opp og erklærte lydighet og full støtte for Profeten Muhammeds misjon. Til gjengjeld, velsignet Profeten Imam Ali og sa: ’’Fra nå av er du min hjelper, min vizier og kalifen etter meg på jorden.’’ Historien vitner at i hele hans liv, jobbet Imam Ali for å fullføre sin plikt og støttet Islams profet i hans misjon.

 

I den kjente natten, da Profeten reiste fra Mekka til Medina, samlet 40 fektere seg for å drepe ham. Derfor sov Imam Ali på Profetens seng, mens Profeten, på Allahs ordre, flyktet fra deres onde hensikt i mørkheten av natten.

 

I Medina var imamen alltid med Profeten og hans tilstedeværelse kunne man nesten føle i alle kriger som ble kjempet for å forsvare Islam: Badr, Ohod, Khandak, Khayber, Honain. Alle muslimene kjempet og vant under kommandoen til Imam Ali.

 

Han betraktet det som hans plikt som Imam å gi råd om religionen til hvem som helst som spurte ham. Den kjente historikeren Yaqubi plasserer Imam Alis navn på toppen av listen til rettsvitenskapsmennene på tiden til de første tre kalifene. Etter døden til den tredje kalifen, Uthman, i 36 etter hedsjra, overtalte Medinas folk ham til å akseptere Kalifat stillingen, som han ufrivillig aksepterte.

 

’’Hadde de ikke sverget absolutt lydighet for meg, hadde de ikke sverget takknemlighet for Allah i min godkjenning av deres lederskap og hadde Allah, Den allmektige, ikke tatt et løfte fra veilederne til religionen om å sette en stopper for det luksuriøse og fordervede livet til undertrykkerne og tyrannene og minke fattigdommen og hungeren forårsaket av undertrykkelse, vil jeg nå ha forlatt lederskapet og ville ha tillatt det å falle under bråk og kaos som jeg gjorde i de tidligere dagene. Prakten og æren av et fordervet liv er mer verdiløst for meg enn nyset til en geit.’’