Vår tro på forståelse og
kjennskap
Vi tror at Allah, Den opphøyde,
har gitt oss evnen til å tenke og gitt oss en fornuft. Han har beordret oss å
tenke på hans skapelse og å ha forståelse om hans skaperverk, ta fordel av hans
visdom og å ha kjennskap om hans jærtegn i horisonten og i oss selv.
Den Opphøyde sier: ’’Vi
skal vise dem Våre tegn på alle horisonter, og i dem selv, til det blir klart
for dem at det er sannhetens realitet. Er det ikke nok at Herren er vitne til
alle ting?’’ Koranen: 41:53.
Allah har bebreidet de som
følger fotsporet til deres fedre: ’’De sier: ’’Nei, vi holder oss til våre
fedres tradisjoner.’’ Og dette selv om deres fedre intet forstod og ikke var på
rett vei?’’ Koranen: 2:170.
Allah har også bebreidet
den som følger formodninger og antagelser. Allah sier: ’’De følger bare sine
formodninger og antagelser.’’ Koranen: 6:116.
Faktumet er at det vi tror
på er at vår fornuft har pålagt oss å tenke om skapelsen og å ha kjennskap til
skaperen av verden som den har pålagt oss å være sikre før vi tror på profetien
til noen som påstår å være en profet eller tro på noen av hans mirakler.
Koranen vil at vi skal
søke kunnskap. Vi skal ha fri tanke til å bestemme ting, men vi må også ha
kjennskap. Det er viktig å ha kjennskap for å skille mellom rett og galt.
Ifølge Islam er det galt å
la være å tenke på spørsmål om tro, eller følge bare sine oppdragere eller
foreldre, eller følge andre personer, men man må ha bevis fra Koranen om at
grunnprinsippene i hans tro er i samsvar med Koranens budskap. Ifølge sjia er
grunnsippene i religionen: Enhet, profetskapen, lederskapet, oppstandelsen.
Den som følger sine fedre
uten å tenke seg om, har gjort en stor feil. Han har veket fra den sanne veien,
og han vil aldri bli unnskyldt. Vi har kommet til to resultater:
1.
Det er obligatorisk at en har kjennskap om grunnprinsippene i troen, og
det er forbudt å følge og etterligne andre i denne saken.
2.
Det er ikke bare obligatorisk å få bekreftet at grunnprinsippene i
troen er i samsvar med de Islamske lovene, men også obligatorisk at vi har
kjennskap til at grunnprinsippene i troen er i samsvar med fornuften. Selv om
personen fant ut at hans tro er rett i samsvar med første punkt, så gjelder
ikke det, så lenge han har ikke funnet ut at det også er i samsvar med
fornuften.
Meningen med obligatorisk
å få bekreftet at grunnsippene i troen er i samsvar med fornuften betyr ikke
noe annet enn å ha nødvendig kjennskap og tenke om grunnprinsippene i troen.