En presentasjon av den fjerde feilfrie og den andre Imamen Hassan

 

Fødselen og barndommen til Imam Hassan:

 

I midten av måneden Ramadan, 3 år etter Hedsjra, en sønn ble født i huset til Imam Ali. Profeten Muhammed, på vegne av Gud den allmektige, ga ham navnet Hassan. Imam Hassan vokste opp under omsorgen til sin far Imam Ali og sin mor Fatima al-Zahra, og fikk sin utdanning fra skolen til sin bestefar Profeten Muhammed.

 

Imam Hassan hadde en stor verdi og status i øynene til Profeten Muhammed. Så mye at da profeten Muhammed en dag var på en talestole, ga en tale til menneskene, hørte imam Hassans gråt, gikk ned fra talestolen for å roe ham, og så gikk han tilbake til sin plass. Da folk spurte ham om grunnen til at han gjorde det, sa han: ’’Hver gang jeg hører lyden av hans gråt blir jeg urolig.’’ Profeten Muhammed, etter å ha forrettet bønnen med folket, satte Imam Hassan på sin favn og sa: ’’Den som elsker meg, må elske dette barnet også.’’ Noen ganger løftet han barnet på sin skulder og sa: ’’Kanskje Allah vil rense denne Ummah igjennom ham.’’ Han pleide også å si: ’’Den som elsker Hassan og Hussein, elsker meg og den som misunner dem og er i fiendeskap med dem, er i fiendskap med meg.’’ ’’Hassan og Hussein er lederne til paradisets ungdommer.’’

 

Bevisstheten og høfligheten til Imam Hassan

 

En dag vasket en gammel mann seg til bønn. Hans bønnvask var ugyldig. Imam Hassan ville forklare ham det, men hvordan kunne han gjøre det? Hvis han sa til ham at han tok feil, kanskje ville hans hjerte bli trist. Han ville også sikkert blitt irritert og ikke akseptert det. Derfor bestemte han og Imam Hussein for å gjøre et skuespill og be den gamle mannen om å være dommeren. Imam Hassan henvendte seg til Imam Hussein og sa til ham: ’’Jeg gjør en bedre bønnvask sammenlignet med din.’’ Imam Hussein sa: ’’Jeg gjør en bedre bønnvask enn deg.’’ Begge to nærmet seg den gamle mannen og sa: ’’Du kommer og ser vår bønnvask og bestemmer hvem av oss gjør den beste bønnvasken (wodu).’’ Begge to gjorde bønnvasken og begge to gjorde den på en riktig og en fin måte. Den gamle mannen forsto hva var grunnen til at de gjorde det og forsto at de mente å rette på hans feil på denne måten, så han sa til dem: ’’Bønnvasken gjort av dere to er riktig. Jeg er en gammel mann, som ikke vet hvordan man skal gjøre bønnvasken riktig. Dere forklarte meg min feil. Jeg er veldig takknemlig overfor dere.’’

 

Fromheten og renheten av Imam Hassan

 

Imam Hassan var den mest fromme, gudfryktige og beskjedne dyrker og tilbeder av Allah. Hver gang han gikk til Mekka for pilegrim, gikk han til fots. Hver gang han gjorde bønnvask eller sto for å be følte han seg i Allahs hoff og hans kropp begynte å skjelve.

 

Da han kom til moskeen, reiste han sitt hode, i bønnstedet, henimot himmelen og sa: ’’Å Allah, dette er din gjest som står i ditt hoff. Din underkastede tjener har kommet til deg. Han håper at du vil tilgi ham sine onde gjerninger, ved ærbarheten til din elskverdighet og din tilgivelse.’’

 

Styrken og overbærenheten til Imam Hassan

 

En dag krysset han et sted mens han ridde på sin hest. På veien kom han tvers over en mann som var en av vennene til Muwayia. Da mannen visste at dette var Imam Hassan, brukte han et respektløst språk. Imam Hassan stoppet og hørte på ham og så på ham, og sa: ’’Jeg tror du er en reisende og en fremmede og ikke fra dette stedet. Du har blitt opphisset av fiendene imot oss og deres falske ord om oss har gjort deg skuffet og pessimistisk overfor oss. Hvis du er i nød, kan jeg hjelpe deg. Hvis du er sulten, kan jeg gi deg mat. Hvis du spør etter en kappe og klær, kan jeg gi deg det. Hvis du ikke har et bosted å leve i, kan jeg ta deg med meg til mitt hus og vise deg gjestfrihet og gi deg (en god) behandling.’’ Da den respektløse mannen hørte disse ordene til imamen, skammet han seg veldig og angret. Han var så opphisset og urolig av det han hadde gjorte at han begynte å gråte, ba om unnskyldning og sa: ’’Ordene til dine fiender har påvirket meg. Før denne hendelsen var du og din far mine største fiender av hele folket. Men nå vitner jeg på grunn av deres høflighet, at dere er de mest respektfulle og elskeverdige av hele folket.

 

Jeg vet nå at dere er en familie som er i stand til å være arvtakerne til Profeten Muhammed. I hele mitt liv skal jeg være en venn og en tilhenger av dere og vil forsvare deres rett.’’ Så gjorde han som han sa.

 

Nestekjærligheten og barmhjertigheten til Imam Hassan

 

1.    En person kom til Imam Hassan og sa: ’’Fattigdom og dårlig lykke torturerer meg. Du er en familie av nestekjærlighet, renhet og feilfrihet. Beskytt meg fra denne grusomme fienden?’’ Imam Hassan kalte på sin tjener og sa: ’’Hvor mange penger har du?’’ Han svarte: ’’Fem tusen dinarer.’’ Han sa: ’’Gi alle disse pengene til denne mannen så kanskje det kan være en inntektskilde for ham i sitt liv og han kan løse seg og befri seg fra fattigdom.’’

2.    En dag, gikk Imam Hassan til Allahs hus. Da han var opptatt med å be, hørte han en mann henvende seg til Allah og si: ’’Å Allah, jeg trenger ti tusen dirham en inntektskilde i mitt liv og gi meg, å Nådige, denne velsignelsen.’’ Øyeblikkelig henvendte Imam Hassan seg til ham. Han sendte beløpet til ham.

3.    En fattig og en ulykkelig mann kom til Imam Hassan og sa: ’’Jeg har ingenting, ikke selv en enkel dirham. Du kan se på min tilstand veldig godt og du vet om den. Jeg har ingenting med meg for å selge annet enn min ære. Jeg vet at du kan kjøpe den.’’ Imam Hassan med engang kalte på sin tjener og sa: ’’Hvor mange penger har du med deg, gi dem alle til denne mannen.’’

 

Tjeneren ga ti tusen dirham til ham. Imam Hassan ba tjeneren om å be også om unnskyldning, fordi han ikke hadde mer enn dette beløpet å gi til ham. Han rådet ham om å ta pengene og bruke det for sitt liv og befri seg fra fattigdom og nød.

 

Disse få historiene bekrefter dette faktumet at Imam Hassan på samme måte han brydde seg om dommensdag, viste oppmerksomhet for verdslige saker mennesker trengte i verden, for verden er forbundet med dommens dag. En hungrende og en sulten fattig mann kan ikke tenke på sin dommens dag. Vi må også vite at Imamens hjelp til folket ikke var for å lære dem å tigge. Men det var for å hjelpe dem til å få seg jobb.

 

Imam Hassans kalifattid

 

På 21. av natten til Ramadan, 40 år etter hedsjra, da hans far Imam Ali ibn-e-Abi Talib døde, ble alle mennesker bedrøvet og triste. Imam Hassan, som var 27 år, kom med folket til moskeen og satte på talestolen og sa: ’’Sist natt, en mann, som var unik i kunnskap, fromhet, oppførsel og karakter blant menneskene i fortiden og i fremtiden, har død. Han deltok i kriger med Profeten Muhammed og anstrengte seg for å beskytte Islam. En person som var som et stikk (av et sverd) i øynene til fiendene og gleden til de troende. Han har ikke spart og samlet noen ting fra verdens rikdom for seg selv, unntatt syv hundre dirham som han ville skaffe en tjener for sin familie med.’’

 

I dette øyeblikket, gråt imamen bittert, likeledes folket. Så talte han om seg selv. Så folk skulle forstå at lederskapet er gitt videre til ham og ikke fare vill. Han sa: ’’Jeg er sønn av Profeten, Ali og Fatima. Jeg er flammen av lyset til lampen av profetien. Fra familien som Allah har fjernet bort urenhet fra.’’

 

Så sto Abdullah ibne-e Abbas opp og sa: ’’Dere mennesker, dette er sønnen av Profeten og deres imam. Han er den rette arvtakeren og etterfølgeren til Ali. Så sverg troskaps ed og lojalitet for ham.’’

 

Sammensvergelsen til Muwayia

 

Muwayia hadde bygd opp en regjering og styrt i Syria og for mange år hadde han spilt mange triks på forskjellige måter imot Imam Ali. Han drepte vennene til Imam Ali og brakte til eksistens den fordrevede gruppen og Khawaraj sekten. Nå, etter at han hørte at folket, etter martyrdommen av Imam Ali, ga troskaps ed til Imam Hassan og utpekte ham for kalifat-embede som en etterfølger av Profeten Mohammed, var dette veldig vanskelig for ham å tolerere. Han sendte spioner til Kufa og Basra for å finne ut og få informasjon om hva som foregikk. De skulle planlegge en sammensvergelse imot imamen. De skulle lage bråk og ødeleggelse!

 

Imam Hassan ga ordre om at spionene skulle bli arrestert og drept. Så skrev han et brev til Muwayia: ’’Muwayia! Du sender spioner og satser på ødeleggelse. Jeg antar at du ønsker en krig og du liker krig. Hvis det er så, så er jeg også rede for det og krigen vil finne sted snart. Bare vent Inshallah.

 

Muwayia! Jeg er overrasket over at du er valgt for en jobb, du ikke er verdt for. Heller har du overlegenhet i religionen, heller har du forlatt en god påvirkningskraft, kjennemerke eller inntrykk av deg selv som et minnesmerke. Muslimer har gitt troskaps ed til meg. Det ville være fint og gagnlig for Islam at du aksepterte dette også som resten av muslimene. Muwayiah! Ikke sats på falskhet og villfarelse, og gi heller troskaps ed til meg som de andre, og se på muslimenes blod med respekt. Hvis du ikke aksepterer mitt råd og ønske, og skaper heller forstyrrelse, kaos og utøser muslimenes blod, vil jeg med engang, jeg og de andre muslimene, angripe deg og sette deg på en prøve.’’

 

Muwayias svar til Imam Hussein

 

’’På samme måte som Abu Bakr, med sin erfaring og kjennskap tok lederskapet fra Ali, er jeg mer fortjenstfull enn deg og har mer erfaring og det er bedre at du blir min tilhenger så du kan få lederskapet etter meg, og jeg vil gi deg hele inntekten jeg får i Irak.’’         

 

Muwayia nektet ikke bare og vendte seg bort fra å avgi troskaps ed, han sendte også spioner til Kufa for å drepe Imam Hassan. Derfor var imamen påtvunget til å ha på seg rustnings kappe under hans klær da han skulle be. Engang da en av agentene til Muwayia skjøt en pil henimot ham, ble pilen ueffektiv, fordi imamen hadde på seg rustningskappen og derfor ble imamen reddet.

 

Krigen begynner:

 

Det tok ikke lang tid før Muwayia, under påstanden om å samle muslimene i enighet, samlet en stor hær og forberedt seg for å krige imot imamen i Irak. Da nyheten om bevegelsen til hæren av Muwayia kom til Imam Hassan, inviterte imamen folket til moskeen. Han satt på talestolen og etter å ha priset Allah og bedt Allah om å velsigne Profeten Muhammed, sa han: ’’Muwayia har beveget seg imot Irak med sin hær. Det er deres tur for å gjøre dere rede til krigen og forsvare deres ære og religion.’’ Men dette foraktelige, beseirede og lettlurte folket ga ingen svar til imamen. Adi ibn-e-Hatim sto opp blant folket og veldig trist henvendte seg til dem og sa: ’’For et folk dere er! Hva skal denne døende stillheten bety? Hvorfor svarer dere ikke på Imam Hassan og sønnen av vår Profet Mohammed? Frykter dere ikke straff og lidelse? Frykt Allahs sinne, forpining og straff. Adlyd ordrene til deres imam Hassan. Sto opp og mandig press deres våpen i deres hender og forsvar deres heder, respekt og religion. Så Allah og imamen skal være tilfredse med dere.’’

 

Adlyder ikke Imam Hassan:

 

Da Imam Hassan kom, så han at flesteparten av de som ropte slagordet: ’’krig,’’ ’’krig,’’ var ikke tilstede og hadde dratt tilbake og vendte seg fra sitt løfte de hadde sluttet med ham. For de som hadde deltatt var:

 

1.    Khawarji som hadde kommet for å krige imot Muwayia og ikke for å adlyde Imam Hassans ordre.

2.    Materialistene, verdens elskere og grådige som var ute etter krigsgods.

3.    De som hadde deltatt for å adlyde og å følge høvdingen til deres stamme, og ikke for religionens sak.

 

Dette er grunnen til at Imam Hassan henvendte seg til dem og sa: ’’Dere har sviktet meg, som dere hadde sviktet min far, som var deres imam før meg. Jeg vet ikke om dere vil kjempe som en tilhenger av partiet til en imam eller noen som absolutt ikke tror på Allah og hans profet Mohammed.’’

 

Så utpekte han en mann kalt Hakam som lederen til hæren og satt fire tusen menn under hans kommando, så han skal dra til byen Ambaar og være der og holde unna Muwayias hær, og så vente på fremtidige ordre. Men Muwayia lurte ham med penger og falske løfter. Han sluttet seg til hans hær med hans to hundre menn.

 

Imamen utpekte en annen mann av stammen til Bani Murad som hans etterfølger og sa: ’’Selv om jeg ikke stoler på deg. Men dette er en prøve. Du kan fortsette med prosessen.’’

 

Da Muwayia visste om hans reise, sendte han en delegasjon med fem tusen Dirham for ham og lovet om å gi ham en guvernør stilling.

 

Imam Hassans sorg

 

Da nyheten om at lederne til stammene har sluttet seg til Muwayia kom til Imam Hassan, var han dypt rørt og sjokkert. Han sa: ’’Har jeg ikke sagt flere ganger at dere ikke har noe ærlighet og troverdighet, og deres oppførsel med meg er basert på bedrageri og gløgghet!’’ Så bestemte han seg for å samle en hær under hans egen kontroll. Etter anstrengelse fra hans venner samlet nesten fire tusen menn seg. Imamen og Sabaat gikk til Madayan og sendte tolv tusen menn under kommandoen til Obaidullah bin Abbas og hans hjelper Qais bin Saad, for å kjempe imot Muwayia. Imamen ville teste deres ånd og styrke til hengivenhet. Muwayia sendte hans agenter med en million dirham blant hæren til Imam Hassan for å lure Qais, men Qais ga seg ikke for hans ønske og svarte dem: ’’Fortell Muwayia, du kan ikke berøve meg min tro og jeg vil ikke forlate og svikte imamen, og gi meg for din gløgghet og ditt bedrageri.’’

 

Agentene, som var skuffet over Qais, gikk til den virkelige lederen Obaidullah bin Abbas, lurte ham og han med en gruppe av hans tilhengere sluttet seg til Muwayia i nattetiden. Da hæren til Imam Hassan ble uten leder, tok Qais over lederskapet og ledet Jamaat bønnen. Qais’s rasende og ville kamp, bekymret Muwayia og fylte ham med frykt og redsel. Som følge av det, sendte han noen få spioner blant gruppen til hæren av mennene til Qais, for å finne på en propaganda om at Imam Hassan hadde inngått en fredelig avtale med Muwayia, og at han kjemper for ingenting. Igjennom dette lyktes Muwayia i å skille og å løse gruppen av Khawarij fra hæren til imamen og lure dem til å angripe Imam Hassan og det han ønsket ble til en realitet.

 

Khawarij-bråkmakere:

 

Denne lettlurte gruppen av mennesker trodde på hva spionene til Muwaiya fortalte dem og adlød ikke ordrene til Imam Hassan og de skrek og ropte at Imam Hassan hadde også blitt en vantro som hans far (Maaz-Allah) og hadde sluttet seg til Muwayia. Plutselig, en tropp angrep teltet til Imam Hassan og plyndret alt de fant, til og med dro de teppet til Imam Hassan som var under ham.

 

Imam Hassan ble nødt til å forlate stedet og han ridde på hesten og en gruppe av hans venner var alle rundt ham. En av dem (angriperne) viste seg brått fra sitt skjulested og såret Imam Hassan. Imam Hassan ble båret til en av sine venners hus og gitt behandling. Til og med en av guvernørene til Imam Hassan sviktet ham, skrev i all hemmelighet brever til Muwayia og sa til ham: ’’Vi står til tjeneste, og så snart du kommer til Irak, vil vi arrestere Imam Hassan og gi ham i dine hender.’’ Muwayia sendte også et brev til Imam Hassan, og sa: ’’Dette folket var ikke ærlige imot din far og de vil heller ikke være på din side. Jeg er rede til å underskrive en avtale med deg og overse krigen.’’

 

Hvorfor aksepterte Imam Hassan avtalen?

 

Lykkeridderne Khawarij og de uærlige vennene til Imam Hassan gjorde det uunngåelig for Imam Hassan å akseptere og å inngå en avtale med Muwayia. Men avtalen betydde ikke at Imam Hassan bøyde seg, underkastet seg og overga seg for Muwayia. Det betydde å undertegne en avtale om å ikke krige med Muwayia for en viss periode. Fordi, hvis Muwayia vant ville han ha knust og ødelagt alle håpene til Islam og ville ha ødelagt grunnlaget av Islam og drept alle sanne muslimer. I tillegg til det, hadde det romerske riket tenkt til å angripe muslimske land, og ville benytte seg av denne store splittelsen blant muslimene. Derfor talte imam Hassan, som var fylt med smerte, til sine usanne og uærlige venner: ’’Jeg vet at dere ville gi dere for gløgghet og bedrageri, dere er en gruppe som aldri har verken skam eller religion. Dere har gitt dere for Muwayia uten betingelser, ve over dere! Jeg sverger ved Allah, Muwayia vil ikke gjøre etter sine forpliktelser (løfter). Jeg ville stifte for dere den sanne religionen, men dere ville ikke hjelpe meg. Dere begynte å slutte dere til opposisjonssiden og konfrontasjon. Dere var uærlige overfor meg. Derfor ble jeg nødt og tvunget til å undertegne avtalen. Jeg sverger ved Allah, hvis jeg hadde venner og tilhengere ville jeg ikke ha gitt arbeidet til Muwayia, fordi jeg mener at kalifatet og lederskapet er forbudt for Bani Ummayah. Dere vil snart smake på bitterheten til oppførselen av Muwayia, dag og natt.’’ Etter at Imam Hassan ble tvunget til å inngå en avtale med Muwayia, skrev han til ham: ’’Jeg ville gi igjen liv til sannheten og gjøre en ende på og oppheve mangel (fattigdom og nød) og opprette Allahs lederskap, og følge sedvanen til Profeten Muhammed, men folket var ikke enige med meg og fulgte ikke meg. Nå, inngår jeg en avtale med deg på disse betingelsene, som jeg vet at du ikke vil overholde. Snart vil du angre, men det vil være i en upassende tid.’’

 

Så sendte han sin fetter Abdullah bin Harris til Muwayia, for å vise ham betingelsene, og sette i gang forhandlingsprosessen, og undertegne avtalen.

 

En del av talen er som under (betingelsene):

 

1.    Blodet til sjia må bli respektert og deres rettigheter må ikke bli beslaglagt og berøvet.

2.    Skittent språk om Imam Ali og hans sjia må ikke bli tatt i bruk.

3.    Muwayia skal gjøre etter Allahs bok (Koranen) og sedvanen til profeten Muhammed.

4.    Vennene og tilhengerne til Imam Ali må være beskyttet og sikret fra Muwayias ødeleggelse og brutalitet hvor enn de lever og ingen har rett til å stå imot dem.

5.    Imam Hassan kaller ikke Muwayia Amir al-Mominin, og vil ikke ta med hans navn i Khutab (taler).

6.    Muwayia har ikke rett til å gi lederskapet til hvem som helst etter ham.

 

Overholdte ikke avtalen

 

Etter at fredsavtalen var inngått, fokuserte Muwayia sin oppmerksomhet på Kufa og holdte Juma bønn i en menighet i Nakheela. Han sa klart og tydelig i hans Jumma-tale: ’’Dere mennesker! Jeg har ikke kriget imot dere, så dere skal be eller faste, helt motsatt, det var for å herske over dere, tiltross for at dere ikke likte det. Jeg vil ikke overholde noen av betingelsene i avtalen inngått med Hassan bin Ali.’’ Men oppførselen til Muwayia i visse saker viste seg at han var veldig flau og plaget i løpet av perioden imam Hassan var innflytelsesrik person, så han noen ganger ble tvunget til å overholde noen av punktene i avtalen.

 

Da Ibn-e-Ziad, guvernøren til Kufa, forfulgte og straffet vennene til Imam Ali, pleide Imam Hassan å skrive om avtalen med Muwayia, for å bebreide og å irettesette ibn Ziad.

 

Tislutt bestemte Muwayia seg for å gjøre Yazid sin etterfølger

 

Men denne avtalen, som han hadde underskrevet med Imam Hassan, stoppet ham fra å gjøre denne handlingen. Han bestemte seg for å forgifte Imam Hassan, så han kunne gi lederskapet til sin sønn Yazid uten hinder. Så be mennesker om å avgi troskaps ed til Yazid. Derfor kontaktet han Jodah bint Asasah, hustruen til Imam Hassan, og lurte henne og sendte til henne en gift, med et brev om at hvis hun ga sin mann denne giften ville hun få en gave på hundre tusen Dirham fra ham. I tillegg ville han ha utpekt henne som en hustru for sin sønn Yazid og hun ville være hustruen til muslimenes kalif.

 

Den uærlige hustruen forgiftet imamens mat

 

Det kvinnelige ønsket om penger og berømmelse forblindet øynene til hustruen av Imam Hassan og gjorde hun i stand til å akseptere tilbudet til den gløgge reven og begå en slik skam som historien aldri vil glemme. Selv om Imam Hassan hadde sagt flere ganger at han vil bli myrdet av en av sine hustruer. Og mennesker ba ham om å skille seg fra henne og sende henne til sitt hjem, men Imam Hassan svarte dem: ’’Hun har ikke begått noe kriminelt ennå og hvis jeg kaster henne ut av huset, ville det være en stor feil. Fordi, hun vil gjøre dette skrittet som en unnskyldning og vil si, imamen har kastet meg fra sitt hus uten å ha gjort noe feil. Så med dette vil hun dekke på sin kriminelle handling og vise fram hennes arbeid som riktig. Muwayia vil heller ikke la meg være. Hvis jeg forlater min hustru, så vil hun ikke gi opp med å gjøre hennes skammelige handling, men hun vil heller bruke dette som en unnskyldning, at hun er undertrykket, for å fortsette sitt program.’’

 

Tilslutt i den 28. dagen av Safar, 50 år etter Hedsjra, da været var ekstremt varmt og imam Hassan fastet, Jodah bint Asash, forgiftet hans mugge fylt med melk og ga ham det som frokost.

 

Imam Hassan drakk en del av den forgiftede melken, henvendte seg til henne, og sa: ’’Fienden til Allah og Profeten Muhammed du har drept meg. Måtte Allah drepe deg. Jeg sverger ved Allah, du og Muwayia begge vil bli elendige, foraktelige og forsvarsløse.’’ Det samme han fortalte og forutsa fant sted. Jodah bint Asash ble kastet ut av Muwayias hoff med ydmykhet og det tok ikke langt tid før hun døde. Muwayia døde også en forferdelig død fylt med smerter.

 

Imam Hassan døde med smerte og ubehag. Han ble begravd i kirkegården til Baki i Medina. Måtte Allahs og Profetens velsignelser være over hans rene sjel!