Deres beskytter er

 

’’Deres beskyttere er kun Allah og hans sendebud, samt de troende som forretter bønnen og gir det rituelle bidraget, idet de bøyer seg for Allah, og de som slutter seg til Allah og hans sendebud og de troende, se, Allahs parti er de som seirer.’’ Koranen: 5:55.

 

Det er enstemmig at det verset er om Imam Ali, da han ga sin ring bort, mens han bøyde seg i bønnen. Dette er også godt dokumentert av de tolv imamene. Her er noen av sjia kildene:

 

-         Bihar al-Anwar, skrevet av Allama Majlisi

-         Tafsir al-Mizan, skrevet av Allama Tabatabai

-         Tafsir al-Kashaf, skrevet av Allama Muhammad Jawad Mughniyah

-         Al-Ghadir, skrevet av Allama Abdul Husain Ahmad al-Amini

-         Asbat al-Hudate, skrevet av Allama Muhammad ibn Hassan Amuli

 

Men jeg skal nevne sunni kilder. Mange sunni kommentatorer av Koranen bekrefter dette faktumet at dette verset er blitt åpenbart om Imam Ali og mange sunni lærde har også nevnt denne felles tolkningen i deres bøker. Her er noen sunni kilder:

 

-         Tafsir al-Kabir, skrevet av Ahmad ibn Muhammad al-Thalabi, les kommentaren av verset 5:55

-         Tafsir al-Kabir, skrevet av ibn Jarir al-Tabari, del 6, side 186, 288-289

-         Tafsir Jamiul Hukam al-Quran, skrevet av Muhammad ibn Ahmad Qurtubi, del 6, side 219

-         Tafsir Al-Khazin, del 2, side 68

-         Tafsir al-Durr al-Manthoor, skrevet av al-Suyuti, side 293-294

-         Tafsir al-Kashshaf, skrevet av al-Zamakhshari, utgitt i Egypt i 1373, del 1, side 505, 649

-         Asbab al-Nuzool, skrevet av Jalaluddin al-Suyuti, utgitt i Egypt i 1382, del 1, side 73, fortalt på vegne av Ibn Abbas

-         Sharh al-Tjrid, skrevet av Allama Qushji

-         Ahkam al-Quran, skrevet av al-Jassas, del 2, side 542-543

-         Musnad Ahmad ibn Hanbal, skrevet av Ahmad ibn Hanbal, del 5, side 38

-         Kanzul Ummal, skrevet av Al-Muttaqi al-Hindi, del 6, side 391, beretning nr. 5991

-         Al-Awsat, skrevet av al-Tabarani, fortalt på vegne av Ammar bin Yasir

-         Ibn Mardawah, fortalt på vegne av ibn Abbas

 

Og mange andre.

 

Det er også en beretning fortalt av ibn Salam, hvis kilde er selve Profeten Muhammed. Se på Sahih Nisai eller kommentaren av Sura Maidah i Jama Bayn al-Sihah al-Sittah.

 

I Ghayah al-Maram, side 18, Sayyid al-Bahrayni nevner mer enn 24 beretninger fra andre kilder enn Ahlulbayt, alle som støtter dette faktumet.

 

Kort sagt, vil jeg bekrefte meg selv igjennom en beretning i kommentaren av Koranen, skrevet av Abi Ishaq Ahmad ibn Muhammad ibn Ibrahim Nisaboori al-Thalabi. Jeg skal skrive få kommentarer om denne respekterte personlighet. Han døde i 337 etter hedsjra og ibn Khalikan gir en beskrivelse om hans død, og sier: ’’Han var unik som en kommentator av Koranen og hans tafsir al-Kabir er bedre enn alle andre tolkninger.’’

 

Da han kom til dette verset skrev han i sin tafsir al-Kabir på vegne av Abu Dhar al-Ghifari, som sa: ’’Begge mine ører kan bli døve og begge mine øyner kan bli blinde om jeg forteller en løgn. Jeg hørte Allahs sendebud si: ’’Ali er veilederen til de rettskafne og den som slår i hjel de vantro. Den som hjelper ham i å beseire hans fiender vinner og den som forlater ham taper.’’ En dag sa jeg min bønn i fellskap med Profeten. En tigger kom til moskeen og tigget for almisse, men ingen ga ham noe. Ali bøyde seg i bønnen. Han ga sin ring til tiggeren, som kom til ham og tok ringen fra hans finger. Så bønnfalte Profeten Allah og sa: ’’Å Allah! Min bror Moses bønnfalte deg og sa: ’’Herre, gjør mitt bryst åpent for oppgaven, og gjør mitt oppdrag lett for meg. Løs mitt tungebånd, så de må forstå min tale. Og gi meg en medhjelper blant mine, Aron, min bror. Gi meg kraft og styrke ved ham. Knytt ham til mitt oppdrag, så vi kan prise deg storlingen, og komme deg stadig i hu. Du holder øye med oss.’’ Og så åpenbarte du til ham: ’’Du får din anmodning oppfylt, Moses!’’ Å Allah! Jeg er din slave og din profet. Åpen mitt bryst og gjøre mitt oppdrag lett og utpek blant mine Ali som min medhjelper og gi meg kraft og styrke ved ham.’’

 

Så sa Abu Dhar:

’’Jeg sverger ved Allah, Allahs sendebud, hadde ikke blitt ennå ferdig med sin bønn, før Gabriel kom ned til ham med dette verset: ’’Deres beskytter er kun Allah, og hans sendebud, samt de troende som forretter bønn og gir almisse mens de bøyer seg for Allah, og de slutter seg til Allah og hans sendebud, samt de troende, se, Allahs parti er de som seirer.’’

 

Sunnikilder: Tafsir al-Kabir, skrevet av Thalabi, les kommentaren av verset: 5:55-56 av Koranen.

 

Noen få kommentarer av andre kommentatorer

 

Allama al-Tabarsi, i kommentaren av verset i Mjma al-Bayan, skriver: ’’Flertallsformen er blitt brukt om Ali, lederen til de troende, for å uttrykke hans heder og verdighet.’’ Mestere i det arabiske språket bruker flertallsformen om et enkelt menneske for å vise det respekt.

 

Allama al-Zamakshari i sin tafsir al-Kashashaf, har nevnt et annet viktig poeng som følgende:

 

’’Om du vil vite hvordan denne flertallsformen er brukt om Ali, måtte Allah vise hans ansikt heder, som er et menneske, skal jeg si at selv om dette verset er om Ali, et menneske, er flertallsformen brukt for å overbevise andre til å gjøre lignende handlinger og å gi almisse lettvint som Ali gjorde. Det er også en kjent lære om at de troende skal alltid holde på å gjøre handlinger som synes å være gode som å vise sympati, velvilje og barmhjertighet fattige mennesker og mennesker i nød, og lettvint gjøre det nødvendige uten å vente tilslutten. Det er så viktig på lik linje med å forette en bønn!’’

 

Sunni kilder: Tafisr al-Kashshaf, skrevet av al-Zamakhshari, del 1, side 649.