Jeg har vunnet, jeg sverger ved Herren til Kaba

 

’’Mens jeg satt på gulvet, sov jeg og så Profeten Muhammed i min drøm. Jeg sa til ham at jeg hadde sett mye bitterhet og fiendskap fra hans tilhengere. Profeten Muhammed forbannet dem 1.’’

Og nå ville Ali også forbanne dem: hva skal han si? Hvordan ville han ta avstand fra dette folket for deres ondskap imot ham? Han spurte Allah om å gi bedre folk enn de han styrte og ledet i de tidligere årene og gi dem en dårlig hersker istedenfor ham2.

Det betyr: Å Allah, ta Ali til deg.

I løpet av måneden Ramadan av dette året, fortalte han om sin martyrdom kontinuerlig. 3 Hans følgesvenner pleide å si: ’’Han ga oss nyheten om sin død med sine egne ord, men vi forsto ikke det.’’ 4. I hans siste dager, besøkte han enhver av sine barn i frokosttiden. Men aldri spiste han mer enn tre munnfull. En av hans barn spurte ham om hvorfor han spiste så lite. Imam Ali sa: ’’Ordrene til Allah vil snart komme og jeg vil at min mage skal være tom. Jeg har mindre enn to natter å leve igjen.’’ 5.

Ved natten av hans martyrdom, ble han invitert til sin datters hus. Umm al-Kulthum. Igjen spiste han tre munnfuller og begynte å be. Han så ofte på himmelen og så på stjernenes bevegelse. I natten sa han: ’’Jeg sverger ved Allah, jeg har ikke løyet og heller ikke har noen lurt meg: Dette er natten som jeg er lovet min martyrdom.’’ 6.

Dette var løftet til Profeten Muhammed som han ga til ham. Ali forteller at Profeten ga en tale om storheten av måneden Ramadan og begynte å gråte i slutten. ’’Jeg spurte ham om grunnen. Profeten svarte: ’’For skjebnen som er i vente for deg i denne måneden: som om jeg ser deg be og den verste av alle mennesker hopper opp og slår deg på hodet med sitt sverd og ditt blod dekker ditt skjegg.’’ 7.

Denne forferdelige natten var endelig over og Ali gikk til moskeen før dagslyset. Han gikk inn i moskeen, begynte å be. Mens han gjorde sajdah 8, bøyde seg for Allah, slo ibn Muljam Ali på hodet med et forgiftet sverd. Alis hode ble skilt fra hans panne 9.

Så falte Alis blod på bakken. Amir al-Muminins blod omga ham og hans skjegg ble rødt farget. I dette øyeblikket sa Ali: ’’Jeg har vunnet, jeg sverger ved Herren til den svarte steinen Kaba i Mekka.’’ Og så reisterte ham dette verset: ’’Fra den (jorden) skapte Vi dere og til den skal vi sende dere tilbake og fra den vil vi reise dere opp en annen gang.’’ Koranen: 20:55.

Menneskene arresterte ibn Muljam og fanget ham. Hassan og Hussein satt imamen på en matte og bar ham hjem. Menneskene kom med melk til imamen som en allmenn kjent medisin for syke folk. Han drakk lite grann av melken og sa: ’’Gi deres fange fra denne melken og ikke plage ham.’’

Etter hendelsen, kom legene til Kufa for å besøke Imam Ali. Den mest dyktige av dem sa: ’’Ali, forbered deg selv for ditt siste testament, for såret har nådd din hjerne og vi kan ikke behandle det.’’ Så spurte Imam Ali om papir og blekk for å skrive sitt siste testament til hans sønner Hassan og Hussein 10.

I slutten av dette testamentet, ble Imam Ali bevisstløs, og kom til seg selv igjen. Han åpnet sine øyner og sa: ’’Hassan! Jeg har noen få ord med deg. Natten er den siste natten av mitt liv. Når jeg dør, vask meg og forbered min graveseremoni med dine egne hender. Gjør min gravseremoni, forrett Salat al-Mayyit ved min kropp, og begrav meg i mørkheten av natten hemmelig langt fra byen Kufa, så ingen vil finne hvor jeg er begravd.’’

 

To dager etter slaget til sverdet av ibn Muljam, forlot Imam Ali verden på en alder av 63. Han ble martyr på natten av Fredag den 21. av Ramadan i året 40 etter hedsjra. Gråtende menn og kvinner overfylte imamens hus og byen Kufa ble sjokkert over denne hendelsen, like mye som mennesker ble sjokkerte da Profeten Muhammed døde. Imam Hassan vasket den uskyldige kroppen til Amir al-Muminin, forrettet Salat al-Mayyit, og begravde hans far i en by kalt ’’Ghuray,’’ kjent i dag som byen Najaf. Hans hellige gravplass var skjult, inntil Imam Rezas tid, så Khawarij og klanen Ummayah ikke skulle angripe den eller gjøre noe med den.

 

Dette var en del av beretningen om martyrdommen til en mann, som ble født i Kaba og drept i Kufa, som verden ikke har kjent en lik annet enn Profeten Muhammed.

 

 

1.    Selv om nåden og medlidenheten til den store profeten er stor, men når noen mennesker går over grensen, berøver de dem selv nåden og forlater ingenting annet enn straff. Derfor er forbannelse en fornuftig handling. I historien av tidligere profeter, kan vi se eksempler på at de som vender sin rygg til tålmodighet og medlidenhet, har intet annet valg enn å bli forbannet.

2.    Nahj al-Balaghah, tale 69.

3.    Han sa engang: ’’Månden av Ramadan har kommet, og det er mesteren av alle måneder. I denne måneden vil det skje en stor forandring i regjeringen. Vær oppmerksom på at i dette året vil dere gjøre Hajj (uten en leder) og tegnet på dette er at jeg ikke skal være med dere.’’

4.    Irshad, skrevet av Sheikh Mufid, kapittel 1, side 14 – Raudah al-Waedhin, kapittel 1, side 135.

5.    Irshad, skrevet av Sheikh Mufid, kapittel 1, side 14 – Raudah al-Waedhin, kapittel 1, side 135 – Kashf al-Ghummah, kapittel 1, side 434.

6.    Raudah al-Waedhin, kapittel 1, side 136.

7.    Uyun Akhbar al-Reza, kapittel 1, side 297.

8.    Imam Reza forteller at hans tipp oldefar Imam Sajjad sa: ’’Ibn Muljam slo Imam Alis hode med sverdet, mens han bøyde seg for Allah.’’ (Amaali, skrevet av Sheikh Toosi, side 365).

9.    Kashf al-Ghummah, kapittel 1, side 437.

10.                      Denne beretningen, selv om den er rettet imot Imam Hassan og Imam Hassan, så gjelder den alle mennesker til dommens dag.