Jeg har pr�vd og finne ut n�r Louise Thorsdahl fra Arendal ble
f�dt og n�r hun d�de, oppveksten og s�nne ting, men jeg har ikke
klart � finne ut av det.
Hun gav ut tre sm� hefter om sine opplevelser med Gud, men heller
ikke her st�r det n�r hun ble f�dt.
Det er heller ikke skrevet noen
biografi om henne. Men en av disse heftene er utgitt i 1939. S� da
vet vi s�nn noenlunde n�r hun levde.
Her forteller hun om noen av sine opplevelser.
Du b�rer et faresignal
Siden den gang Gud lot meg oppleve � se helvetes redsler, har jeg
ikke unndratt meg for � gi ut vekkersignaler til menneskene.
Jeg blir derfor ikke forundret n�r jeg f�r erfare djevelens raseri
mot meg.
Jeg g�r av og til rundt med et stort skilt med hvitmalt bunn, og
store r�de bokstaver : "Gud eller djevelen, en av disse tilh�rer vi"!
I begynnelsen var bokstevene sorte, men s� sa Gud en natt :
"At bokstavene skal v�re ildr�de".
Jeg spurte : "Hvorfor?"
og fikk til svar : "Fordi det er et "Faresignal" du b�rer!"
Og du m� ikke tro at jeg p� noen som helst m�te hadde greidd � g�
med noe slikt, hvis jeg ikke hadde sett helvete. Og heller ikke
hadde jeg greid � ha dette store skiltet p� husveggen min :
"Vil du til himmelen, da g� veien som f�rer dit",
om det ikke var for at Gud gav meg mot og kraft.
Men p� samme tid f�ler jeg en vidunderlig fred, fordi jeg ogs� ved
traktater og alt f�ler at jeg betaler litt av det l�fte jeg gav i det
jeg sa : "Jeg skal rope ut s� langt jeg kan, at det er en himmel
og vinne og et helvete og unnfly!" Jeg leste en gang en bok av en
biskop, hvor han bl.a. siterer : "At veien til himmelen ligger
ytterst p� kanten til helvetes avgrunn". Derfor kan det med
rette ropes ut : "Se opp for djevelen!"
Kan folk som er d�de vise seg?
For en del �r siden kom jeg til Dr�bak sent en aften. Jeg tok inn
p� et hotell der, og ble straks anvist v�relse. Midt p� natten
br�v�knet jeg ved en sterk f�lelse av at der var noen inne,
fordi det g�r an � f�le s�nne ting. Jeg f�r da med en gang se en
mann st�r ved vaskeservanten.
Jeg trodde selvf�lgelig at dette var et levende menneske, og
begynte � be til Gud at jeg m�tte komme vel fra dette bes�k. S�
g�r mannen bort til bordet og begynner og smelle med en hel del
papirer. Jeg tenkte : Han m� v�re sinnssvak og undres p� hvordan
han hadde kommet inn, n�r d�ren var l�st. S� g�r han bort og setter
seg i en kurvstol.
Jeg tenkte p� � gj�re alarm, men i tillit til at Gud skulle hjelpe
meg ut av dette ogs�, lot jeg det v�re.
Jeg pustet tungt, som jeg skulle sove, men l� med tanker om � r�mme.
S� med ett spretter jeg opp og farer mot d�ren, fikk l�st opp og
skulle til � betrakte mannen n�yere. S� var der ingen mann lenger.
Jeg gikk helt inn og tenkte om han kunne ha gjemt seg, men nei.
S� gikk det opp for meg at det var en gjenganger. Jeg hadde nok
ikke blitt s� vettskremt hadde jeg visst dette. Jeg gikk og la meg
igjen. Men blodet var kommet slik i kok at det var umulig � f� sove
mer. Jeg tenkte : Hvis jeg forteller dette p� hotellet vil de bare
si : Du har dr�mt naturligvis.
S� en dag kom jeg til � drikke ettrmiddagskaffe sammen med verten
og vertinnen. Jeg svingte samtalen inn p� �ndelige ting, om hvor
fort dette liv kunne v�re slutt. Ja, mente fruen : "Jeg s� bare den
dag frk. Thorsdahl, da en mann stupte d�d p� v�relset hennes".
Hun angret med engang, at hun hadde uttalt disse ord, og ville sl�
det vekk igjen. Men jeg sa : "Bare fortell de. For jeg er ikke redd.
Har der stupt en mann d�d p� mitt v�relse?" S� fortalte hun at der
hadde bodd en mann der i ca. tre uker. S� en dag han st�r og vasker
seg, faller han d�d om. De hadde da bare f�tt ham og hans eiendeler
ut, stelt v�relset i stand og jeg kom inn p� samme rom om kvelden.
Jeg fortalte da at mannen hadde vist seg samme natt, og nettopp der
ved vaskeservanten sto han f�rst.
Vi tror at "gjengangere" er demoner i menneskeskikkelse.
De kan befales � vike i Jesu navn. Red.s anmerkning
Uhyggen fra kabinettet
For mange �r tilbake var jeg p� bes�k hos en venninne i �istad,
fru Frogner. Jeg skulle overnatte der, og ble anvist og ligge p�
en divan i spisestuen.
Neste morgen sp�r min venninne om jeg hadde sovet godt i natt?
Jeg svarte : "Jeg har ikke hatt blund p� �yet, fordi der stod slik
uhygge av det lille kabinett ved siden av, jeg �nsket s�, sa jeg,
at der hadde v�rt en d�r s� jeg kunne ha lukket igjen". Hun begynte
� le, og sa : "Jamen er du umulig, kunne du virkelig f�le dette
ogs�".
Hun fortalte da at engang hadde en mann hengt seg i dette rommet.
Da brannbomben ble sendt etter meg
Under krigen i Norge fikk vi oppleve mye rart. En gang jeg
kom forbi et sted hvor en del tyskere oppholdt seg, var det en av
disse som oppf�rte seg som besatt. Da jeg var kommet et stykke opp
i bakken, h�rte jeg plutselig engelen min, som f�lger meg, si :
"Kast deg til siden av veien!" Jeg adl�d �yeblikkelig.
I det samme for det en fresende brannbombe forbi meg, som tyskeren
i sitt raseri sendte etter meg. Denne falt ned et lengre stykke
opp i bakken og ble liggende og frese i sn�en s� r�yken sto h�yt
over grantoppene. Lille Bamse ble s� redd at jeg m�tte ta den
p� armen. Den forsto jo ikke at vi var under den h�yeste
beskyttelse.
Jeg f�lte ikke sult
Det siste �r av krigs�rene var det ikke alltid godt � f� kortene
til � strekke til. Men s� tok jeg merkene, falt p� kne og holdt
dem opp mot himmelen og sa : "Vil du velsigne disse merkene
Gud!
" Da hendte dette : Jeg ble ikke sulten, og fikk derfor
anledning til � gi bort b�de mat og merker.
Gud taler ogs� gjennom dr�mmer
N�r vi er trette, eller har spist straks f�r vi begynner � sove,
kan s�vnen bli urolig. Og det kan hende vi dr�mmer om noe virvar.
Men hvis Gud vil si oss noe i en dr�m, blir det aldri noe virvar.
Vi f�r det helt tydelig og beh�ver aldri og tvile. Gud s�rger selv
for � gj�re seg forst�elig.
For mange �r siden visste jeg at et menneske stadig var etter meg
for � gj�re meg ondt. Jeg la dette fram for Gud. S� dr�mmer jeg
om natten at jeg gikk forbi hennes hus, hvor hun stod i d�ren og
med letthet slynger noen store steiner rett imot meg. Jeg kunne
ikke komme unna, og ble st�ende rolig og ta imot, idet jeg
tenkte : Dette er vel slutten, for nu blir jeg fullstendig knust.
Men idet steinene rammet meg ble de til store bomullsdotter og
jeg ble rolig.
Da lasaronene ble sl�tt ned ved Herlofsh�lla
Jeg hadde v�rt p� bes�k hos en venninne. Det var blitt langt p�
natt f�r jeg begynte p� hjemveien. Jeg var blitt tilbudt f�lge,
men avslo. Jeg syntes den vakre idyll � g� alene om natten n�r
stjernene tindret og m�nen lyste som en dag kunne jeg ikke nyte
slik som n�r jeg gikk alene.
Jeg tok det med ro, og gikk og beundret de myriader av kloder i
universet, som alle m�tte f�lge sin bestemte bane. Men da jeg
kom til Str�msb� bedehus, f�r jeg en skarp innskytelse :
"Be at Gud vil bevare deg her!" Jeg adl�d med en gang.
Jeg skj�nte at n� ville jeg komme ut for noe. Men tro ikke at
jeg beh�vde � v�re redd, for intet ville ha kunnet r�re meg etter
dette.
Det er noe av det gildeste jeg opplever, n�r Gud sier : be om
dette, eller hint, for da kan du v�re helt sikker p� at det holder.
Da jeg kom til Herlofsh�lla kommer to lasaroner som sto skjult bak
telefonstolpen p� venstre side av veien. De l�p rett imot meg med
utstrakte armer, og stilte seg for � ta meg en fra hver side.
Jeg gikk ganske rolig, og f�lte meg likes� trygg som hjemme.
Jeg tenkte da jeg s� dem komme farende : "Stakkars dere, tror
dere at dere kan r�re meg". Og i det samme de ville gripe meg
ble de sl�tt ned i veien.
Jeg gikk rolig videre, og undret meg p� hvordan det var g�tt
med disse stakkars to. Jeg syntes den ene foten sa
"takk" den andre "lov", i takt med hva jeg f�lte i mitt hjerte,
da jeg gikk hjemover den natten.
Neste gang jeg m�tte min venninne fikk jeg h�re at hun hadde bedt
for meg den natten at jeg m�tte bli bevart p� veien hjem.
Det g�r en �nd, et instinkt ut fra oss
Ikke alltid kan vi bed�mme et menneske etter dets utseende eller
etter deres ord. Men n�r det skjulte liv str�mmer ut av deres �nd
eller skikkelse kan vi aldri ta feil. Jeg vil s� gjerne tro godt
om alle, selv om jeg blir skuffet iblant. Livet blir finere � leve
da.
Hvis det kommer noen og forteller meg simple historier, har jeg
bedt dem pent om at jeg ikke vil h�re p� den slags, for det er
en sann lidelse � h�re p�.
En gang var jeg p� et stort stevne. Mens jeg sitter i salen med
mange tilreisende talere foran meg p� plattformen, f�r jeg
plutselig se at en av disse ikke burde sittet der. Hva hjelpte det
at han fortalte at han hadde reist p� store stevner og konferanser
og var blitt s� velsignet, n�r det var noe galt med livet hans.
Jeg f�lte en harme i mitt indre der jeg satt. Jeg tenkte : Jeg skal
ikke gi et �re i kollekten i dag. Jeg fortalte dette til min
s�ster etterp�. Etter noen uker ble denne mannen avsl�rt.
Engang jeg var i en st�rre by, tok jeg en tur for � bes�ke
kirken. Vaktmannen viste meg rundt. Mens jeg st�r der midt p� gulvet
og sp�r om forskjellige severdigheter, str�mmer det mot meg en
heslig �nd, det var s� vidt jeg klarte � puste. Jeg ilskriker
�yeblikkelig i mitt hjerte til Gud om hjelp, og med en gang ble
det hele tatt vekk igjen, idet jeg h�rte en stemme si : "Det er
ikke deg som er uren, det er ham".
Jeg s� da p� denne mannen med helt andre �yne enn jeg gjorde
med det samme jeg m�tte ham. Da vi kom ut fortalte han meg at han
ikke tilh�rte denne kirke, men var mormoner. Jeg vet ikke s�
mye om deres l�re, men det vet jeg, at denne mannen levde et
heslig liv og burde ikke v�rt vaktmann for denne kirke.
Jo mer vi fors�ker � bevare v�r sjel ren for skitt, jo mer
f�lsommere blir vi.
Det st�r at vi skal v�re Guds tempel, en bolig for Den Hellige �nd,
og der m� det v�re rent, ellers m� �nden vike.
Jeg har truffet mennesker som har kalt seg kristne, men kommer
man i n�rheten av dem, kunne en �nske seg langt vekk. Jeg vil
heller v�re i en grisebinge om s�len st�r temmelig h�yt,
enn � v�re i et s�kaldt fint selskap sammen med mennesker med
en skitten fantasi.
N�r livskvelden kommer
og solen g�r ned og evighetsklokkene kimer, da blir det nok den
st�rste forskjell p� en kristen og en ikke kristen.
Det hender at de som er tilstede ved et d�dsleie, de f�r ofte
forst�elsen av at den d�de ser fergemannen sin.
Jeg sto engang ved en fritenkers d�dsleie. Vi hadde kjempet og
bedt forut, men alt f�ltes stengt. Og i det den syke d�de merket
vi som om hele rommet ble fullt av onde �nder, slik at b�de
sykepleiersken og jeg fikk et sjokk.
Jeg h�rte ogs� om en mann som hadde en voldsom sjelekamp f�r han
d�de. Og i det han d�de roper han ut : "S� fikk du meg allikevel,
din djevel".
Helt motsatt er en kristen d�dsleie. Det kan ogs� v�re tilfeller
hvor den d�ende forteller hva de ser. Noen ser Jesus, andre ser
engler og noen h�rer litt av den himmelske lovsang o.s.v.
og de jubler i det �nden forlater st�vhytten og svinger seg
oppad til Paradiset.