det var påskdag, og som vanlig ble vi vekket tidlig på morgenen. Jeg hadde kjøkkentjeneste . Da roper en av mine kammrater : "Kom og se!" Jag gikk ut og får se høyt opp på himmelen står et stort lysende kors! Det var ingen skyer på himmelen den dagen. Korset var formet med meget skarpe konturer, og det lyste mot oss med en forunderlig klarhet (det var alltså ikke noe som liknet et kors!)
Alle i Sachenhausen så korset denne påskdag! Det strålte mot oss titusenvis av utsultede fanger, det strålade mot oss - og talte, ja, det talade om den Gud og herre som ble prøvet i alt i likhet med oss og som frivillig tok på seg den dypeste fornedrelse, skam og forakt og som til sist gikk gjenom den mest smertefulle korsdød - og en soning for våre synder, seiret over satans makt og forvandlet korsets forbannelse til et seier og livets symbol!

I FLERE TIMMER lyste korset over Sachenhausen denne påskdagen. Alle snudde seg og så det. Da vi senere flere tusen fanger sto oppstilt på leirplassen, lyste det fortsatt like klart. Til og med den Tyske kommandanten og hans menn stod på sin veranda og studerte synet, sterkt engasjert. Tegnet på himmelen fasinerte og forundret alle. Også våre vaktsoldater, som skulle kommandere oss til dagens arbeid hadde vansker med og rive seg løs.

For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt,
men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.
Kor 1:18