S�ndag 23. september 2001 spiser vi frokost klokken halv �tte
for � rekke m�tet som begynner klokken ni.
Vi er i byen Tiraspol i det �stlige Moldova, ca tolv mil
vest for Svartehavet.
Solen skinner og det er enda sommer og varmt.
Vi er midt i vannmelon-tiden - alle serverer vannmelon,
b�de sent og tidlig!
Ellers g�r det p� paprika og tomater.
Alle steder vi ble budt varm mat var retten fylte paprika,
en ris- og kj�ttblanding innbakt i paprika.
Det er fruktbar jord og enorme arealer i Moldova.
Men de statlige kooperativbrukene er ineffektive og avkastningen
langt under det en skulle forvente.
Traktorer og utstyr ser ut som de er utl�nt fra teknisk museum,
og det er langt mellom hver av dem.
P� de enorme jordene st�r det utplassert noen veldige
vanningsanlegg; flere hundre meter lange r�rgater p� hjuloppheng
som er ment � skulle trekkes over �keren.
S� langt jeg kunne se hadde de neppe rullet eller tilf�rt
�krene vann de siste ti �rene. De stod der som monumenter over
en svunnen tid, - en tid da pengene og det som var av teknologi
og utstyr kom fra Moskva�
Litt f�r klokken ni kommer vi fram til boligblokka hvor
menigheten samles, men vi f�r ikke komme inn enda.
De som st�r utenfor forklarer p� russisk, ispedd litt tysk,
at de m� gj�re rent f�rst.
M�tesalen er et rom i kjelleretasjen hvor det henger
store milit�re plakater p� veggene.
Det forholdsregler ved atom- og nervegassangrep, og
informasjon om v�pen, tanks, kamuflasje og krigsteknikker.
Talerstolen er forseggjort og p�malt et symbol med hammer
og sigd innhyllet i en krans av korn over en stigende sol.
Det skal symbolisere kommunismens soloppgang med arbeid
til folket og mat i munnen.
Det er en lokal leder som lar menigheten f� leie lokalet selv om det heter seg at man ikke skal leie ut lokaler til evangeliske kristne i Moldova. Derfor samles de mest i sm� leiligheter, utenfor offentligheten. Men her i Tiraspol er de for mange, de m� ha et st�rre lokale. Derfor dette rommet i kjelleren p� ei blokk hvor Gud ellers fornektes og kommunismen prises.
Omsider f�r vi komme inn.
Blokka er vel ikke s� gammel, men alt virker gammelt
og kummerlig i disse sovjetblokkene.
Et sted vi var inne tenkte jeg at den kunne v�re bygd en
gang p� begynnelsen av 1900-tallet.
Den var skjev, forfallen og skitten b�de ute og inne.
Men nei, den var bygget i 1986, m� vite! Det er helt utrolig! H�ndverk m� ha v�rt et fremmedord! Ved siden av l� en skole. R�bygget var nesten ferdig. Jeg tenkte den var under oppf�ring. Men nei, pengene hadde tatt slutt. Slik hadde den st�tt i �revis! To heisekraner stod fortsatt oppreist ved bygget, rustne og slitt etter v�r og vind, den ene hadde begynt � falle sammen. De m�tte i bokstavelig forstand representere en overhengende fare for barn som lekte i n�rheten! Enda et monument over pengestr�mmen fra Moskva som t�rket ut�
Inne i m�telokalet er talerstolen satt til sides i et hj�rne. Det s�mmer seg ikke � tale Guds ord fra en talerstol med kommunistiske symbol. Men krigsplakatene p� veggene m� henge. Underlig � tenke p� at her har ateisme og kommunisme v�rt forkynt. Her har man pekt p� Lenin og Stalin. Den f�rste av dem er fortsatt be�ret med store statuer ute i byen. Foran nasjonalforsamlingen ruver han i en kjempestatue i granitt, i stolt positur som om ingen skulle ha h�rt om at hans rike for lengst er lagt i grus.
Men i formiddag skal et levende ord forkynnes i ugudelighetens lokaler. Det skal pekes p� Jesus, det Guds lam som b�rer verdens synd. Et rike som aldri kan legges i grus, skal proklameres i Lenins ruiner.
Snart glemmes alt det ytre i det ringe kjellerlokale. En mann stiger frem og �nsker de ca femti fremm�tte velkommen. Han heter Vladimir Moser og er forstander for denne lille menighet. Han er deres �ndelige hyrde. Det var han som fikk et kall fra Herren om � forkynne Ordet om Jesus i Tiraspol. Han vokste opp i kommunismens m�rke, utenfor Kiev, litt nord for Svartehavet i det som i dag er Ukraina.
Da Vladimir Moser var liten, var alt dette Sovjetunionen. I dag er det mange land i regionen. Storebror mistet grepet. Det mektige imperium styrtet sammen. I ruinene av Sovjetsamveldet reiste det seg mange nye nasjonalstater, i dette omr�det Ukraina, Hviterussland og Moldova.
I dette virvar fant Vladimir Moser fram til sine gamle r�tter.
Han er av tysk avstamning, og noen av de gamle tyskere,
de som bosatte seg ved Svartehavet for 200 �r siden,
var lutherske kristne.
I dette milj�et har Vladimir Moser sine r�tter. Han fikk
tak i luthersk litteratur og begynte � lese.
Og det han leste grep hans hjerte. Det ble en ny dag i
Vladimir Mosers liv. Han fikk se inn i en verden som Lenins
etterf�lgere i Moskva hadde fornektet, men som er mye mer
virkelig enn alt det Marx og Lenin har sagt og trodd og skrevet.
Det er det rike som best�r etter at alle jordiske riker er lagt
i grus. Det er Guds rike, det som en ikke kan se med �ynene,
det som er inni det gjenf�dte menneske
(Luk 17:20-21).
Det er uforklarlig og underlig � se Guds rike spire frem i
ruinene av Sovjetsamveldet.
Den Gud som Vladimir Lenin fornektet, har Vladimir Moser m�tt!
Guds ord er levende! Lenins samlede verker er d�de!
De siste s� jeg i en hylle i et hjem vi var innom.
Mange tykke bind, sikkert tyve, med mennesketanker og
kommunistisk filosofi.
Men i dag ligger den forbudte bok i hendene til den lille flokk i Tiraspol, den bok som Lenin ville utrydde og som ble brent og tr�kket p� i over 70 �r, den bok som river ned tankebygninger og enhver h�yde som reiser seg mot kunnskapen om Gud (2Kor 10:5). Lenin er d�d, hans ord er d�dt, hans samfunn ligger i ruiner. Men Guds ord er levende! Jesus lever! Han grep fatt i Vladimir Moser. Han reiste opp en forkynner p� kommunismens ruinhaug. Og Ordet fikk rom i noen hjerter og Gud bygger sin menighet. Ja, det er slik Gud bygger sin menighet, og det er sant at den er "jordens st�rste under". Alle jordiske riker forg�r. Men Guds rike kommer!
Det er mektig � v�re til stede p� dette morgenm�te,
et hellig samfunn av troende som lytter til Guds ord.
En b�nn som stiger opp til herrenes Herre og kongenes Konge.
Det blir andakt, stillhet og forventning.
Tanks, gassmasker og krigsstrategi blir tause kulisser p� veggene.
Et elektronisk orgel akkompagnerer sangen:
Salige visshet, Jesus er min!
Vladimir Moser er en forsiktig mann med et vinnende vesen.
Ikke store fakter og flammende talegaver.
Men et vitnesbyrd om Frelseren, godt fundert i et konservativt,
luthersk bibel- og kristendomssyn.
Et klarsyn og en fasthet som vi skulle hatt mer av her hjemme!
En blir takknemlig til Gud over at han har krysset v�re veier
med dette sitt vitne i Moldova.
Det ble for meg en fornyelse av kallet:
Dette vil jeg v�re med p�! Her arbeider Gud!
Her kan jeg f� v�re med � bryte nytt land for Guds rike!
Og det tentes en trang i mitt hjerte:
Dette m� jeg fortelle til misjonsvennene hjemme i Norge!
Og s�: Vi skulle hatt noen � sende dem!
Noen av oss skulle st�tt skulder til skulder med Vladimir Moser der borte i Moldova, bo der, st�tte dem, forkynne Guds ord for dem, reise til de forskjellige byene der sm� grupper samles. Er det ikke noen i blant oss som vil reise? Som vil l�re russisk og vitne om Jesus til alle disse mennesker i n�d og m�rke? S� vil vi st� bak, - i b�nn og offer! Dette er et kall fra Gud til oss. Det er virkelig min overbevisning! Her har vi en �pen d�r�
"Hvor salig er den lille flokk Som Jesus kjennes ved,"
synger vi i en sang.
Denne lille flokk i kjellerlokalet i Tiraspol denne
s�ndags morgen er en slik liten flokk.
Ikke s� � forst� at alle var frelst.
Nei, noen var nye, lyttet kanskje for f�rste gang.
Og bare Gud kjenner hjertene.
Men det var stillhet da Ordet ble forkynt.
Det var en god �nd p� m�tet, som vi sier.
Vi kjente noe av himmelens n�rhet.
Det er i slike stunder verden og materialismen mister sin
makt i sjelen.
En blir liten og hjelpel�s og samtidig s� takknemlig og glad,
og dette ene blir viktig:
� bli bevart hos Jesus og f� nye med seg p� himmelveien!
Vi fikk v�re med � vitne om Jesus.
Vi kunne ikke russisk, s� vi m�tte bruke tolk.
Men det var godt � st� foran forsamlingen,
det var et gjensvar i �yne og ansiktsuttrykk.
Vi kjente p� interesse og �rv�kenhet. De h�rte etter.
Ordet fikk rom. Vi "ble av" med budskapet, som vi sier,
i det kommunistiske klubblokalet i kjelleren i Tiraspol.
Vladimir Moser's kone, Natalia, tolket. Det greide hun bra.
Noe hadde hun f�tt skriftlig p� forh�nd og oversatt til
russisk slik at Vladimir Moser kunne tolke, noe tolket hun
p� direkten.
Kontakten med Vladimir Moser og de lutherske kristne i Moldova,
kom nettopp gjennom Natalia.
Omfattende problemer med myndighetene f�rte til at hun
for 2 � �r siden s�kte asyl i Norge.
Hun er en anerkjent kunstner innenfor broderis�m og har
hatt en del kontakter og oppdrag innenfor dette fagomr�det i Norge.
I forbindelse med en jobb i Norge, s�kte hun asyl og ble i
Norge halvannet �r f�r hun etter avslag p� s�knaden reiste
tilbake til Moldova i august 2000.
S� langt vi kan forst� var det Herren som p� denne m�ten satte oss i kontakt med familien Moser og gav Natalia et norskkurs for at hun kan fungere som tolk for oss.
For �vrig er det et stort problem i Moldova at forholdene i landet er slik at de aller fleste ville gripe en anledning til � s�ke asyl i et vestlig land. Levestandard og livsvilk�r er s� vanskelige at en nesten m� oppleve det for � forst� det. For meg var det p� mange m�ter et sjokk � finne et land s� sentralt i Europa og samtidig i en s� elendig forfatning.
Det f�r bli med disse f� glimt fra turen til Moldova som
Per Bergene Holm og undertegnede hadde n� i september.
Vi tror vi fikk v�re med helt ute i frontlinjen for Guds rike.
Etter bes�ket i st�r jeg igjen med dette sp�rsm�l fra Herren:
"Da h�rte jeg Herrens r�st:
Hvem skal jeg sende, og hvem vil g� for oss?"
Hva vil du svare til dette, du som har f�tt m�te Jesus og
f�tt dine synder tilgitt?
Profeten Jesaja svarte slik: "Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!"
(Jes 6:8)
V�r med � huske p� kristenflokkene i Moldova i b�nn til Gud.
De er v�re br�dre og s�stre i Kristus.
Da m�tet var slutt s�ndag formiddag var et av sp�rsm�lene:
"N�r kommer dere tilbake?"
Og samstemmig: "Hils til v�re kristne venner i Norge!"
"Fader v�r, du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike."
Matteus 6:9-10
L&E
37. �rgang, nummer 8