VITNESBYRD.

Hørte på radio i politibilen og ble kristen

Politimannen Lo ble kristen en natt han var på patrulje.
Budskapet han hørte på bilradioen hadde overbevist ham.

Vi møter ham noen år senere.
Det han utretter får en til å tenke på William Carrey og hans udødelige ord "Vent store ting av Gud! Våg store ting av Gud!"

Bibeltreningssenteret på 6 etasjer han har fått bygget, med store glassvinduer og flotte terrasser, til og med svømmebasseng virker som et palass. Bare at det er plassert i jungelen omgitt av bambustrær og bananplanter.

Møteplassen var avtalt på forhånd.
Man legger fort merke til at kineserne er flinke til å holde avtaler og det ble ingen ventetid da jeg skulle få lov til å besøke et senter for opplæring av evangelister. Vi ville kanskje kalle det en bibelskole, men de som går på bibelskolen hos oss har som regel en lengre kristen bakgrunn. De som kommer til disse treningssentrene har som regel ingen. De har tatt imot Jesus og opplevd Hans fred og vil gjerne vitne for andre, men de har ingen kristen bakgrunn eller erfaring. Det hadde heller ikke denne broderen som vi hadde gjort avtale med. Han ville ikke bli fotografert og heller ikke ville han fortelle sitt navn. Han ville heller ikke at vi skulle fotografere treningssenteret han bygger.

La oss kalle ham Lo. Det er et typisk kinesisk navn,
som millioner av kinesere heter.

Møtte Jesus på politipatrulje
Lo var politimann og var som de fleste politimenn ofte på patrulje om natten.
Det var stillere om natten og som regel hørte han og kollegaen på bilradioen da de kjørte sin runde.
Det er alltid to politimenn på vakt sammen.
En natt da han bare søkte på kortbølgen kom det tilfeldigvis inn et program som vekket hans oppmerksomhet.
Det var et kristent radioprogram som var sendt fra utlandet.
Lo hadde hørt om en som heter Jesus før.
Men da hadde han vært ute for å arrestere folk som tilhørte en merkelig sekt som sprang ut fra den kristne religionen.
Han ble veldig grepet av denne personen som hette Jesus.
Han kunne gi mennesker fred, tilgi synd og gi glede i livet ble det sagt.
Han hørte på programmene så ofte som de ble sendt og en kveld bestemte han seg for at han skulle prøve det som predikanten i radioen fortalte om.
Han foldet sine hender og ba den bønnen som predikanten i radioen ba lytterne om å be.

"Det utrolige hendte," forteller Lo,
"jeg ble fylt med en glede som var ukjent for meg.
En ro og fred senket seg over meg til min store forundring.
Først fortalte jeg det til min kone og vi begynte å be sammen med våre to barn.
Jesus var kommet inn å vårt hjem.
Jeg begynte å fortelle mine kollegaer og venner om hva som var skjedd og de fleste begynte å høre på radio og noen opplede det samme som meg."

Vitnetrang
"Jeg fikk en sterk vitnetrang" forteller Lo videre.
Han hadde fortsatt med å høre på radioen og hadde lært seg vitnemåten til predikanten.
Han vitnet om Jesus uten at han hadde noen kontakter med andre kristne.
Men etter en stund forsto han at han hadde altfor liten bibelkunnskap og erfaring i å føre andre inn i et utviklende liv som kristen. Han fikk flere spørsmål enn han klarte å svare på. Han visste om en eldre kvinne som var kristen og kontaktet henne. Lederen i husmenigheten han ble ført til underviste ham i Guds ord over ett år.

Disippeltrening i sykkelverksted
Nå var han klar til å reise med evangeliet. Han sa opp jobben i politiet hvor han hadde vært i ti år og vitnet frimodig om Herren. Mange ble frelst og de ville også ut med evangeliet. Lo så nødvendigheten av at de fikk undervisning i ordet. Det var mye Jesus sa. Det kan ta lang tid å lære og det er helt nødvendig i et kristenliv. "Disiplene gikk jo med Jesus i tre år. Minst så lang læretid trenger vi også," mente Lo. Lo følte at Gud la på hans hjerte at han skulle starte et treningssenter for å trene opp dem som hadde vitnekall. Men hvor skulle senteret ligge? Det måtte foregå i all hemmelighet, han kjente godt til de kinesiske lover. Noe åpent senter kunne det umulig bli. Han kunne jo ikke bare leie et sted, men han hadde jo selv et hus! Han kunne jo begynne der! Slik ble det. Han ville kamuflere sin virksomhet med å lage sykkelverksted. Da fikk han en grunn til å forklarte at det var folk der. 20 unge ble det etter hvert på kort stund. Rommene i huset ble gjort om til klasserom og soverom. Kona og barna var ivrig med i planleggingen. I Kina er det flere sykler enn biler så det ble nok av kunder. Av det ble det også en del penger til driften. Men undervisningen av Guds ord var det viktigste. Språk var også nødvendig. Jesu befaling var "å gå ut til folkeslagene." Da måtte språk læreres. Engelsk var det viktigste. Det snakkes over hele Asia. Nå hadde myndighetene planlagt en motorvei inn til byen. Veien skulle gå der Lo hadde huset sitt. Og mange hus blev revet. Alle fikk ny tomt å bygge på, men Lo tenkte bare på treningssenteret. Det måtte fortsette, og det måtte vekk fra bebyggelsen og han måtte ha et stort senter. Det var flere hundre som trengte opplæring.

Treningssenteret i jungelen
Han sa han skulle hente oss kl 12, tolken min og meg. Han kom presist.
Lo begynte samtalen med tolken før han hilste på meg. Vi raste av sted på motorveien.
Det gikk en halv time før han snudde seg.
Et stort smil bredte over ansiktet hans, han tok meg i hånden og ønsket meg velkommen.
Vi fortsatte på den flotte motorveien i 15 minutter til før vi tok av en sidevei som førte oss inn i skogen.
Der gikk det på en humpete rød jordvei omgitt av høye bambustrær som dekket himmelen for oss.
Hva i all verden skal vi inn her å gjøre, tenkte jeg, jungelen ble bare tettere og tettere.
Etter 15 minutter kjøring åpnet skogen seg og rett foran oss møtte det oss et utrolig syn.
Et flott bygg dekket med fine marmorfliser lå som et Soria Moria-slott foran oss.
Det virket så enormt her inne i jungelen. Så malplassert på en måte.
Vi kjørte gjennom den høye porten som ble åpnet for oss.
Bygget var omgitt av et høyt gjerde.
Her var det slutt på den elendige jordveien.
Nå overtok støpt vei med pene kantstener og grønne plener.

Vi gikk undrende ut av bilen.
Lo tok oss med inn i bygget og viste oss etasje etter etasje.
Alt var ferdig til å ta imot elever.
Her er biblioteket, her er kjøkkenet, her er bønnerommet, her er gymnastikksalen osv.
To etasjer var rommene der elevene skal bo. 100 studenter er det plass til.
På taket var det plass til å spille ping-pong, badmington og andre aktiviteter.
Eller bare ganske enkelt hvile.
Noen trær skulle også plantes der.

Selv om huset ruvet så var det likevel omgitt av høye fjell på alle kanter.
"Vi skal være mest mulig selvforsørgende," sier Lo.
"Derfor skal vi dyrke grønnsaker, frukt og poteter selv.
Fiskedammene du ser," fortsetter Lo, "er til våre middager.
Svømmebassenget som ligger der skal tjene to ting.
Elevene kan ta seg en dukkert. Men det er egentlig tenkt til dåpsbasseng.
Vi skal også ha evangeliske møter her inne."

Initiativrikhet som det Lo viser er et kjennetegn på mange kinesiske kristne.
De har slik trang til å forkynne evangeliet og bygge Guds rike at ingenting stopper dem,
selv ikke trusselen fra myndighetene.

Hjelp oss og be om beskyttelse og framgang for Lo og treningssenteret.