Mitt navn er Eva Michael og dette er mitt vittnesbyrd.
Jeg ble født i Egypt og jeg vokste opp i et kristent hjem.
Mine foreldre var kristne, selv om de fleste Egyptere er muslimer,
så syntes jeg at jeg var heldig som var en kristen,
men det eneste jeg visste om Kristus var at han skulle dømme
alle slemme mennesker.
Muslimer tror at om de gjør en bra jobb så kommer de til Himmelen,
og om de synder så vil Gud sende dem til Helvete for en stund,
varigheten kommer an på hvor stor synden er,
og etter det får de komme til Himmelen.
De gammle Egypterne trodde på et liv etter døden,
men de tilbad solen og andre avguder,
de trodde også at ved og gjøre et godt arbeid så ville deres
gud velsigne dem.
De trodde også at etter døden så ville deres gode og onde
gjerninger bli målt.
Den tyngste siden ville gå ned,
i henhold til deres gjerninger på jorden.
I min barndom var jeg fasinert av Gud,
jeg elsket og sammle på kristne traktater og bøker.
Jeg forsøkte og leve et rent liv men jeg oppdaget at
jeg var en synder og at synden plaget min sjel ...
men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.
Jeg hadde tre drømmer på en tre års periode og alle hadde
samme betydning.
F.eks. jeg befant meg i en åker,
jeg kikket opp mot himmelen
og jeg hørte en røst som anonserte at
Jesus Kristus kommer
for og hente de gode menneskene til Himmelen.
Men jeg så på himmelen så jeg noen mennesker som fløy opp
til Himmelen,
men jeg greide ikke å fly som dem. Jeg forsøkte, men forgjeves.
Jeg gråt sårt, og jeg hadde en sørgelig følelse
av og bli latt tilbake,
drømmen var så virkelig at jeg våknet.
Jeg sto opp for og se om min familie fortsatt var her.
jeg sukket og sa "Takk Gud det var bare en drømm."
Jeg tenkte ikke så mye på det. Jeg hatet mine synder
men fortsatte og leve som jeg gjorde.
Da jeg var 14 år, døde min kjære far,
min tante kom på besøk for og trøste min mor,
og hun fortalte meg om de gode nyheter.
Det var første gang jeg hørte om frelsen og at Gud døde for
meg og utøste sitt blod for meg.
Jeg forsto ikke dette helt, men jeg visste jeg måtte ta et valg.
Noen måneder etter begravelsen, satt jeg og tenkte på dette.
Men det var noe inni meg som strittet imot.
Jeg sa, jeg vil leve for Jesus jeg vil fornekte meg selv
og livets gleder men hvem vet
- når jeg dør så er det kanskje ingen Gud der.
( dette var djevelen som forsøkte og holde meg borte
fra sannheten og holde meg i lenker for resten av mitt liv. )
Da kom jeg til og tenke på drømmen,
og det fryktelige følelsen
jeg hadde da jeg oppdaget at jeg var latt tilbake,
og hvor store vanskeligheter jeg hadde.
Jeg argumenterte med meg selv og sa
"MEN hva om det VIRKELIG ER EN GUD etter døden
- Hvordan skal jeg møte Ham?
Hvilken unskyldning har jeg for ikke å følge Ham?
Min sjel gråt, jeg kan ikke stå for Ham!
Jeg kan ikke stå for Ham!
Jeg konkluderte med at om det ikke finnes en Gud etter døden,
så er det ingen som vil dømme meg.
Men om det er en Gud så kan jeg ikke møte Ham.
Ut i fra dette valgte jeg å kjenne Ham.
Jeg leste Bibelen, jeg hadde gått på søndagsskole og jeg
brukte og be.
Da jeg leste GT, oppdaget jeg at menneskene ikke var
lydige mot Ham. Dette plaget meg.
Hvordan kunne menneskene nekte å følge den Allmektige?
Etter noen måneder viste Gud meg min tro i et syn.
Det var som om jeg sto foran et lite tre
og dette treet vokste
slik at det ble stort og sterkt
og jeg kunne se
frukter begynne og vokse.
Jeg plukket en av fruktene og smakte på den,
Det smakte så søtt og godt og jeg ble så tilfreds.
JESUS ER TROFAST HELE TIDEN.
VI MÅ KJENNE VÅR FIENDE, HAN VIL IKKE FORTELLE SANNHETEN.
JESUS SA, "JEG ER SANNHETEN, VEIEN OG LIVET".
Jesus er veien til evig liv.
Gi ditt liv til Ham du vil aldri bli skuffet.
MEN du vil motta fred og glede.
Amen.
Eva Michael
[email protected]