VITNESBYRD



Ateisten og legen som ble en troende
- Jeg ante fred og ingen fare.
Plutselig kjente jeg det str�mmet en kraft ut av personen Jesus og inn i meg.
Jeg kjente en sterk indre skjelving, en dirring som jeg ikke skj�nte hva var.

Det er legen Kirsti Waage som forteller hva som hendte da hun s� Svein Tindbergs fremf�ring av Markusevangeliet p� TV. - Jeg husker jeg tenkte at enten er jeg blitt gal, eller s� er dette fra Gud, sier hun. - I hvert fall var jeg sikker p� at det ikke var fra meg selv.
Det m�tte v�re en kraft utenfra.

Fra avvisning til undring
Mange av vennene hennes hadde sett fremf�ringen p� Det Norske Teateret og blitt imponert over Tindbergs skuespillerprestasjon. Kirsti satte seg ogs� foran skjermen, men kun for � se en flott teaterforestilling.
-Det var det kulturelle aspektet jeg var iinteressert i.
All form for religion var helt uaktuelt for meg.
Jeg regnet meg som ateist og hadde innrettet hele mitt voksne liv etter det.
Unngikk alt religi�st og kjente ikke p� noen lengsel av noe slag.
Kirke og kristenliv var definitivt ikke noe for meg!

Forestillingen ble et vendepunkt i Kirsti Waages liv.
- Den kraftfulle fremstillingen av Jesuspeersonen fascinerte meg p� en helt spesiell m�te. Selvf�lgelig ble jeg i f�rste omgang imponert over Tindbergs prestasjon, men etter hvert merket jeg at min avvisning gikk over til undring.
En absurd opplevelse. Og alt skjedde mot min vilje!
Hun smiler beskjedent, et "om du forst�r"-smil.

I timene etterp� f�lte hun seg forvirret.
Som � bli dratt inn i et godt og underlig kaos.
- Jeg visste at dette ikke var fra meg selv.
Samtidig m�tte jeg erkjenne hva jeg hadde opplevd.
Jeg ba til Gud om at han m�tte la meg skj�nne hva som foregikk.
Snart vokste det frem en lengsel i meg etter � g� tak i en bibel. Jeg m�tte bare lese mer. M�tte finne ut av dette, analysere kaoset. Hun visste jo at de hadde en bibel i huset et sted, men ikke hvor. -Litt flaut, synes hun.

- Men jeg fant Bibelen, og sa til Gud at hhvis du finnes, s� vis meg det. Jeg bladde tilfeldig opp og havnet i Lukasevangeliet 15, der det st�r om den bortkomne s�nnen: "Da han enn� var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes s� inderlig synd p� ham. Han l�p s�nnen i m�te, kastet seg om halsen p� ham og kysset ham. S�nnen sa: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger � v�re din s�nn." Men faren sa til tjenerne: "Skynd dere! Finn frem de fineste kl�rne og ta dem p� ham, gi ham ring p� fingeren og sko p� f�ttene. Og hent gj�kalven og slakt den, s� vil vi spise og glede oss. For denne s�nnen var d�d og er blitt levende, han har kommet bort og er funnet igjen."

Fortellingen gikk rett inn.
For Kirsti ble det et m�te med den levende Gud.
- Utrolig sterkt. Jeg har vanskelig for � finne ord.
Det var som Gud sa: "N� har jeg f�tt kommunikasjon med deg igjen."
Jeg var den bortkomne s�nnen som n� var kommet tilbake til far.

En levende bok
Hun hadde regnet seg som kristen i ten�rene, men etter hvert tok hun sterkt avstand fra milj�et hun hadde v�rt med i. - N� m�tte jeg selv bestemme meg for om jeeg ville tilbake. Jeg oppdaget fort at dette ikke dreide seg om � tro med hodet, men � erkjenne med hjertet. Gud hadde grepet tak i meg uten at jeg selv ville det.

Dagene gikk og snart ogs� ukene.
Hun snakket ikke med noen om hva hun hadde opplevd.
-Jeg hadde sett mye av p�virkning i ungdommsmilj�er som tenderte mot suggesjon og det var jeg klar over at jeg ikke skulle utsette meg for. Nei, dette skulle jeg finne ut alene.

Og Kirsti jobbet med saken.
Hun ba til Gud, "ekstremt mye".
Leste Bibelen med en umettelig hunger.
Gikk l�s p� Matteusevangeliet,
- syntes det var naturlig etter Markusevanngeliet, sier hun.
- Bibelen �pnet seg som en levende bok forr meg. I l�pet av kort tid hadde jeg lest hele Det nye testamentet.
Jeg leste ikke en avis, s� ikke TV.
All fritid gikk med til � lese i Bibelen.

Mange sp�rsm�l dukket selvf�lgelig opp. Mye undring.
Etter flere �r i opposisjon til alt med religi�s smak, ble det en vanskelig tanke � skulle underkaste seg Gud.
- M�tte jeg det?
Det tok tid f�r jeg skj�nte at Gud vil meg bare vel.
Den iherdige bibelleseren kom etter hvert frem til Paulusbrevene.
De forklarte henne forskjellen p� den menneskelige visdom og den visdommen Gud gir.
- Det Paulus skriver i Efeserbrevet har bllitt veldig sentralt for meg.
"Jeg ber om at v�r Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, m� la dere f� den �nd som gir visdom og �penbaring, s� dere l�rer Gud � kjenne. M�tte han gi deres hjertes �ye lys, s� dere forst�r hvilket h�p han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, og hvor veldig hans kraft er for dere som tror." Da jeg leste videre fant jeg det samme i 1. Korinterbrev der Paulus skriver om Guds og menneskers visdom. "For j�der sp�r etter tegn, og grekere s�ker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. For j�der er dette anst�telig, og for hedninger uforstand, men for dem som er kalt, b�de j�der og grekere, er Kristus Guds kraft og visdom." (1. Kor. 1,22-24) leser Kirsti og fortsetter : "Det er visdom som ikke h�rer denne verden og denne verdens herskere til, de som g�r til grunne." (1. Kor. 2,6)

N� er det noen �r siden Gud tok tak i Kirsti Waage foran TV-en.
Det har blitt mange netter hvor hun har ligget v�ken og bedt til Gud, bedt om � bli ledet videre. Om styrke til � bekjenne troen og hjelp til � forst�.

- Faren min d�de den f�rste h�sten etter at jeg ble omvendt.
Da merket jeg godt at jeg hadde funnet en ny glede.
- "min fred gir jeg dere, og ikke den fredd som verden gir", sier Jesus. Midt i sorgen kjente jeg en god glede, og slapp � fortvile. "Gled dere i Herren alltid", sier Paulus i Filipperbrevet. Troen ga styrke, jeg merket s� godt at jeg hadde f�tt en ny dimensjon.

Kirsti Waage er allmennpraktiserende lege.
Stille og reservert, mener hun selv.
- Men jeg er veldig grundig i det jeg gj�rr og �nsker at det jeg gj�r skal v�re ordentlig.
Det er vel det som avspeiler seg n�r det er s� viktig for henne � kunne se helheten i hele Bibelen. - Jo, jeg hadde kommet tilbake og f�tt et nytt liv. Men hva med det gamle testamentet? Hva sier Gud der? Jeg hadde behov for � se de lange linjene. Finner vi den samme Gud? Jeg ville vite mer. Etter hvert kunne jeg lese Det gamle testamentet som et �ndelig budskap til meg.

Hun fant noen "�ndelige prinsipper" som hun kaller det.
- Jeg identifiserte meg med Israelsfolket..
Folket som gikk sine egne veier. Jeg s� meg selv n�r jeg leste om folkets m�ter med en hellig Gud som er b�de god og vred. Det gamle testamentet var ikke lenger bare historier om drap og grusomheter, men tale til meg om at Gud hadde holdt fast p� meg da jeg gikk feil. Den gode hyrden plukket meg opp. - Det st�r mye i Det gamle testamentet som er ganske provoserende. Om David som dreper sine fiender og om Guds vrede mot de som ikke h�rer til hans folk. I denne prosessen skj�nte jeg ogs� hvorfor Jesus m�tte d� p� korset for oss. Jeg hadde hatt litt problemer med det. Men s� gikk det opp for meg at det er jo nettopp Jesu seier over d�den som gj�r at veien tilbake til Gud er �pen. Korset skjermer oss fra vreden.

Opp fra dypet
- Jeg hadde sagt meg villig til � fortellee om opplevelsene mine p� TV etter et �r omtrent. Jeg er ganske reservert og egentlig beskjeden, s� alt det mediestyret rundt det programmet likte jeg veldig lite. Da jeg leste jeg om Gideon i Det gamle testamentet. P� den tiden ble isrealittene omringet av mange forskjellige stammer og var i en vanskelig situasjon. Da kalte Gud Gideon til � lede kampen mot fiendene. Gideon svarte: "H�r p� meg, Herre! Hvordan kan jeg berge Israel? Min �tt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus. Da sa Herren: "Jeg skal v�re med deg, og du skal sl� midjanittene til siste mann" (Dommerne 6.15-16)

Igjen oppdaget jeg et at disse prinsippene :
Det er Guds kraft det kommer an p� og ikke menneskelig styrke eller mangel p� styrke. Det er Gud som gj�r sterk. Det er han som gir tilgivelsen, kj�rligheten og kraften.

Et annet prinsipp ble klart da hun leste Salmene.
Ikke fordi hun kjenner seg igjen i Davids stadige jubel over � bekjempe fienden.
- Nei, krig er jeg ikke imponert over.
Men p� tross av det han forteller.
Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg leste Salme 30 av David.
"Jeg lover og priser deg, Herre : For du dro meg opp fra dypet,
du lot ikke fiendene triumfere over meg."
- Det viktige budskapet for meg er ikke att David vant over sine fiender.
Men jeg har vunnet over mine fiender!
Mine fiender var annerledes enn de David hadde.
Jeg har vunnet over den onde, eller det onde. Derfor jubler Kirsti Waage.
- En uendelig takknemlighet.
En sterk opplevelse av Guds n�de og kj�rlighet.

Kilde : Bladet "Krigsropet"


Tilbake til hovedside - i de siste dager - Oppdatert 23.03.06
Hosted by www.Geocities.ws

1