Irene Parks har skrevet en opprivende bok om seg selv.
Hun kaller seg selv heks og sier at hun var Amerikas meste
ondskapsfulle kvinne.
Boken synes � bekrefte dette. Hennes livsl�p er en fryktelig
historie om hva utilgivelse og hat kan utrette i selv et lite barn.
N�r Irene var tre �r gammel kom det en dag to politimenn
hjem til henne.
De hadde f�tt ordre om � bringe Irenes far til et mentalsykehus.
Dette kunne jo ikke det lille barnet forst�.
Faren gjorde voldsom motstand og ropte p� hjelp.
Piken ble fra seg av redsel og skrek fortvilet:
"De tar pappaen min, de tar pappaen min ifra meg..."
Hun ser hvordan mennene b�rer faren ut i en bil og deretter
kj�rer sin vei.
Irene har l�pt ut, hysterisk og skrikende.
Den traumatiske opplevelsen gikk dypere enn det gr�ten kunne lindre.
Hun setter seg i et frukttre og opplever et grensel�s hat mot
politimennene.
Hun sitter og hater, hater, hater alle menn. Hun hater av hele
sitt hjerte.
Da viser det seg plutselig en vennlig indianer som snakker til henne.
Han sier at han forst�r henne og at han vil hjelpe henne s� hun
kan f� kontakt med faren sin.
Piken opplever alt s� virkelig, som det jo ogs� er,
men bare for henne.
Hun kunne jo ikke forst� at det var en hatdemon som hadde ikledd
seg en vanlig indianers skikkelse.
Den spirtistiske verden ble sv�rt virkelig for henne.
"Indianeren" ga henne interessante opplevelser og satte henne
etter hvert i kontakt med mennesker som sp�dde henne,
og n�r hun var i 12-13-�rs alderen fikk hun kontakt med en
pike p� sin egen alder som var lesbisk.
Det ble begynnelsen til et st�rre forfall.
Hun kom i kontakt med narkotikalangere....
Senere n�r politiet i en spesiell stat i USA iverksatte tiltak
for � fange narkotikahandelens "konge",
st�tte de p� uvanlige vanskeligheter.
For "kongen" var Irene Parks
og hun fikk spesialisthjelp for � unnslippe fellene politiet
satt opp for narkotikalangerene.
Den vennlige "indianeren" og "vennene" hans visste alt
om politiet og hvordan man unngikk � bli tatt.
Irene var p� denne tiden yppersteprestinne i satanstemplet og
hadde meget stor makt i ungdomsverden.
Som homoseksuell forf�rte hun tusenvis av mennesker.
Etter en del �r i denne forferdelige trafikken i underverden ble Irene d�dssyk og for f�rste gang hittil oppn�dde hun ingen kontakt med sin vennlige "indianer". Hun anstrengte seg til det ytterste for � f� hjelp fra ham. Men han �penbarte seg ikke f�r hennes tilstand var h�pl�s - og da var han ikke lenger den vennen han hadde gitt seg ut for � v�re.
Han viste sitt sanne jeg og h�net henne og gledet seg til snart � f� se henne i helvetes flammer.
Men da skjedde det noe uvanlig herlig.
En eldre dame som var nabo med Irenes familie n�r hun var liten,
kom p� bes�k.
Denne kvinnen hadde i alle �r bedt til Gud for Irene.
Hun hadde fors�kt � f� vite hva som hadde skjedd med piken
og klarte til slutt � oppspore adressen hennes.
Hun kom med frelsesbudskapet til Irene.
Og "heksen" ble b�de frelst og umiddelbart helbredet.
Men det var en ting som forundret henne og gjorde henne
hellig misforn�yd:
Hun var fremdeles homoseksuell
- og det var hun ikke forn�yd med � v�re eetter et slikt m�te
med Jesus Kristus.
Hun var ikke forn�yd med � fortsatt v�re homoseksuell som kristen.
Hun ble fullstendig desperat i sin b�nn til Gud om befrielse.
Gud m�tte vise henne �rsaken til hennes lesbiskhet.
Da skjedde det noe herlig.
Hun fikk minnet fra barndommen tilbake og husket tydelig den
dagen da politiet kom og tok faren fra henne.
Hun husket alt, husket sin fortvilelse, s� seg selv sitte
i treet � hate disse mennene som hadde reist av g�rde med
den elskede faren hennes, og hun husket m�tet med den vennlige
"indianeren" .
Da forsto hun hele sammenhengen og visste akkurat hva hun
m�tte gj�re: Hun tilga politimennene i Jesu navn.
Hun tilga alle menn i Jesu navn. Og hun tilga seg selv i Jesu navn.
Da skjedde underet med henne som kvinne.
Hun ble fullstendig befridd fra homoseksualitet.
Deretter vokste hun raskt i sin kristne tro og ble ikke
bare en sjarmerende kvinne, men ogs� en fremgangsrik evangelist.
I dette arbeidet ble hun f�rt sammen med en kristen
mann i samme tjeneste.
De giftet seg og er n� et lykkelig ektepar i fulltidstjeneste
med � redde mennesker ut av djevelens snarer.
Irene Parks fortelling viser tydelig den bibelske sannheten
som 2.Kor.2,10-11 forkynner:
"Men den som dere tilgir noe,
ham tilgir og jeg.....for at vi ikke skal d�res av Satan".
Bibelen gj�r det helt klart for oss at det eneste som
kan hindre oss i � tilgodegj�re oss Jesu Kristi fullbyrdede
forsoningsverk er utilgivelse i v�re hjerter.
Et av de strengeste kapitlene i Bibelen er Matteus 18.
I det kapitlet viser Jesus p� en drastisk m�te hvordan
utilgivelse �pner d�ren for forferdelige plage�nder.
De kan angripe oss p� forskjellige m�ter, �ndelig, mentalt,
fysisk og sosialt.
Vi m� alle ta vare p� helsen v�r og fremfor alt beskytte
oss mot bitterhet og utilgivelse.
Jesus betoner ogs� dette i familieb�nnen Fader V�r
: "Forlat oss v�r skyld, som vi og forlater v�re skyldnere".