Liberal teologi hjelper ikke en sjel i nød.
I forbindelse med en internasjonal misjonskonferanse i Sør-Afrika
i 2000 kommenterer leder for "NORME" om hvor hjelpeløs den
liberale teologi er i å hjelpe mennesker i syndenød.
Det er Hans Tore Løvaas som forteller:
En fattig ung pike banket sent en kveld på hos den unge
liberale presten i Lancashire.
«Er du prest?».
«Ja», svarte han.
«Du må komme med en gang og få moren min inn! »
Han tenkte at hun var full og lå ute på gaten, og sa:
«Kan du ikke få en politimann til å hjelpe deg?».
«Nei», svarte hun:
«Min mor dør, og du må komme fort for å hjelpe henne inn
i himmelen.»
Presten gikk med henne og knelte ned ved morens seng.
Han forklarte så godt han kunne om Jesu godhet og hvordan
Han kom for å vise oss hvordan vi kan leve uselvisk.
Da sa den desperate kvinnen:
«Mister, det hjelper ikke for sånne som meg. Jeg er en synder.
Jeg har levd mitt liv.
Kan du fortelle meg om noen som kan ha barmhjertighet
og frelse min stakkars sjel?»
Presten stod der foran den døende kvinnen og hadde ikke
noe å fortelle henne.
Så kom han på det moren hans hadde fortalt ham som barn,
og han knelte ned på ny og fortalte henne om korset
og om Jesus som kunne frelse henne.
Da begynte tårene å renne ned over kinnene til kvinnen.
Hun sa: «Nå kommer du til det, nå kan du hjelpe meg.»
Etterpå fortalte presten, som het Dr.Charles Berry, at
«Jeg fikk henne inn, og velsignet være Gud, jeg kom også selv inn.»
Skjønner du hva det handler om, du som leser dette?
Livet har to mulige utganger; frelse eller fortapelse.
Moren som var i ytterste sjelenød for å "komme inn",
hun visste at hun var fortapt hvis det ikke fantes
noen redningsmann.
Hennes syndebyrde var for stor.
Da hun fikk høre om Jesus, som sonet hennes synd, ble hun fri.
Det var dette sjelesørgeren også fikk oppleve.
Som "liberal teolog" var han blind for hvordan Gud ville
frelse verden.
Men hans egen mors ord om korset ble redningen.