- Jeg kan ikke godta en naturalistisk forklaring av tilv�relsen.
Det m� finnes en faktor X.
Uten en dypere dimensjon er mennesket tomt,
sier H�kan Blomqvist som meldte seg inn i Svenska kyrkan igjen
etter mer enn to ti�r utenfor.
H�kan Blomqvist var nestleder i det svenske Human-Etisk
Forbund,
men kom tilbake til sin barnetro og til Svenska kyrkan.
- Den profane humanismen har mye godt i sseg,
men er som en vakker hage n�r man ser den i det ytre.
Etter � ha bodd der en stund merker man at den savner noe
- lys og varme, sier H�kan Blomqvist.
- Denne humanismen er et livssyn for solrrike sommerdager p� punsjverandaen, og mangler menneskets dypere dimensjon og er utilstrekkelig n�r problemene i hverdagen, motgangen og lidelsen kommer.
Her kommer det kristne kj�rlighetsbudskapet i stedet inn
- som nummer �n!
Tanken p� uegennyttig � gj�re det gode for medmenneskene
- Kristi offerd�d!
Det er en ufattelig tanke!
Blomqvist mener mennesket er en g�te som er altfor stor til �
passe inn i en materialistisk filosofi.
- Jeg kan ikke godta en naturalistisk forrklaring av tilv�relsen.
Det m� finnes en faktor X.
Uten en dypere dimensjon er mennesket tomt, sier han.
Okkultisme
Blomqvist, n� bibliotekar ved Norrk�pings folkebibliotek,
forteller om hvordan han kom tilbake til barnetroen og
Svenska kyrkan, som han forlot i 1980.
Siden var han blant annet aktiv noen �r i svenske Human-Etisk Forbund
(senere Humanisterna),
og var redakt�r for tidsskriftet Humanisten i 2003.
I dette forbundet var han initiativtaker til den s�kalte
Ingemar Hedeniusprisen.
Men Blomqvist har ogs� bakgrunn innen antroposofien,
p� 1970-tallet og teosofien (som hylozoiker) noen �r p� 1980-tallet.
Han beskriver hylozoikene som en "eksklusiv akademisk
sekt med okkultisme; bisarr, antisemittisk."
- Jeg protesterte mot dette, gjorde et opppr�r mot alt som
het �ndelighet og okkultisme.
Som den s�keren jeg var, fant jeg Human-Etisk Forbund og trodde
jeg hadde funnet en livsanskuelse som passet meg.
Oppr�ret kastet meg i andre gr�fter, og jeg ble ateist.
Frem til 1980 tilh�rte jeg Svenska kyrkan, men det �ret sa
jeg farvel til dem.
Seks �r senere forlot jeg teosofene for deretter � tre inn
i Human-Etisk Forbund, der jeg i 1998 ble nestleder.
Meldte seg inn
Det skulle g� hele 16 �r etter dette f�r denne beskjedne,
tenkende bibliotekaren, som ogs� noen �r har studert
religionshistorie, teoretisk filosofi og etnologi ved
Stockholms Universitet, en dag i 2004 bestemte seg for � vende
tilbake til barnetroen og det trossamfunnet han tidligere
hadde tilh�rt.
Han beskriver det slik i en artikkel i avisen "S�keren":
"Kristendommens grunnideer m� v�re en blanding av bra og d�rlig,
men hovedfaren er at den kristne tradisjonens humanisme og
idealisme blir kulturb�rende.
For � koble meg p� igjen i denne kulturstr�mning gikk jeg i
november opp til menighetsekspedisjonen og forklarte for en
noe forbl�ffet assistent at jeg etter 20 �r ville bli medlem
i Svenska kyrkan igjen.
Han var vant til at medlemmer p� den tiden kom for � forlate kirken.
Jeg gikk s� � si mot str�mmen.
"Blomqvist forteller at hans gjentatte bes�k i sine
besteforeldres gamle middelalderskirke i Sk�ldinge mellom
Katrineholm og Felen har p�virket ham sterkt og f�tt ham
til � innse de avgj�rende kulturverdiene som kristendommen st�r for.
- I to tusen �r har jo to mektige str�mniinger holdt v�r
kultur oppe: Antikken og kristendommen!
Islam
Bibliotekaren som til stadighet vender tilbake til kirken,
understreker at den profane humanismen har mye positivt i seg.
- Jeg er mye av en mystiker, fortsetter BBlomqvist,
som husker at selveste Ingemar Hedenius en gang skrev
om sin lengsel etter �
"rive hull i selve virkeligheten omkring meg og f� kontakt
med en verden av lys og harmoni."
(Tro og vetande, side 38, Bonniers 1949)
- Det finnes en kvalitet i mystikken som jeg ikke p� noen
m�te kan f� til � passe inn i en materialistisk tiln�rming!
Etter mer enn to ti�r utenfor det kristne faderhuset tviler
ikke den hjemkomne H�kan Blomqvist p� sine konklusjoner
om behovet for en aktiv, offensiv kirke:
- En kirke som v�ger � st� for noe, en kiirke, som det er
mer krutt i!
Den kristne humanismen og den vesterlandske kulturen er en forening
- et vern - som m� styrkes som motvekt tiil den politiske
islamismen, sier han.
- Islam er jo en religion, som er koblet til totalitarismen!
Islam har ikke gjennomg�tt en humanisering, en renselse
fra diktatur og undertrykkelse!
Derfor er det s� viktig - ikke minst for demokratiet og v�r fremtid
- at kristendommen styrkes, sier Blomqvisst.
Bengt Olof Dike