Det var flott vær den 11. juli 1998 da pilot Egil Sæhø (65) fra Sandane i Nordfjord gikk inn for landing med et lite enmotors sjøfly på Geirangerfiorden.
Med seg om bord hadde han fire tyske turister som hadde vært på omvisningstur.
Men Egil så ikke de store dønningene på vannet.
Like før landing traff flyet en bølgetopp, slik at det gikk rundt og ble liggende med buken i været.
Egil var den eneste som overlevde, mens han lå under vann opplevde han noe helt spesielt ...

Dagbladet, 12. juli 1998 :
Måpende turister ble vitner til at den 62 år gamle piloten mistet kontrollen over sjøflyet.
I 45 minutter lå de fire utlendingene innestengt i kabinen under vann i Geirangerfjorden, mens hjelpemannskapene forgjeves forsøkte å få dem ut.

Det som skulle vært en hyggelig Norgesferie for de fire turistene, endte i tragedie i går ettermiddag.

- Jeg hørte et stort plask. Deretter ble ddet helt stille.
Sjøflyet lå opp ned rundt 100 meter fra land.
Folk stimlet mot sjøen for å se hva som hadde skjedd, sier Steffen Holte fra Bærum.

Ifølge øyenvitner var det ingen av de først ankomne som hoppet ut i fjorden for å prøve å redde ut de fire turistene.

Direktør Håkon Lundestad i Firdafly A/S, som eide ulykkesflyet mener det er underlig at ingen prøvde.
Kabinen lå nemlig bare et par meter under vannoverflaten.

- Vi har aldri tidligere hatt ulykker. Piloten har vært hos oss siden 1985, og har flere tusen timer på vingene, sier Lundestad.

Piloten klarte å redde seg ut av sjøflyet ved egen hjelp.
De to mennene og de to kvinnene i kabinen klarte ikke å åpne dørene, men ble liggende under vann i 45 minutter før redningsmannskapene greide å få dem ut.

Et fantastisk lys
- Vi satt fastspent alle sammen.
"Ta av dere selen," ropte jeg.
Vannet begynte å strømme inn i kabinen. Det var iskaldt, bare seks grader.
Jeg kjente at jeg ble bedøvet av kulden.
Jeg prøvde å få opp døra, men det gikk ikke på grunn av trykket fra vannet utenfor.
På en måte kjente jeg at jeg begynte å dø, forteller pilot Egil Sæbø.

Det var da han så det - et fantastisk lys
- Det var akkurat som om selve himmelen åppnet seg.
Et enormt lys! Kroppen min ble fylt av en rolig følelse.
Jeg skulle til å gli inn i lyset da jeg så silhuetten av fire personer gli inn foran meg.
Noe stanset meg fra å komme etter.
Et lyst og fint ansikt kikket på meg.

- Du skal ikke dø, du skal leve, sa engeleen.

Plutselig kom jeg til meg selv igjen.
Jeg lå i vannet sikkerhetsselen hadde løsnet.
Det venstre vinduet sto oppe.
Spør meg ikke hvordan det hadde skjedd, for det vet jeg ikke.
Jeg gled ut av flyet og prøvde å åpne døren til passasjerene for å hjelpe dem ut.
Men kreftene hadde tatt slutt.
Jeg ble tvunget til å svømme mot overflaten, forteller Egil.

Ingen hjalp til
Først da kjente han at han var skadet i brystet.
Egil maktet ikke å dykke ned igjen til passasjerene, men lot seg plukke opp av en båt som kom til.
Til tross for at folk strømmet til ulykkesstedet i både små og store båter, var det ingen andre som gjorde forsøk på å hjelpe de fire i flyet.
Selv om de bare satt fast et par meter under vannflaten.

- Det var det som var så tragisk.
Passasjerene ble sittende fastspent i 45 minutter før dykkere kom til stedet og fikk hentet dem ut.
Mange mennesker sto rundt i båtene sine, men ingen forsøkte å hjelpe, sier havariinspektør Per Erik Bakke i Havarikommisjonen for sivil luftfart.

Har bestandig vært realist
Egil Sæbø ble fraktet til sykehuset og lagt på intensivavdelingen.
- De første ukene var forferdelige. Jeg viille ikke leve.
Jeg også ville inn i det fantastiske lyset.
Ikke noe jeg hadde opplevd kunne måle seg med det.

Kroppen gjorde fryktelig vondt.
I tankene forsøkte jeg stadig å komme meg inn til passasjerene i flyet for å hjelpe dem ut.

- Vil du jeg skal be for deg?
spurte en av sykepleierne på sykehuset.
Det hjalp da hun ba.
Siden kom en svensk anestesilege og pratet med meg.
- Du må fortsette å leve, sa han.
- Enten blir du idiot, eller så fortsetter du å leve.
Hele livet har jeg vært realist.
Når jeg har hørt folk fortelle om dette "lyset", har jeg bare dratt på smilebåndet.
Men nå vet jeg det er sant.
Det sterke lyset ga meg en herlig, rolig følelse.
Det var varmt og kraftig, men ikke slik at det blendet, forteller Egil.

Ikke redd for døden
I dag er han med på kristent ungdomsarbeid og lærer unge mennesker å fly i Fjordane Flyklubb.
- Jeg har vitnet for mange, både privat ogg på møter, og fortalt at vi ikke trenger å frykte døden.
Det er ikke noe å være redd for.
Passasjerene jeg hadde med meg i flyet, var kristne.
Kanskje var jeg ikke verdig til å få bli med inn i lyset?
Nå forsøker jeg å leve etter de samme prinsippene, slik at jeg også kan få komme inn når den tiden kommer, sier Egil Sæbø.

Møtet med engelen i vannet har endret livet hans for bestandig.
- Jeg tror ikke på Gud og engler. Jeg vet at det er sant!