Denne fortellingen er fra virkeligheten.
Bare navn er forandret p� personene.
La oss kalle dem Tove og Jan.
De var nygifte og livet l� fremfor dem med h�p og forventning.
De hadde startet samlivet med to tomme hender,
men med det felles at de hadde kj�rlighet til hverandre
som hadde kraft nok til � b�re gjennom alle pr�velser og
vanskeligheter.
Med egne hender hadde de innredet en koselig liten kjellerleilighet.
Begge hadde de tatt i mot Jesus som sin personlige Frelser i unge �r, og de hadde l�rt Ham � kjenne som den trofaste venn Han er i alle livets tilskikkelser. Mer enn en gang hadde opplevd hvordan Han hadde grepet inn i livet deres og vendt alt til det beste.
Jan hadde f�tt seg arbeid som sveiser p� skipsverftet,
og trivdes godt med arbeidet.
Med det som l� i l�nningsposen hver fjortende dag,
klarte de forpliktelsene sine.
Men siden dette var f�rste �ret, kunne de ikke ta ferie.
Det kostet tross alt en god del � bygge opp en helt ny heim.
Derfor hadde Jan lovet � arbeide i ferien ogs�,
sammen med noen andre, med � rydde om bord i en tankb�t
som nylig var blitt sj�satt.
N� l� den ved utrustningskaien, og alt m�tte v�re ryddet og
klart om bord til fellesferien var over.
Denne spesielle dagen, som Tove og Jan kommer til � minnes
s� lenge de lever, var det gr�tt og regntungt.
Formannen hadde fordelt arbeidet p� arbeiderne, og Jan hadde
f�tt i oppdrag � fjerne noe stillas i et av rommene.
Arbeidet gikk greit, og snart var det bare en smal gangbro
igjen, �verst under dekk. Men f�r denne kunne fjernes m�tte
en kraftig sol, som hang under dekk, fjernes.
Jan sto p� det smale stillaset og s� ned mot bunnspantene,
30 meter under seg.
Det kriblet i maven der han stod. For � n� tak i sola,
ble han n�dt til � strekke seg utover avgrunnen,
mens han holdt seg fast med en h�nd i en st�lvaier
som var spent opp som rekkverk p� stillasplankene.
Han slet pr�vende i den. Jo, den var solid festet i st�lb�ylene.
N� var det bare � ta et godt tak og strekke seg s� langt det
lot seg gj�re.
Det var vanskeligere � n� fram til lyskasteren enn han hadde tenkt.
Men ved � strekke kroppen og armen som han hang etter,
helt ut, n�dde han frem og grep rundt lampefestet.
Kroppen dirret og skalv idet 360 volt jog gjennom kroppen p� Jan.
S� ble alt svart.
Hjemme i kjellerleiligheten sto Tove og holdt p� med middagen.
Mens hun nynnet og sang for seg selv, tenkte hun p�
at n� var det bare to timer, s� ville Jan v�re p� vei hjem.
Plutselig var det som om hun h�rte en stemme.
Hun stanset opp
i arbeidet og lyttet.
Der var det igjen: "Tove - du m� be for Jan."
Hun ble nesten redd med det samme.
Var hun begynt � bli gal, begynt � h�re stemmer midt p� lyse dagen?
Nei, der var det igjen: "Du m� be for Jan - han er i stor fare."
Da skj�nte hun det. Det var Gud som talte til henne.
Med bankende hjerte slapp hun alt hun hadde i hendene
og skyndte seg inn i stua.
Der kastet hun seg p� kne ved sofaen og ba inderlig
om englevakt for ham som hun hadde knyttet sitt liv til:
"� Gud, la det ikke hende Jan noe vondt.
Du vet hvilken fare han er i n�.
La dine engler b�re ham p� sine hender."
Det ble en b�nnekamp b�de med og uten ord.
Litt etter litt senket freden som over Tove,
og hun kunne reise seg fra b�nnekampen med
en indre forvissing om at Gud hadde tatt saken i sine hender.
Jan kom langsomt til seg selv igjen.
Det danset sorte flekker for �ynene p� ham,
og hele kroppen var vissen og rar.
Hvor var han?
S� gikk det opp for ham at han l� utstrakt p� det smale stillaset.
30 meter under seg kunne han skimte de kraftige st�lspantene.
Det var der nede han egentlig skulle ha ligget om alt hadde
g�tt etter menneskelig beregning.
"Takk Jesus," hvisket han. Skjelvende og matt krabbet
han bortover plankene og kom seg opp leideren gjennom dekksluken.
Da han satte f�ttene trygt p� dekk, kom arbeidsformannen
akkurat forbi.
Han stanset og s� forskrekket p� Jan som sto der skjelvende og blek:
"Hva er det med deg - er du blitt d�rlig?"
Jan smilte matt: "Nei, i grunnen ikke.
Men jeg gikk str�m gjennom meg nedi tankrommet
da jeg skulle demontere den siste lyskasteren.
Det er overledning i den,
s� str�mmen m� kuttes f�r den kan tas ned."
Formannen ga hurtig ordre.
Str�mmen ble kuttet, og mens to mann ble sendt ned
med lommelykter for � demontere den defekte lyskasteren,
kom formannen tilbake for � se hvordan det gikk med Jan.
"Hvordan f�ler du deg?" spurte han bekymret.
Jan hadde satt seg ned p� en kabelkveil,
og f�lte n� at han langsomt kom til krefter igjen.
Jan hadde satt seg ned p� en kabelkveil,
og f�lte n� at han langsomt kom til krefter igjen.
"Jo takk, det begynner visst � fungere normalt igjen.
Men det var et Guds under at det gikk s� bra som det gjorde."
"Du kan s� si," svarte formannen og ristet p� hodet.
"Jeg t�r ikke tenke p� hvordan det hadde g�tt om du
hadde havnet nedi bunnspantene.
Du kan godt f� slutte for i dag hvis du har lyst."
"Nei, jeg er bra n�. Det hjalp � komme opp i frisk luft."
"OK. Du kan ta noe lett arbeid her oppe p� dekk resten av dagen.
Men ta det med ro."
Da Jan var p� vei hjem etter denne begivenhetsrike dagen,
var han igjen i fin form.
Og han var fylt av takk og undring over hvordan
Gud hadde grepet inn og reddet han og Tove fra en tragisk ulykke.
Tove hadde for vane � m�te ham p� veien hjem,
og det gjorde hun denne gangen ogs�.
Etter � ha g�tt sammen en stund, spurte hun:
"Har du v�rt i fare i dag, Jan?
Jeg ble s� minnet om � be for deg."
Han s� p� henne.
-"N�r tid ble du minnet om det?"
"Ja, klokken var rundt to.
Da var det en stemme som sa at du var i fare,
og at jeg m�tte be for deg med det samme.
Jeg har aldri opplevd noe s�nt f�r."
Jan trykket sin unge hustru inn til seg,
og s� fortalte han det som hadde hendt.
I undring og takknemlighet lyttet hun mens t�rene
rant nedover kinnene.
"Takk, Jesus," hvisket hun.
"Ja det var nok engler som l�ftet meg inn p� stillaset i dag,
da jeg hang der hjelpel�s over avgrunnen."
"Han skal gi sine engler befaling om deg,"
hvisket Tove stille og trykket sin manns h�nd fast.
Tor Lakselv