Det er g�tt noen �r siden mitt f�rste m�te (av mange) med Gud.
Detaljer kan v�re glemt, s� jeg skriver det ned slik jeg husker det.

�ret 1981/82 var jeg elev ved Viken Folkeh�gskole p� Gj�vik. Jeg ble sendt dit av min mor, som mente jeg hadde godt av litt kristendom.
Mot slutten av skole�ret skulle vi ha arbeidsuke. Min plan var og reise hjem til Trondheim og slappe av der, for s� og finne opp et eller annet tull om hva jeg hadde gjort i arbeidsuka
- de kristne er jo s� lettlurt og naive,, tenkte jeg.
Dagen f�r hjemreisen, kom en av jentene p� skolen � lurte p� om jeg ville bli med dem p� en rundreise blant andre folkeh�gskoler, de var tre jenter og manglet en. Det h�rtes veldig spennende ut s� jeg droppet mine planer og ble med.

Den nest siste kvelden befant vi oss i Lyngdal - tror jeg. Vi hadde rotet oss bort og sto parkert p� en busslomme da vi ble p�kj�rt av en trailer. Ingen av oss ble skadet, men jeg tror alle i bilen fikk et sjokk.
Hun som kj�rte og som var en kristen ville p� "m�te" noe vi andre tre pr�vde og snakke henne i fra.

Vi kj�rte rundt p� m�f� og lette etter stedet vi skulle overnatte. Plutselig dukket et bedehus opp ved veien,
vi s� lys og mange biler utenfor, og den kristne jenta insisterte p� � g� inn.
Bedehuset var fult og m�tet var i gang, vi havnet p� andre benk. Ille til mote satte jeg meg ned.
Under talen satt jeg for det meste i egne tanker. Med ett h�rte jeg en stemme som sa : H�r etter n�! Jeg kvakk til og kikket p� predikanten, hadde han merket mitt frav�r. Jeg pr�vde � virke interessert men skj�nte ingen ting av det han sa. H�r etter n�! sa stemmen p� ny. Gang p� gang h�rte jeg disse ordene : h�r etter n�! for hver gang ble jeg mer og mer irritert p� predikanten. Det rare var at predikanten ikke enset meg med et eneste blikk. Han bare s� ut i forsamlingen som om ingenting var hendt.
Til slutt sa predikanten at de skulle synge en sang og alle som ikke var frelst eller trenger forb�nn,
kan komme frem.

Under sangen gikk hun som kj�rte bilen frem.
Ja, ja tenkte jeg, hun er jo i sjokk stakkar, dessuten er hun en kristen og er vant til dette.
S� gikk en av de andre jentene frem, og jeg tenkte : hun ogs�.
Med et stoppet predikanten sangen og sa : vi skal synge det siste verset en gang til og er du ikke frelst s� m� du komme n�!

De begynte og synge igjen, og i det den tredje jenta gikk frem, forsvant alt rundt meg.
Huset, folkene, tak, vegger, alt forsvant og jeg befant meg helt alene i et stummende m�rke.
Langt i det fjerne s� jeg et lite lys, rundt lyset sto en gruppe mennesker og jeg tenkte : "greier jeg � komme meg dit, s� er jeg berget" Jeg fors�kte og g�, men bena var som av betong. Jeg kom ikke av flekken.
Da med et merket jeg en enorm kraft, det var som om en kjempestor st�vsuger ble sl�tt p�.

Kraften var s� sterk at den dro alle ting til seg, i mitt hode sang ordene : et skritt, et skritt.
Jeg fors�kte allt jeg kunne og g� mot lyset, men kom ikke av flekken.
Hvor lenge dette sto p�, vet jeg ikke. Det siste jeg husker var at jeg tenkte :
stopper ikke dette snart blir jeg gal!
Som ved et trylleslag var jeg tilbake i bedehuset og jeg s� tre smilende jenter st� foran meg.
Predikanten kom og hilste p� oss og sa :
- dere er vel alle frelst ?
- nei ikke jeg, svarte jeg fort.
- Ikke det sa predikanten og smilte.
><

Inne i meg var alt kaos, og jeg ble fylt av en trang til og kjenne Gud,
det f�ltes som om jeg hadde kj�rlighetssorg. jeg gikk ut p� bedehustrappen, men fortet meg inn igjen.
Det var noe med atmosf�ren der inne, den var liksom full av fred og kj�rlighet - ute var det surt og kalt.
Lokalet ble t�mt for mennesker, alle var glade, til slutt kom en av jentene og lurte p� hvor det ble av meg.

Fra det �yeblikket kunne jeg ikke slutte og tenke p� Gud.
Jeg bombarderte hun som var kristen med sp�rsm�l. Dette p�gikk i en og en halv uke.
S� den 22 februar 1982 - kl. 01:50 p� natten bestemte jeg meg.
Jeg kledde p� meg og lurte meg ned p� jente-internatet og banket p� hos den kristne jenta.
Utrolig nok s� var hun og romkammeraten v�ken.
De satt og leste i Bibelen og hadde b�nnestund, da jeg kom.
- er det noe galt, spurte de og slapp meegg inn.
- nei, svarte jeg brydd.
Etter mye om og menn fikk de ut av meg at jeg ville bli en kristen og da de ba for meg til frelse f�lte jeg en enorm lettelse. Det var som en sekk med murstein ble l�ftet av mine skuldre.
Vi satt og pratet sammen en stund. de ga meg gode r�d om b�nn og Bibellesning.
Like forvirret som jeg kom, gikk jeg glad og lettet til sengs.
- Jeg var blitt frelst.