Polykarp var f�dt omkring �r 69 etter Kristus og d�de i �r 156
eller 157.
Polykarp var biskop i Smyrna. Han var en disippel av apostelen
Johannes, og det var apostelen selv som innsatte Polykarp i
biskop-embetet.
Polykarp har ogs� f�rt et slags overtilsyn med de �verige
menighetene i Lilleasia.
I begynnelsen av �r 155 br�t det ut forf�lgelse mot menigheten i
Smyrna. Martyrenes viljestyrke egget opp folket, og
mengden ropte : "Bort med gudsfornekterne! Let etter Polykarp!"
Da Polykarp fikk h�re hva som ventet ham, ble han ikke forferdet.
Han ville bli i byen, men p� menighetens oppfordring reiste han
likevel til en landsby i n�rheten.
Der var han i b�nn for menighetene dag og natt.
Polykarp s� i et syn hodeputen sin bli oppbrent av flammer.
Etter det visste han at han kom til � bli levende brent.
Forf�lgerne var i omegnen, og vennene oppfordret ham til � dra
til en annen landsby.
Polykarp fulgte r�det. Men da forf�lgerne klarte og oppspore
ham ogs� der, sa han : "Herrens vilje skje!" Da fienden kom,
gikk Polykarp mot dem og snakket vennlig til dem.
Han s�rget at de fikk mat og drikke. S� ba han om � f� be
uforstyrret i en time. De ga ham lov til det.
Polykarp ba, full av Guds n�de og kraft.
Alle som var tilstede ble dypt grepet, og forf�lgerne skammet
seg over at de skulle f�re en s� gudfryktig olding med seg som
fange. Polykarp ble satt p� et esel for � bli f�rt til Smyrna.
Underveis m�tte f�lget en dommer ved navn Herodes og hans far,
Niketas.
De n�det Polykarp til � komme inn i sin vogn.
Der trengte de seg inn p� oldingen for � f� ham til � sverge
til keiserens navn og ofre til gudene for � berge livet.
I begynnelsen var Polykarp taus, men da de ble mer og mer
inntrengene, svarte han : "Jeg kan ikke f�lge deres r�d.
Da de ikke lyktes i � overtale ham, skjelte de Polykarp ut
og skj�v ham ut av vognen med slik voldsomhet at han falt ned
og skadet benet. Polykarp fortsatte stille og t�lmodig til fots,
uten � ta hensyn til det d�rlige benet.
Polykarp for stattholderen
Polykarp ble f�rt til stattholderen. En stor folkemengde var
stimlet sammen, og han ble m�tt med larm og skrik. Da han
ble f�rt fram for stattholderen, h�rte han en stemme ropte :
"V�r sterk Polykarp, og hold deg mandig! Stattholderen satt p�
sin dommerstol, utstyrt med all tegn p� sin verdighet. Han
spurte biskopen : "Er du Polykarp?", "Ja".
Tenk p� din h�ye alder. Sverg til keiseren, forbann Kristus,
s� skal jeg slippe deg fri! Polykarp svarte dypt beveget :
"I 86 �r har jeg tjent ham, og han har aldri gjort meg noe vondt.
Hvordan skulle jeg kunne forbanne min konge som har frelst meg!"
Stattholderen ropte sint : "Jeg har villdyr!",
la dem komme! "Siden du snakker h�nlig om de ville dyr,
vil jeg la deg brenne hvis du ikke skifter sinn!"
Polykarp svarte : "Du truer med en ild som bare brenner en
kort tid og snart slukner.
Det er fordi du ikke kjenner den kommende dom og den evige
ild som venter de ugudelige.
Men hvorfor n�ler du? Kom med hva du vil!"
Da lot dommeren utrope tre ganger :
"Polykarp har bekjent at han er en kristen!"
Mengden skrek : "Dette er Asias l�rer, de kristnes far,
v�re guders fiende som har l�rt mange og ikke ofre og tilbe".
Polykarp ble d�mte til � brennes p� b�let,
for tiden for dyrekampene var over.
Polykarp d�r
Folket hentet ved fra verksted og bedehus. J�dene var s�rlig
ivrige.
Da b�let var reist, ble Polykarp bundet og skulle nagles til
pelen.
Men han sa : "La det v�re. Han som gir meg kraft til � holde
ut ilden, vil ogs� gi meg kraft til � st� fast p� b�let uten
naglene deres.
Med hendene p� ryggen sto han som et lam som skulle ofres, og
ba slik :
"Herre Gud, du Allmektige, Jesu Kristi Far.
Gjennom din elskede og velsignede S�nn har vi mottatt
kunnskapen om deg.
Du er Gud over engler og makter, over hele skapningen og de
rettferdiges slekt, de som lever for ditt �syn.
Jeg priser deg fordi du har funnet meg verdig til denne
dagen og timen
for � bli regnet blant martyrene og for � drikke Kristi
beger
for � oppst� til evig liv med kropp og sjel i
Den Hellige �nds ud�delighet.
M�tte jeg i dag bli mottatt blant dem for ditt �syn,
som et rikt og velbehagelig offer,
slik som du p� forh�nd har gjort i stand, �penbart og fullf�rt,
du trofaste og sanne Gud.
Derfor lovsynger jeg deg for alle ting, jeg priser deg,
jeg �rer deg ved den evige og himmelske yppersteprest,
Jesus Kristus, din elskede S�nn.
Ved ham og sammen med ham og Den Hellige �nd tilkommer �ren deg,
n� og i de kommende tider.
Amen."
Da Polykarp hadde sagt amen, ble b�let tent.
Men ilden fort�rte ikke kroppen.
Da kom en av b�dlene og gjennomboret ham med en dolk.
Det str�mmet ut s� mye blod at ilden sloknet.
Polykarps kropp ble brent slik skikken var, men menigheten
samlet opp bena og begravde dem p� et passende sted.
Sammen med Polykorp led ogs� 12 kristne fra Filadelfia
martyrd�den i Smyrna.