Da Mao kom til makten var det rundt regnet 850 000 kristne i
Kina og de ca.
6000 misjonærene måtte forlate landet.
Prester og ledende kristne ble kastet i fengsel og henrettet.
Kirkene ble lukket, bibler brent og kristne bøker konfiskert.
Da kom en gruppe ungdommer sammen, i alt 300,
deriblant søster Kwong, for å be hele natten igjennom at
Den Hellige Ånd ville gi dem kraft så de ikke skulle svikte
Jesus nå som det var blitt så vanskelig å være en kristen.
Ut på morgensiden, like før det grydde av dag, så alle sammen
Jesus komme i deres midte.
Han strekker hendene ut mot dem og begynner å tale til dem :
"Kjære barn, dere går en meget vanskelig tid i møte.
De fleste av dere vil måtte gi deres liv for meg, om dere vil
være tro. Men om dere vil være tro så skal dere få være mine
redskap til å nå hele dette folk med mitt budskap, og i den
siste tid skal noen også bli brukt så resten av verden skal
bli nådd". Den natten ga de martyrløftet til hverandre, og
da var det ingenting lenger som kunne stoppe dem. Noen ble
henrettet, men de vant flere.
De gikk til havnene, på torgene, til de store byer, ut på landet,
overalt vitnet de.
I Jesu navn helbredet de og drev ut onde ånder.
De kom i fengsel og konsentrasjonsleir, men disse steder ble
de beste prekestoler.
Ekteparet Kwong fikk flere barn.
Deres eldste sønn var en brennende kristen.
Men siden det var forbudt i Kina å fortelle en ungdom under
18 år om Jesus, kom myndighetene en dag da han var i
11 års alderen og arresterte hele familien.
Man tok i samme slengen også noen av guttens kamerater som var
blitt vunnet for troen, og førte dem alle opp til kirken som
i lengre tid hadde vært lukket og stengt.
Der spikret de barna opp på kirkedøra til de langsomt døde.
Men, forteller mamma Kwong, de døde under lovprisning.
Foreldrene besluttet seg for å være enda mer hengivne i sin
vitnetjeneste.
Mamma Kwong havnet i et fengsel med 400 kriminelle og politiske
fanger.
Hun begynte å vitne og fortelle om Jesus og synge lovsanger.
Etter 3 dager var alle 400 kommet til tro og de lovsang Herren
så fengselet rystet.
Til slutt kom fengselsdirektøren til Mamma Kwong og sa :
"Du er umulig å ha i dette fengselet, forsvinn, ut med deg".
Og dermed var hun på frifot igjen.
Senere ble hun igjen fengslet og dømt til døden sammen med
en masse andre kristne.
De ble ført inn i en stor arena med 100 000 tilskuere.
Den første gruppen som skulle henrettes, fikk lov å knele
ned og ble skutt i nakken.
Den neste gruppen skulle halshugges.
Før det skjedde ble de torturert og løftet opp på plattformen
etter håret der de skulle guillutineres.
Da det ble Mamma Kwongs tur, hadde de ført hennes mann
fram for at han skulle få lide ekstra ved å se henne dø.
Men han fikk mot til å rope til henne: "Vær ikke redd, de
skal ikke gjøre deg mer ondt, vi møtes i himmelen".
Da sa hun : " Kan jeg få si et lite ord før jeg dør, jeg skal
ikke gjøre forsøk på motstand eller prøve å flykte, bare
dere løsner på repet. De hadde bundet hendene høyt bak på
ryggen og lagt andre enden av tauet som en løkke rundt
halsen, så hvis man ble trett og slapp hendene ned,
kvalte man seg selv. De løsnet repet og var nysgjerrige
etter å høre hva hun hadde å si.
Hun begynte å tale. Jeg fikk en ny røst, sa hun, og talt
med en sånn kraft at 100 000 mennesker lyttet i åndeløs
stillhet til hva hun hadde å si. Noen stilte spørsmål som
jeg gav svar på og jeg fortsatte å tale, da Guds kraft
plutselig falt over menneskene og de ble slått til jorden.
Soldatene som var benyttet som bødler begynte å gråte og be
om tilgivelse og hjelp til å ta imot Jesus. Syke ble friske,
onde ånder for ut, folk ble frelst, og når det skjedde,
løp de ut på gaten og trakk nye med seg inn på stadion. Slik
sto hun og talte og ba i 72 timer, tre døgn i strekk. Da en
av mennene spurte henne: "blir du ikke trett?" svarte hun:
"Nei, for den kraft som fikk Jesus til å stå opp fra de døde
virker i meg.
Den nyomvendte skaren krevde til slutt at hun og de andre
kristne skulle settes fri. Det var umulig å gjøre annet,
så de slapp alle fri. Mannen som sto bak all forfølgelsen
den provinsen, hadde leverkreft og va dødelig syk. Da han
hørte om alt sov var skjedd på stadion, bestemte han se for
å treffe mamma Kwong. Etter at hun var kommet hjem, viste
Gud henne i en visjon, at denne sjefsanklageren ville oppsøke
henne neste morgen. Det er en av mine verste fiender, sa
Gud til henne. Når han kommer skal du strekke din hånd ut
mot til ham og gi han min Kjærlighet og jeg vil reise han
opp fra sykeleiet og gjøre han til en profet i landet.
Neste morgen ble han båret til deres hjem.
Ånden hadde forberedt henne på besøket, så hun rakte ut sin
hånd mot ham og reiste ham opp i Jesu navn.
I samme øyeblikk ble han fullstendig helbredet.
Neste dag kom han tilbake og sa: "Nå har jeg brent all
kommunistisk litteratur og kastet resten i elven.
Nå vil jeg ha en Bibel og så vil jeg gå ut å preke".
Men de hadde ingen Bibel, bare et par avskrevne sider.
Det er nok best du begynner på bibelskole først, sa vi til ham,
vi har en skjult oppe i fjellene.
De trodde at han hadde opplevd et ekte gjennombrudd og
tok ham med til det hemmelige stedet. Da han hadde vært
der et par dager, forteller hun videre; spratt han plutselig
opp og sa: "Nå har vi vært her lenge nok, vet vi ikke nok
til å gå ut å vitne?" Så spurte han de andre 400 elevene :
"Hvor lenge har dere sittet her?
Vet dere ikke nok? Dere kan jo ikke bare sitte her når
verden holder på å gå under! Han fikk bibelskolen oppløst
og alle gikk ut og forkynte evangeliet.
I dag leder denne tidligere sjefsanklager en bønnegruppe
på 1000 medlemmer.
Det kan vel kalles vekkelse?
Hun forteller at 1980,81,82 og inn i dette år (1983)
har de bedt for ca. 25 millioner mennesker.
Vestlige observatorer utenfor Kina anslår tallet på kristne
i Kina til å være 50 millioner.
Mamma Kwong og andre kilder inne i landet holder imidlertid
på at antallet er det dobbelte.