Januar 2005

Misjonær Dayalan Sanders driver barnehjemmet Samaritan Childrens
Home i den lille fiskelandsbyen Navalady på Sri Lanka.
Da flodbølgen kom befalte han bølgen å stoppe i Jesu navn.
Den stoppet, og 30 barnehjemsbarn reddet livet.

De har vært vitne til det som må være ett av flomkatastrofen i Asias største mirakel: Øye til øye med den tretti fots store veggen med vann, klar til å fortære den lille båten som var fylt til bristepunktet av livredde og gråtende barn, stoppet bølgen momentant!

FAMILIE I USA : Deler av Sanders familie som er bosatt i USA, viser bilder av fra v. Dayalan, hans kone Kohila, og barnehjemsbarna. I den lille fiskelandsbyen Navalady på Sri Lanka, nordøst fra hovedstaden Colombo, hadde den femti år gamle misjonæren Dayalan Sanders returnert til sitt rom etter å ha hatt sin sedvanlige morgentur rundt eiendommen til barnehjemmet "Samaritan Childrens Home".

Han pleide å be mens han gikk rundt på det nydelige stedet ved sjøen, som han selv hadde vært med på å starte sammen med misjonsstasjonen i 1994. De vakre omgivelsene gjorde at stedet ofte kalt ble kalt for "Eden". - Det var helt stille på sjøen, og nydeligg solskinn, sier Sanders, om 2.juledags morgen. Noen timer etterpå, mens han forberedte dagens preken, ble han avbrutt av at kona Kohila kom styrtende inn døra.

- Du må komme å se! Sjøen kommer!
Bare iført en sarong sprang Sanders ut, og ble møtt av synet av en buldrende 30 fot høy bølge i horisonten, i rasende fart mot stranden foran dem. Sanders hadde aldri sett noe lignende. Bølgen var sort, som aske.

"Gud er med oss"
- Jeg husker at jeg sa til kona mi; Vær ikkke redd. Gud er med oss.
Det vil ikke hende oss noe uten hans tillatelse, sier Dayalan.
Misjonæren ropte på de av barna som ennå ikke hadde kommet utenfor, og sammen med medarbeiderne på misjonsstasjonen kom de raskt i båten for om mulig å komme seg i ly for det værste i en lagune like ved.

Misjonæren pleide vanligvis å fjerne påhengsmotoren fra
misjonsstasjonens båt hver kveld på grunn av faren for tyveri.
Foregående kveld hadde Sanders utrolig nok glemt den sedvanlige
sjekken, og motoren var festet til båten.
Det skulle bli en av flere uvanlige hendelser.
Motoren startet øyeblikkelig, noe misjonæren slett ikke var vant til.
- Vi pleide vanligvis å måtte prøve minst 4-5 ganger før den startet.
Men ikke denne dagen, forteller Sanders.

Fra båten fikk de se bølgen knuse alt i dens vei.
Taket ble løftet av bygningene tilhørende barnehjemmet,
biler fløy i lufta og landet på takene.
Sanders fryktet at bølgen som nå nærmet seg den fullpakkede båten ville fortære dem alle.

Siterte Jesaja
Akkurat da kom misjonæren på ett bibelvers fra Jesaja.
"Når fienden kommer mot deg som en flod,
da vil Herrens ånd reise seg mot den."

Sanders hevet så hånden mot bølgen som kom farende, og ropte :
- Jeg befaler deg i Jesu navn - stopp!
> Momentant stoppet bølgen!
- Jeg trodde ett øyeblikk at jeg begynnte å innbille meg ting,
men bølgen stod virkelig stille, forteller Sanders.

De fikk snudd båten og fikk den utover mot tryggere farvann,
og selv om hovedbølgen ikke traff dem, var de likevel omgitt av opprørt hav.

- Barna gråt og var veldig redde, og vi baa og ropte alle; Gud hjelp oss, Gud hjelp oss!
Fra den overfyllte båten måtte de hjelpeløst se at mennesker i vannet rundt dem skrek etter hjelp. Deres egen båt var full. Etter lang kamp mot bølgene fikk de til slutt båten til land flere kilometer unna barnehjemmet. Bygningene i området var dekket av flere meter med gjørme og sand, eller ganske enkelt skylt vekk.

Man antok tidligere denne måneden at flere enn 2000 mennesker mistet livet i Batticaloa- området hvor "Samaritan Childrens Home" lå.
Barnehjemmet er fullstendig ødelagt, Dayalan Sanders arbeid ble borte på 20 sekunder.
Bare ett kapell står mirakuløst tilbake, og ett mektig vitnesbyrd om Guds vernede hånd over en liten båt midt i den største naturkatastrofen vi har sett i moderne tid.

Dette er nyheten CNN, NBC, Washington Post og flere andre store amerikanske medier har vist i beste sendetid.
Dette er nyheten norske media ikke har tatt seg bry til å fortelle.

Nina Utland