En uke senere kom ateisten opphisset til denne naboen.
"Jeg forbyr Dem engang for alle at Deres datter fyller mitt barn
med t�pelig, tomt snakk.
Mitt barn trenger ingen skytsengel!"
Da denne ateisten senere p� kvelden gikk hjem, erget han seg over
bildet som fremdeles stod i utstillingsvinduet.
Da kom han til et veikryss hvor det var trafikklys.
R�dt, gult, gr�nt - man fikk lov til � krysse gaten.
En nyttig innretning. Hva skulle man s� med skytsengel!
Over larmen fra trafikken h�rte han plutselig en lys gjennomtrengende
stemme : "Pappa, hallo pappa!"
Der stod hans lille datter i vinduet oppe i 4.etasje og vinket til ham. Han l�ftet h�nden, snart ville han v�re hos henne. Men hva gjorde hun? Hun stod i vinduskarmen og b�yde seg ut som om hun ville til ham. Da ropte han s� h�yt at selv den veldige trafikken stoppet et �yeblikk, og han holdt seg fortumlet for �ynene.
Barnet styrtet i en stor bue ned fra vinduet i den store leieg�rden.
Uten tvil var hun sl�tt i hjel. Da var det en som la h�nden p�
skulderen hans. Det var naboen :
"Se her, hun lever jo!" Han l�ftet hodet. S� han sp�kelser p� h�ylys
dag?
Litt medtatt etter fallet fra h�yden, men ellers uskadd reiste barnet
seg fra brolegningen. Markisen hos kolonialhandeleren hadde tatt
av for fallet, og barnet var stort sett kommet fra det med skrekken.
Hun skyndet seg bort til faren som rystet vantro p� hodet.
Da sa hun : "Jeg har likevel en skytsengel! S� du ham ikke?
Det gjorde jeg. Han var fylt av lys, og han bar meg".