Hamideh Solaty Valand møtte Jesus i et syn som sjuåring, men forsto det først 18 år senere da hun leste i åpenbaringsboken om "en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet." Hennes liv som kristen har kostet henne både forfølgelse og drapsforsøk - i Norge.
- Jeg var sju år da far døde av en uhelbreddelig sykdom.
Far og jeg hadde et nært forhold. Da jeg var liten bodde vi i
Nordvest-Iran, nær Aserbajdsjan.
Men far ønsket at vi skulle få
mulighet til god utdannelse, så derfor flyttet vi til hovedstaden
Teheran. Jeg var en åpen og livlig jente, men da far døde ble jeg
innesluttet og stille. Det gikk tregt på skolen, lærerne ble bekymret
og legen ga meg sovetabletter. Det forteller Hamideh Solaty Valand
i et åpenhjertelig intervju med redaktør Eivind Hauglid i
Misjonstidende.
Blendende lys og skinnende kappe
- Familien min var tradisjonelle muslimer, dvs. at vi feiret de store
høytidene, men ellers levde livet. En natt ble jeg sittende på rommet
mitt og se ut av vinduene på alle stjernene. Jeg ønsket bare å sove.
Da ropte jeg til gud og sa: "Finnes du et sted og hører du meg nå,
så la meg få sove."
- Jeg falt i en tung søvn og drømte at jeg ble flyttet fra soverommet
til hverdagsstuen. Jeg sitter midt i stuen på et teppe og ser
søsknene mine rundt meg. Jeg spør broren min, Sayeed, om hvem som
skal passe på oss nå som far er død. Døren går opp og et blendende
syn fyller stuen. En ukjent skikkelse i en skinnende kappe trer fram.
Han legger hånden på hodet mitt og sier: - Jeg skal passe på dere.
-Vi kjenner deg ikke, sier jeg. Da sa han aat han måtte gå. Jeg tar
tak i kappen og ser en naglemerket hånd. -Dere kjenner meg ikke,
men dere skal bli kjent med meg, sier han og blir borte.
Da jeg våkner oppdager jeg at jeg faktisk er blitt flyttet fra
soverommet til stuen.
Revolusjon
- Tre dager etter at den sjia-muslimske ayaatollah Khomeini overtok
styringen etter sjahen gikk jeg til passkontoret for å få passet
mitt utlevert. Der var det mange folk i samme ærend. Da jeg akkurat
hadde fått passet og sto med det i hendene, kom det mange soldater
inn i rommet. De satte bind for øynene til alle som jobbet der og
samlet inn alle passene. Jeg blir stående med passet mitt i hånden,
men er som usynlig for alle. Ingen ser meg og jeg sniker meg ut
bakveien. Utenfor står jeg og ser at alle menneskene blir ført bort
i store biler. Jeg tar en drosje til den norske ambassaden og får
et turistvisum stemplet inn i passet.
Norge - midnattssol
Den 23. februar i 1979 kommer Hamideh til Oslo.
Hun lærte seg norsk
ved å lese Donald Duck og se på filmer tekste med norsk tekst.
Jobb
fikk hun i Bergen, der hun bodde en tid.
- I Bergen ble jeg mer muslimsk enn jeg haddde vært tidligere.
Jeg syntes norske ungdommer levde så løssluppent at jeg kunne
ikke forstå at det gikk an i et kristent land. Derfor skrev jeg
til broren min i Iran og ba ham sende meg en koran. Jeg hadde
da fått en engelsk bibel av venner, og den hadde jeg lest litt i.
Jeg leste i Koranen, men hadde ofte mer lyst til å lese i Bibelen.
Det var krig i hjertet mitt. En dag jeg kom trett hjem fra arbeid,
leste jeg noen vers i Koranen om hva en mann har lov til å gjøre
med en kvinne når han føler begjær og tenkte at det kan jeg ikke
godta, dette kan ikke være fra gud. Jeg slengte Koranen vekk,
åpnet Bibelen og leste fra Matteus. Øynene falt på ordene
"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder,
og jeg vil gi dere hvile."
Jeg ropte ut: "Finnes du gud, så gi meg et tegn!"
Da kom et lyn gjennom vinduet og pulveriserte krystallvasen fra
Iran som sto på bordet.
Forklaring
Hun forteller videre at i 1983 fikk hun sommerjobb i Kristiansand.
- Jeg skulle være tolk for 38 flyktninger ffra Iran. En dag jeg satt
og spiste med flyktningene, fikk jeg en telefon fra en iraner som
presenterte seg som Tony. Han inviterte hele gjengen hjem på middag.
I hjemmet hans så jeg med en gang en bok i bokhyllen, "Den hellige
skrift ", sto det på persisk. Jeg tok den og spurte om jeg kunne
få kjøpe den. - Vent, la oss spise først, sa han. Jeg var så spent
at jeg kunne kjenne pulsen dunke i kroppen. Før vi spiste, ba Tony
om velsignelse og jeg forsto for første gang at det fantes kristne
iranere. Det var også den første bønn jeg hørte på mitt eget språk.
Etter maten sa han at nå som vi hadde fått legemlig mat,
måtte vi også ta til oss åndelig føde. Han åpnet Bibelen og leste
fra Matteus 11.28 "Kom til meg, alle dere som strever … "
Jeg skalv og tenkte dette er Guds kall til meg. Etterpå fikk jeg
Bibelen som han leste fra. Jeg leste hele natten og kom til slutt
til Åpenbaringsboken. I første kapittel leste jeg "og midt mellom
lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid
kjortel og med et belte av gull om brystet." Da forsto jeg synet
jeg hadde som sjuåring. Jeg forsto at det var Herren Jesus jeg
hadde sett, og jeg forsto at det var en grunn til at jeg måtte
miste min jordiske far. Far var mest religiøs i familien, og
han ville vært et hinder for meg.
Skam over familien
Utover 80-tallet kom familien til Hamideh til Norge. De ble kristne
i tur og orden, og til sist var det bare moren som ikke var kristen.
- Da min yngste bror kom glad og lykkelig mmed en video for å vise at
han var blitt døpt, reagerte mor så sterkt at hun kastet opp blod
og sa at vi hadde kastet skam over forfedrene. I lang tid hadde vi
derfor svært liten kontakt med henne. På den tiden fikk hun besøk av
Stig Magne Heitman, som da var prest i Kristent Interkulturelt
arbeid i Bergen. Han hadde døpt min yngste bror. Mor var urolig
og ba om hjelp. Han leste fra Matteus 11.28.
Mor sa da: -Hvis dette er sant, så la meg bli fri frykten for å
være i mitt eget hjem. Dette skjedde mens jeg ligger på sykehuset
for å føde vår yngste datter.
Etterpå fikk jeg høre at da Heitman ba for mor, sovnet hun og
fikk besøk av Jesus. "Legg ditt hode i mine hender," sa Jesus til
henne. Frykten var borte og mor ble døpt i Hillevåg i 1995.
Drapsforsøk
Mens Hamideh forteller, har hun hele tiden Bibelen hun fikk av Tony foran seg: - Det er det kjæreste jeg har, sier hun. Men forfølgelse, flere overfall blant annet med ødelagt nakkevirvel, knuste tenner og drapsforsøk i sitt eget hjem i Egersund, er også en del av hennes historie.
- Drapsforsøket er grunnen til at vi har ekkstra låser og kjettinger på dørene i huset, sier hun og peker på kjellerdøren.
- Det har kostet å følge Jesus, men jeg villle ikke ha unnvært alt det har gitt meg.
Så forteller Hamideh om da en av brødrene døde og det var begravelse med både muslimer og kristne til stede.
- Det var fantastisk fredfullt, så da kisteen ble senket i jorden sa jeg at nå får broren min møte Gud. Dette, sammen med andre ting ble nok litt sterkt for muslimene som var til stede, for noen ble enige om å drepe meg. Det visste selvfølgelig ikke jeg, men en morgen, noen dager senere, sto jeg i gangen i hjemmet mitt. Plutselig så jeg en skygge i speilet. En maskert mann tok tak i meg og drog meg med inn i stuen. Der slengte han meg i gulvet og ropte: "Be din siste bønn!" Jeg pekte på halsen, for han hadde strammet slik til at jeg ikke fikk fram en lyd. Han løsnet litt på grepet og så ba jeg på persisk: "Hjelp meg - frels denne mannen." Så hørte jeg bare et sus og mannen ble sugd ut i gangen. Der ble han liggende på alle fire og ropte: "Allah, du er en streng gud, hjelp meg!" Jeg sa til ham: "Gå i Guds fred!" Han gikk og jeg ringte mannen min, som kom rett hjem fra jobb og fant meg både gul og blå og med masse avrevet hår. Han ville ringe politiet, men jeg sa nei.
- To uker senere ringer denne mannen og sieer: - Du Guds kvinne, be om at jeg må bli frisk.
- Be til Allah, du, svarte jeg, for jeg kjeente stemmen og var sint.
-Nei, ikke Allah, men til den mannen som stto bak deg og som kastet
meg ut. -Hvilken mann? spurte jeg. -Den mannen med skinnende kappe
og sverd og spyd i hånden og med en krone på hodet hvor det sto
"Jeg er!" Jeg sa at det stemte med beskrivelsen av Herren Jesus.
Så pratet vi lenge sammen på persisk og han fortalte alt om hvordan
en gruppe var blitt enige om å drepe meg, og at han skulle få
10 000 kroner for jobben. Noen måneder senere møtte jeg ham på
toget, da var han på vei til Oslo for å bli døpt. Selv skulle jeg
til Skien for å tale på et bibelstevne.
Bank på hos naboen
Hamideh ber mye for sine landsmenn fra Iran og Midtøsten.
Hun ønsker av hele sitt hjerte at de skal bli kjent med Jesus Kristus.
- Muslimene har en nidkjær gud, og de er niidkjære for å gjøre
ham til lags.
Selv om media sprer muslimfrykt, må vi ikke være
redde muslimene.
Muslimene er gjestfrie, og de ønsker kontakt.
Bank gjerne på hos din muslimske nabo, gi dem en eske konfekt,
ønsk dem velkommen og si at du er der hvis de trenger hjelp.
Da vil de åpne sin dør og ønske dere velkommen. Senere kan du gi
dem Bibelen på deres eget språk. Be masse for dem, de er våre
medmennesker, og Jesus har gitt sitt liv for dem også, avslutter
Hamideh og forteller at hun nettopp har fått høre at en mann
hun har bedt for i 22 år tok i mot Jesus, og ble døpt rett før han
døde.
Kilde: Eivind Hauglid, 28.07.2007