Søster Iuliana er 76 år gammel. Hun ble født i Romania.
Hennes far var Ortodoks. Han døde da Iuliana en baby.
Hun ble senere en katolikk. Hun hadde alltid et ønske om og finne veien til Himmelen.
Hun ba til Maria og Theresa, men hennes bønner forble ubesvart.
Hun følte en tomhet i sin sjel.
Hun ønsket og bli en kristen, men hun ble fortalt at de kristne var onde.
Hun ønsket og bli frelst og få et evig liv.

Iuliana hadde 7 barn og jobbet på en fabrikk. Hun var meget fattig.
En gang spiste hun noe kjøtt hun fant i en søppelbøtte. Kjøttet var fordervet og hun ble meget syk. De tok henne til flere sykehus. Hun hadde hepatitt. Hennes tilstand var så ille at ingen kunne gjøre noe for henne mere. Hun gikk dramatisk ned i vekt. Hun var bare 29 kg. Og etter 8 måneder med lidelse på sykehuset, døde hun. Hennes kropp ble lagt I en kiste. Hennes sjel ble ført gjennom en lang tunell. Den var mørk og skitten, med stener og torner hele veien. I det fjerne kunne hun se et lys. Hun ønsket og dra fort mot lyset. Hun kunne bare bevege seg sakte på grunn av mørket og stenene i veien. (Dette symboliserer hennes tro) Hun hørte at noen ropte at hun skulle komme, "Kom, kom Iuliana". Da hun endelig nådde enden av tunellen, befant hun seg på et utrolig vakkert sted. Dette var Himmelen. Hun hadde aldri sett et liknende sted før. Personen som ropte hennes navn var en engel. Engelen sa til henne, "Du må dra tilbake til jorden for du har ikke inngått noen pakt med Gud." Da engelen så etter om hennes navn var skrevet inn i livets bok, så var hun ikke skrevet inn der. Engelen forklarte henne om Gud vår Far, og Jesus, Sønnen, de 24 eldste og alle englene som priste Gud hele tiden.

Hun ville gjerne bli der, men fikk ikke lov, fodi hun ikke hadde inngått noen pakt med Gud da hun var på jorden. Hun ønsket og bli for alltid. Engelen ba henne om og vente en stund. Jesus var I tempelet med alle englene. Han talte med dem. Tempelet var laget av krystall. Det var stort. Ved Tempeldørene, knelte to engler. Hun kikket seg rundt mens hun ventet på at Jesus skulle komme ut av Tempelet.

Det var vakkre blomster over alt. Gresset skinte som silke.
Hun så et veldig langt bord. (det så ut som om det var flere kilometer langt) Det var lagt en hvit duk på bordet. På bordet var det melk og honning, og alle slags sorter frukt. Det var stoler på begge sider av bordet. Hun kjente seg veldig sulten og ville ha noen jordbær og litt melk, men hun hadde ikke rett på noe av det som var på bordet.

Hun så seg om og så at alle gatene var av gull.
Husene var laget av gull og krystall. Det var også trær der. Hver tre hadde et interesant navn. Hvert tre bar ulike slag av frukt. Det var også et fjell av krystall, med en skog av sølvtrær. Hun så også dyr og barn der. Barna hadde vinger, og alle hadde et musikkinstrument. Barna lekte med dyrene. Hun la merke til at noen av dyrene, er de som er farlige her på korden. Det var stor glede der. Alle var glade. Hun la merke til at englene som knelte ved tempeldørene ikke reiste seg. Det var nå tiden for Jesus og englene til og komme ut av Tempelet. Alle var kledd i en lang hvit kappe med en krone på hodet. Deres ansikter så så unge ut. Alle satte seg til bordet. Så kom et enormt lys mot henne. Da lyset kom nærmere, begynte hun og skjelve, falt sammen og besvimte.
Det kom noen og plukket henne opp. Personen talte til henne.
"Dra tilbake til Jorden og inngå en pakt med Gud.
Jeg døde for deg også. Jeg døde for alle. Jeg vil ikke miste deg."

Hun lurte på hvem som holdt henne og talte til henne.
Hun hønsket og se bare et lite glimt. Det var en mann kleded i hvitt. Han var barfot. Hun kunne se nagglemerker på Hans føtter. Hans ansikt liknet ansiktet til en porsjelendukke. Han så venlig på henne, og talte venlig til henne, "Jeg vet alt om deg kvinne, alle dine lidelser. Jeg vil ikke miste deg. Dra tilbake til jorden og inngå en pakt med Faderen. Jeg vil at du skal være et vitne. Ingen vil være i stand til og si at de ikke så deg."

Så ble hun ført til et sted hvor hun måtte bli dømt.
7 dommere var på dette stedet. Fra dette stedet kunne hun se helvete.
Hun så piller og alkohol og sigaretter, penger, gull, dyre klær.
Mennesker som elsket alle disse tingene var på den venstre siden, i helvete.
Hun lurte på om hun skulle gå på den venstre siden sammen disse menneskene. Hele sitt liv hadde hun lidd, også som barn. Som syvåring var hun slave og gjetet kyr og sauer for rike mennesker. Hennes ben fikk frostskader. Hun hadde problemer med føttene på grunn av dette. Ingen hadde medfølelse for henne.

Hun kunne høre mennesker skrek I helvete.
Noen sa, "bare litt vann, for våre lepper og ansikter brenner. Hjelp, hjelp" Hun ville hjelpe dem. Hun så et tre der, og noen få menn var bundet til treet. Hun visste at en gang i livet hadde de tjent Gud. Nå var deres hvite drakter blitt skittne og deres krone hadde falt av. Nå ble de torturet av Satan. Hun hadde medlidenhet med dem. Hun skrek, "ikke skad dem, ikke skad dem". Hun spurte mennene, "hva hendte med deres hvite drakter?" hun fant ut at disse mennene hadde tatt de fattiges penger og brukt dem på seg selv.

Hun la merke til et eppletre der, med eppler på.
Hun besluttet og ta et epple og tilby noe av saften til de som spurte etter vann. Epplet vat tørt, uten noe saft inni. Alle skrek etter hjelp. Kvinnen som hadde tatt abort mens hun var på jorden ble torturert mest. De ble tvunget av satan til og spise barnets kjøtt.

Menneskene I helvete var alle i sitt eget hull, eller grav, helt opp til skuldrene.
De kunne ikke komme ut derfra. Hun kunne se kjøttet løsne fra deres ben og mark dekket deres kropper. Omtrent 6 eller 8 mennesker var tjoret fast til en plog. De ble tvunget til og trekke. Det var veldig vanskelig og trekke, siden plogen var så langt ned I bakken. Satan pisket dem, mens de forsøkte og trekke. Iuliana ropte, "ikke skad dem, ikke skad dem".

Nå var det hennes tur til og bli dømt.
En person kunne ikke dømmes før deres synder var blitt åpenbart. Det var en stor skjerm, omtrent som et stort speil som viste menneskenes liv. Alt som ikke gledet Gud ble åpenbart. De viste Iuliana sine synder. En jente kom og sa, "Mor, hvorfor drepte du meg, Jeg hadde ikke en gang et navn. Det var meningen at jeg skulle bli en profettinne og ha syv barn, og du drepte meg med varmt vann." Iuliana ble sjokkert over og høre dette. "Jeg har aldri drept en baby, men hvem er du?" "Mor, det var meningen at jeg skulle bli din datter, men jeg ble drept. Det var ikke din feil, Herren vet det." Så forklarte hun hvordan det hendte. Da hun jobbet i fabrikken, gikk strømmen en gang. Alle gikk for og dusje. De andre kvinnene la merke til at Iuliana var gravid igjen. Hun hadde allerede syv barn. De andre kvinnene hadde toppen 2 barn. De ertet henne for at hun skulle ha et barn til. Det ertet henne og sa : La oss dusje henne i varmt vann så hun blir kvitt barnet. Er det ikke nok at hun allerede har syv barn?" Noen dager senere merket hun at noe var feil. Hun følte seg ikke bra. Hun visste ikke da at barne skulle vokse opp til og bli en profetinne.

Nå viste jenta hvordan hendene til kvinnene på jobben, hadde drept hennes baby.
Iuliana ga jenta navnet Eve og sa hun var veldig lei seg for det som hadde skjedd.
Så spurte hun Eve, "hvem har oppdratt deg og hjulpet deg med og vokse opp"
Eve svarte, "Jesus"
Hun så nå hendene til Jesus. Det strømmet melk fra Hans hender, og han ammet 10 barn på en gang.
Ikke Jomfru Maria eller Theresa, men det var Jesus som ammet barna som menneskene ikke ønsket på jorden.

Hun ba Eve om tilgivelse.
"Jeg tilgir deg mor, men jeg vet ikke om de barna som jeg skulle ha, vil tilgi deg. (Eve skulle egentlig ha syv gutter) Hun spurte guttene om de ville tilgi sin bestemor.
Deres svar var "Nei".
Da hun hørte ordet "Nei", var hun sikker på at hun måtte gå til den venstre siden, som var helvete.

Hun skulle dømmes nå.
Det var omtrent som et høyt bord, et slags podium. Bak podiumet var det syv dommere. De var meget grusomme. De begynte og angrepet mot henne. Det var mørkt. Det eneste lyset var, var noen fakkler. Satan ga ordre om og senke fakkelen mens han sjekket om hennes navn sto skrevet i sin bok. Det var veldig mange tykke bøker med millioner av navn skrevet i dem. Tre ganger sjekket Satan bøkene etter hennes navn, men han kunne ikke finne det. Han stirret rasende på henne. Han ønsker alle navn skrevet inn i sine bøker. På dette tidspunktet var hun så redd at hun besvimte. Alle mennesker besvimer når de møter dette. Alle mennesker gråter og hakker tenner.

Det neste hun husker var en hånd som løftet henne opp.
Hun visste det var Jesus.
De overvar Jesu korsfestelse.
Hun så tre kors, et på hver side av Jesus. Hun så blod under Jesu' kors. Hun så nagglene gjennom Hans føtter. Jesus sa til henne,"Jeg gjorde alt dette Iuliana, Jeg vet alt om deg. Dra tilbake til jorden og be alle om og omvende seg. Jeg kommer tilbake snart. Jeg vil belønne alle etter deres gjerninger."

Hun besvimte etter dette. Hun våknet opp på likhuset. Hun hadde ligget der i to dager. Den tredje dagen skulle hun flyttes for obduksjon. Obduksjonene var forsinket på grunn av Romanias uavhengighetsdag. (23 August)
Under kommunismen var det ingen som jobbet den dagen.

På dette tidspunktet hadde en pensjonert Baptist pastor en drøm, om natten hørte han en røst som advarte han, "Skynd deg til sykehuset. Det er en kvinne der. La henne ikke bli kjørt til obduksjon, for jeg har en plan med henne." Han dro til sykehuset og fortalte drømmen til legene. Han sa, "selv om dere ikke tror, la oss be." Det var 18 leger til stede. De begynte og be. Etter at Iuliana sto opp, talte hun i 4 minutter. (Det var Den Hellige Ånd som talte gjennom henne)
Pastoren ba noen om og skrive ned det hun sa.
Pastoren spurte henne, "Hvor var du?"
Hun svarte, "I Herrens rike.
"hva så du der?"
"Det vakkreste sted som finnes.
Mine øyne har aldri sett et slikt vakkert sted. Gater av gull, millioner av engler, de hellige, herrens bord. Jeg så også helvete, helvete er et veldig fryktelig, fryktelig sted. Jesus sa, 'Jeg døde for hver og en av dem.' Veldig få går til høyre (Himmelen).
Et veldig stort antall går til venstre (helvete).
Jesus gråter fortsatt over oss, og våre synder.
"Hun var død i syv dager sammenhengende.

En annen gang var hun død i 5 timer.
Denne gangen var det på grunn av at hun hadde spist for lite.
Hun sto i matkø utenfor en butikk da hun falt om og døde. Hun ble bragt til sykehuset.
Også denne gangen var hun i Himmelen. Hun møtte Jesus. Han var virkelig lei seg. Hans hvite kledning var dekket av blod. Han gråt. Jesus talte til henne og sa, "Dra tilbake til jorden igjen og fortell menneskene at de må omvende seg. Jeg kommer snart. Verdens synder har nådd helt opp til Faderen." Iuliana følte det som en god ting da Jesus ba henne om og "dra tilbake igjen" fordi Jesus visste at Han en gang tidligere hadde sendt henne tilbake for og inngå en pakt med Gud.

Den samme dagen, drev hennes barnebarn og letet etter henne. En nabo fortalt han at Iuliana var død igjen.

Da hun sto opp igjen denne gangen, befant hun seg i likhuset. Hun letet etter sine klær i søppelbøtten. Hun fant kjolen sin og et par sko som tilhørte en død person. Hun fant ikke skjerfet sitt, så hun tok et stykke av gardinen for og dekke sitt hode med.

Døren til likhuset var stengt.
Hun begynte og rope at noen måtte åpne døren for henne.
"Åpen døren.
Jesus har sendt meg for og fortelle alle at de må omvende seg,
og til og elske hverandre."

En sykesøster hørte henne og fortalte det til en doktor.
Doktoren svarte "alle som er der inne er døde, og kan ikke snakke."
"Nei doktor, kom fort, det er en kvinnestemme."
De åpnet døren for henne. De ble sjokkert over og se henne.
De gjorde korsteg. (ikke-kristne gjør slikt når noe virkelig merkelig hender)
Huden hennes virket blek og blåaktig.
Hun gikk inn i midten av deres butikksenter og ropte
"Dere må omvende dere, Jesus kommer snart."

Da hun gikk hjem, var det en gruppe mennesker som fulgte etter henne.
En politimann tok bilder av henne og ga til avisen.
Hennes barnebarn kom gående, han kunne ikke tro hun var i live igjen.
"Bestemor, du har stått opp fra de døde igjen" Så besvimte han.
Noen kastet vann på han. Han fortalte Iuliana at de hadde brakt kisten hennes til sykehuset, så løp han sin vei. Han var redd og kom ikke og besøkte henne flere ganger.

Herren velsigne deg, mine brødre og søstre.
Omvend dere.
Må Den Hellige Ånd lede dere.
Elsk hverandre slik Jesus elsker oss.
Amen