Tekst Arne Eide
27.11.2006
- Jeg var ateist.
Gud og kristendommen var helt fjernt for meg.
Men så skjedde det noe uventet.
- Min mann fikk jobb som fredsarbeider i Tanzania.
Under morgenandakter, som var obligatoriske, sammen med min
datter på en "misjonærbarn-skole" i Tanzania, kjente jeg en dragning.
Men likevel lukket jeg bare ørene, sier Svanhild Hundseth,
lærer ved Sygna videregående skole i Balestrand i Sogn i et
åpenhjertig vitnesbyrd.
- Jeg betraktet nemlig troen på Gud som nnoe folk var blitt lurt
inn i, som en slags krykke.
Men så plutselig en morgen skjedde det noe merkelig.
Noen ord fra Bibelen ville bare ikke slippe tak i henne.
Ordene var fra Jesus selv: - Se, jeg står for døren og banker.
- Først tenkte jeg: Står han og banker påå min hjertedør?
Men tanken på at han virkelig gjorde det,
prøvde jeg bare å skyve unna.
Nysgjerrig
Men Svanhilds nysgjerrighet var vakt for godt,
og en dag utfordret hun skolelæreren, en dansk misjonær,
på hvordan det hadde seg at hun, et fullt ut oppegående menneske,
kunne tro på en Gud.
Misjonæren ga ikke noe kjapt svar, men tilbød å lese hva Guds ord sa.
- OK, svarte jeg, men la straks til at jeg aktet ikke å bli
noe kristen.
Etter et par møter med misjonæren ble ordene av Jesus liv:
"Se, jeg står for døren og banker" sterke for henne.
I bilen hjem fra minsjoæren sa hun høyt for seg selv:
- Hvis det er deg Jesus, så lukker jeg opp!
Og det gjorde Svanhild, der og da, alene i bilen,
langt nede i Afrika for 11 år siden.
- Jesus fikk komme inn, forklarer hun og legger til:
- Jeg fikk en fred i hjertet som aldri siiden har forlatt meg.
Nattlig drøm
Svanhild er det vi kristne kaller for å være et "bønnebarn".
- Jeg var et "bønnebarn"
Bestemoren ba for henne, og som barn trodde Svanhild på Jesus.
Men da hun vokste til fikk troen liten næring.
Og da hun konfirmerte seg var det for pengene.
Senere ble hun ateist og nektet å døpe egne barn.
Jeg skulle greie meg selv og meldte meg ut av kirken.
Natten etter at hun i bilen hadde gitt sitt liv til Jesus,
drømte hun at hun var 17 år, i et herskapshus med et strålende lys.
- Men her følte hun at hun ikke hadde noe å gjøre,
med fett i håret og fillete klær og skitten.
Må se å komme meg ut…Men idet hun ser mot døren får hun øye
på en mann som hun vet er Jesus.
- Jeg bor her og eier huset og mine tjeneere skal vaske deg, sier han.
I det neste drømmebildet ser hun seg nyvasket og ren, med ny,
hvit kjole.
Noen av dem de møter på vei gjennom rommene sier:
- Vi har ventet på deg, endelig kom du. <
Men så føler hun seg skitten igjen og vil gå mot døren.
Jesus følger etter.
Hvorfor spør jeg, for han må jo se at jeg er skitten.
Da hun skal gå ut, er det mørkt og trist utenfor og hun
betenker seg og ser på Jesus som sier:
- Det er ditt valg.
- Ja, da vil jeg være her, svarer Svanhild i siste del av drømmen.
Leste hele Bibelen
I tiden etterpå hungret hun etter Guds ord,
leste Bibelen fra perm til perm, leste bibelleksikon, studerte.
Noe av det sterkeste ble åpenbaringen av at Jesus døde for
alle hennes synder, og blitt frelst av nåde. På møter
med evangelisten Stein Solberg fikk hun mye påfyll,
følte hun, også dette med betydningen av å bekjenne synd for mennesker også. Nå er hun også opptatt av at andre for lære Jesus å kjenne, og benytter anledningen å fortelle, ikke minst sine elever på skolen, at man må se på Jesus og ikke være så opptatt å se på de kristnes liv. Og hun forteller også om en nesten dødsulykke hun var utsatt for under dykking for noen år siden. Men Jesus utfridde.
- Og i dag vet jeg at min Jesus lever, og jeg kjenner ingen frykt med tanke på døden, sier den glade læreren.