Kilde : Fra Det Gode Budskap nr.26 - 1962.
Innsendt av D. Hushovd.Dagen
Louis Seckendorf, f�dt 1626, gir i sin kommentar til Lutheranismens Historie, utgitt i 1693, en beretning om Melanctons helbredelse. Han ble syk og var i en d�ende tilstand da der ble sendt bud etter Luther at han skulle komme for � tr�ste ham. Seckendorf tar beretningen s� som den er fortalt av Salomon Glasse i Gotha, en fremragende teolog, som Seckendorf studerte sammen med i Gotha, 1640.
Luther kom og fant Melancton d�ende. Hans �yne var lukket, hans forstand nesten borte, han kunne ikke tale, ikke h�re, og hele hans utseende var ytterst elendig. Han kjente ingen, og hadde sluttet � ta f�de til seg. Ved dette syn ble Luther helt rystet, og idet han vendte seg til sitt reisef�lge sa han: "Gode Gud, hvorledes har Djevelen f�tt ruinert dette redskap for meg". S� vendte han sitt ansikt mot vinduet og begynte � p�kalle Gud alvorlig og inntrengende.
Ang�ende dette tilfelle har Luther selv sagt Gud m�tte gripe inn, for jeg minnet ham om alle hans l�fter om b�nnh�relse i den hellige skrift, som jeg kjente til, og jeg sa ham at han m�tte h�re meg, for hvordan skulle jeg ellers noensinne kunne tro p� ham igjen. Her er dine l�fter Herre, og hele historien, og n� overlater jeg hele ansvaret til deg.
S. Glasse fortsetter: Etter b�nnen tok Luther Fillips h�nd, og selv om han kjente godt til hans hjertes engstelse, sa han: - V�r ved godt mot Fillip, du skal ikke dd�. - Selv om Gud ikke mangler grunner for � ta ditt liv, s� vil han dog ikke en synders d�d, men at han vender om og lever. Like s� visst som Gud har kalt tilbake og tatt tilbake i sin yndest de st�rste syndere, nemlig Adam og Eva, like s� lite vil han forkaste deg, kj�re Fillip eller tillate deg � g� tilgrunne i synd og sorg. Gi derfor ikke bedr�velsens �nd rom, og bli ingen selvmorder, men forlat deg p� Herren som er mektig til � sl� ihjel, og til � gj�re levende.
Mens Luther talte begynte Fillip �yensynlig � kvikne til og � �nde, og kom gradvis til krefter igjen og kunne fortsette sitt arbeide ganske frisk.
If�lge andre beretninger som er tillagt denne begivenhet, skal Luther ved sin ankomst ha begynt � gr�te ved � se Melancton s� n�r d�den. Den d�ende mann, vekket av Luthers angstfulle utrop, sa da: �! er det deg Luther? Hvorfor lar du meg ikke g� bort i fred?
- Vi kan ikke unnv�re deg enn�, var Reformmatorens svar og s� falt han ned p� sine kn�r og kjempet i mer enn en time i b�nn for den sykes helbredelse - inntil han fikk forvissning om at hans b�nn var h�rt. Og idet han vendte seg til Melancton og tok hans h�nd, sa denne: "O, Luther, hvorfor lar du meg ikke g� bort i fred?" Men Luther svarte: "Nei, nei Fillip, vi kan ikke unnv�re deg enn�". Han ordinerer da litt suppe, men Melancton vegret seg ved � nyte den, og sa: "Kj�re Luther, hvorfor vil du ikke la meg komme hjem ?" Men Luther svarte: "Vi kan ikke unnv�re deg enn� Fillip. Og da den syke fremdeles nektet � ta n�ring til seg, sa han i en streng tone: "Fillip, ta denne suppe, hvis ikke s� setter jeg deg i bannlyse!" Melancton tok suppen og annen n�ring til seg og begynte � friskne til. Han ble frisk, levde og arbeidet mange �r i Herrens ving�rd.