VITNESBYRD

En drøm jeg hadde som ung

Jeg har blitt velsignet av Gud med den velsignelsen at jeg ikke har hatt et eneste mareritt siden den gang jeg var ung. Jeg tror at en av grunnene til at jeg har fått denne velsignelsen, er at jeg skulle huske dette marerittet jeg hadde som liten. Jeg tror nemlig at drømmen kom fra Gud med et budskap til meg. Ikke til meg den gang jeg drømte dette marerittet, men en drøm til meg som voksen. For meg ble da også drømmen et slags utgangspunkt, for meg til å fortelle min onkel at jeg ønsket e bli frelst... og i dag er jeg altså frelst.

Jeg hadde dette marerittet da jeg var ca. 5-6 år gammel. På denne tiden bodde onkelen min i et spesielt hus. Bygningen hadde en sokkeletasje hvor det var et forsamlingslokale på den tiden. Han bodde i etasjen over, og hovedinngangen var på forsiden i en trappeoppgang. Men på baksiden var det også en trappeoppgang og en bakdør. Jeg hadde vært i forsamlingslokalet flere ganger i forbindelse med en søndagsskole da jeg var enda yngre, men da hadde jeg alltid kommet inn der via hovedinngangen til lokalet. I hele den tiden onkelen min bodde der i huset, hadde jeg alltid vært nysgjerrig på trappenedgangen som var ved bakdøra. Liten som jeg var, koblet jeg slettes ikke den tanken at nedgangen kanskje førte til forsamlingslokalet, og i drømmen var det heller ikke til forsamlingslokalet jeg kom da jeg gikk ned trappene.
I drømmen tok altså nysgjerrigheten min overtaket og jeg gikk ned trappene og kom inn i et kjellerrom. I dette rommet fant jeg en del menn, som alle hadde det til felles at de var svare som kull. Ikke svarte som afrikanere, jeg oppfattet dem alle som europeere av utseende, bortsett fra hudfargen. Jeg husker ikke hva de fleste av de ulike personene gjorde, det var minst fem av dem i denne kjelleren. Likevel var det en jeg la merke til, i et badekar med dusjhode slik som de litt klisjeaktige badekarene i Donald, satt en av disse mennene og skrubbet seg med en ryggbørste. Ikke at det så ut til at det hjalp, siden vannet var like svart som ham selv.
Da jeg kom ned i dette rommet begynte alle disse mennene å le av meg, og gjorde narr av meg. Jeg kan ikke huske hva de sa, men jeg ble i alle fall veldig skremt, og tror de sa noe sånt som "Haha! Nå har du kommet hit du også! Nå slipper du ikke unna igjen!" Jeg ble vettskremt og ville ut igjen, og snudde for å gå opp trappen. Der stod det noe enda mer skremmende. En hund som lignet akkurat på Pluto, bortsett fra at den var kullsvart som mennene, var bundet til et rundt bord der. Hunden stod mellom meg og utgangen, og knurret og bjeffet mot meg, og ville ikke la meg slippe forbi. Jeg husker at jeg delvis gjemte meg bak et annet bordben og ropte etter hjelp fra faren og onkelen min. Drømmen endte med at de begge kom ned og bar meg opp og ut fra dette skremmende stedet.

Jeg tror i dag at rommet jeg kom ned til ikke har noe med forsamlingslokalet e gjøre. Eventuelt at mens hovedingangen representerte himmelen for meg, representerer bakinngangen et helt annet sted. I alle fall tror jeg at rommet jeg kom ned et slags fortapelsens forvfrelse her i livet. I alle fall er det på dette stedet mennesker som ikke har mye godt igjen i seg. De er så forherdet at når et uskyldig barn kommer blant dem, bare ler de og gjør narr av barnet. Tilsynelatende gledet de seg over at enda en skulle bli som dem. De er rett og slett svarte av synd.

Den mannen som satt i badekaret og prøvde e skrubbe seg ren, prøvde å gjøre seg ren ved egen hjelp, men til absolutt ingen nytte. Det eneste han oppnådde var å gjøre vannet like svart som ham.

(7) Sions høvdinger var renere
enn snø
og hvitere enn melk.
Deres kropp var rødere
enn koraller,
de se ut som safir.

(8) Nå er de svartere enn sot,
en kan ikke kjenne dem igjen
på gaten.
De er bare skinn og ben,
huden er blitt tørr som knusk.
- Klagesangene 4, 7-8 -

Pluto er et annet navn for den greske guden Hades, men var oftere brukt i romersk mytologi ved omtale av guden i underverden.
Oversatt fra Wikipedia (engelsk).