Trondheim
Om morgenen den 12 oktober 1949 våknet jeg klokka fem, og da jeg bad til Gud om et ord for dagen, kom Matt 20:20-23 til meg, om mor til Sebedeus' sønner som kom til Jesus og ba om at sønnene måtte sitte den ene ved den høyre og den andre ved den venstre side av Jesus i Hans rike. Det spørsmål kom da til meg: Er det to plasser på tronen? Uvilkårlig gikk tankene til Ap. 3:21 Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone! Som jeg dvelte ved disse Ord, skjedde det en forandring i min tilstand. Det lød likesom et lite klikk, og jeg var i ett nå bortrykket til Det Himmelske.

Syv trappetrinn
Jeg befant meg på et vidunderlig sted, hvor jeg så hvitkledde skarer gå omkring og tale sammen gruppevis. Det hersket fullkommen fred og harmoni. Midt på plassen var en stor hvit trone, hvor Jesus satt, og en trapp med syv trinn førte opp til denne trone.
Jeg så nå Jesus feste blikket på en av de hvitkledde skikkelsene. Denne vendte seg straks og gikk bort til trappen, løp raskt opp trinnene og like bort til Jesus, som kjærlig bød ham ta plass ved sin side på tronen. I det samme lød en jubelfanfare gjennom hele himmelrommet! Hvorledes Jesus så ut, er det meg ikke mulig å si.
Skikkelsen Hans forsvant helt for meg, da jeg så inn i Hans strålende blikk, som lyste av en ubeskrivelig kjærlighet. Det var et skjønt syn å se Jesus bøye seg mot denne synder, frelst av nåde, som nå satt ved Hans side og å høre Ham spørre: Minnes du da du ble frelst? Da strømmet takknemlighetens tårer nedover mannens kinn, og Jesus tørket dem av med hånden.
Jeg jublet ved dette syn og merket i det samme at noen trakk meg i armen og sa: Du har nok hatt det herlig nå på morgenen! Det var min hustru, og jeg fortalte henne om min opplevelse.

Vi falt om halsen på hverandre og gråt og lo og priste Jesus for Hans store nåde. Jeg sa: - Jeg vil fortelle vennene denne opplevelsen på møtet i kveld.
Hele dagen kjente jeg Guds nærvær. Ved møtet om kvelden ble det imidlertid ikke noe tid til å fortelle noe, da tiden var opptatt av andre Herrens vitner. Jeg tenkte da at de alltids kunne få høre om opplevelsen min senere en gang. Etterpå forsto jeg hvorfor. Neste morgen våknet jeg igjen end samme tid og tenkte på opplevelsen dagen før.

Himmelske regioner
Jeg ønsket inderlig at den skulle gjenta seg, for synet av en frelst synder ved Jesu side forekom meg så ubeskrivelig skjønt. Da lød det til meg: - Tenk på Jesus, så kommer Han! Jeg adlød denne røsten, og like etter lød det samme lille klikk som dagen før, og jeg befant meg på samme sted i de Himmelske regioner?. Jeg så de hvitkledde skarer og Jesus på tronen. Den samme vidunderlige fred fylte rommet, og alt var harmoni. Da jeg så trappetrinnene som førte opp til tronen, ble jeg var noe som jeg ikke hadde lagt merke til dagen før, nemlig at på det nederste trinnet sto :
- FRELSE,
- BIBELSK DÅP OG INNVIELSE, på det nestte.
- ÅNDENS DÅP OG HELLIG-GJØRELSE, på dett tredje.
- OFFÉR OG OFFERSINN, på det fjerde. - LYDIGHET, på det femte.
- FULL UNDERKASTELSE,på det sjette.
> - KJÆRLIGHET. på det sjuende.

Som forrige gang så jeg også nå Jesus feste øynene på en sjel, som straks vendte seg og ilte mot tronen. Jeg gledet meg nå til det skjønne syn, men til min skuffelse stanset denne på det nederste trinn, hvor det stod FRELSE.
Det ble sagt meg at det var et menneske som under jordelivet sitt var blitt frelst, men ikke var gått dåpens vei og kunne derfor ikke komme lenger opp. Sjelen rakte nå armene opp mot Jesus og sa - Rettferdig er du, Herre, i alle dine dommer! Deg tilhører ære, pris og majestet! Med disse ord gikk denne sjel ned igjen. Jesus så nå på en annen i skaren, og denne kom også straks dit.

Ved Jesu side
Jeg dirret av spenning! Ville denne nå helt opp? Jeg ville jo så gjerne se en frelst synder ved Jesu side, Det gikk godt med første, andre og tredje trinn, men den stanset ved det fjerde. Dette menneske hadde her på jorden aldri lært å ofre noe, og kunne derfor ikke nå høyere opp. Også denne stanset, rakte armene opp og sa:
- Rettferdig er Du, Herre, i alle Dine dommmer! Deg tilhører ære, pris og majestet! Så gikk også denne ned til de andre.
Ennå en gang skjedde det samme. Den neste nådde nesten helt opp, og jeg begynte alt å glede meg til synet, men også denne gang glapp det. Denne sjel kunne ikke ta trinnet: FULL UNDERKASTELSE, og etter å ha gitt Herren pris og ære, gikk også denne ned.
Ennå en sjel ble kalt hen til Herren, og jeg var nå så spent at hele kroppen min skalv. Å, hvor gjerne jeg ville at denne skulle nå helt opp! Underet skjedde! Denne tok med letthet alle trinnene og sto nå foran Jesus som bød ham å ta plass ved sin side. Nå endelig hadde jeg fått ønsket mitt oppfylt. Jesus bøyde seg kjærlig ned og spurte:
- Kan du minnes da du ble frelst? Det lød et klart JA, mens tårene strømmet nedover kinnene. Jesus strøk dem bort med hånden og denne gikk også ned igjen til de andre. Jeg la merke til at selv om de første ikke nådde helt opp, så var det ikke noen skamfølelse eller misnøye av den grunn. De var fullkommen tilfredsstilt i den stilling de inntok. Heller ikke var det det minste hovmod hos de andre. Alt var fullkommen harmoni og glede. Nå så jeg Jesus reise seg fra tronen og går bort til det trinn som hadde kjærlighet som innskrift, og så lød Hans stemme - forunderlig myk, klar og fast - ikke særlig høy, men enda slik at den fylte hele det uendelige rom. Den liknet ikke noen menneskestemme som avtar i styrke jo mer man fjerner seg fra den som taler. Ordene lød tydelig til hele skaren:
- Selv om dere ikke kan komme opp til meg, så kan jeg komme ned til dere!
Med disse ord gikk han ned alle trinnene, og de hvitkledde skikkelsene flokkedes om Ham og tiljublet Ham pris og ære!
Jeg kjente en inderlig glede ved dette syn og tok ivrig del i lovprisningen inntil jeg merket et rykk i armen min, og min hustru sa: - Du har nok hatt det herlig idag igjen? - Ja, det kan du tro! Sammen priste vi Herren for Hans store nåde.
Jeg forsto nå hvorfor jeg ikke skulle få anledning til å fortelle opplevelsen min den første kvelden. Herren hadde villet undervise meg om at ikke alle frelste oppnår å komme opp på tronen med Jesus! Bare de som her i livet er villige til å ta trinnene, kan ta dem i himmelen. Så langt som vi her vil følge den Korsfestede og Oppstandne Frelser, kan vi følge Ham i evigheten!