På den åpne plassen mellom trærne, blomstene og paradisets fugler så Adullam barna skarer av forløste, som danset og spilte trompet sammen med englene, og noen ganger sluttet de seg til denne festlige forsamlingen. Det var små barn, store barn og voksne, men ingen gamle. Hvilke himmelske scener, hvilke himmelske sangere, hvilken glede blant profetene, de hellige og de gamle martyrene.
De så Peter, Jakob, Paulus og andre, som verden ikke var verd. Vår gutt fra den fattige Miao stammen så sin tante i himmelen og sin egen lille søster, som var gått til landet hinsides. Vår lille kinesiske Mary, som døde i Kotchin, tok nå våre gutter ved hånden og sluttet seg til dem i himmelen. En gutt så en kristen dø i nærvær av engler. Slektninger og venner samlet seg omkring ham. En engel sto ved sengen og ventet på frigjørelsen av den kristnes sjel. Da sjelen var frigjort fra det besværlige legemet, tok engelen ham ved hånden og steg med ham opp til himmelen.

Maktene og myndighetene i himmelrommet forsøkte å hindre engelen i å passere med sin byrde, men ble overmannet av engelens seierspris og tro, og deres flukt fortsatte til den himmelske by. Engler ventet ved porten for å ønske den frigjorte sjel velkommen til byen. Da han gikk inn, ble han mottatt av en englehær. Noen spilte på harpe, andre blåste trompet. Noen sang og andre danset av glede. Alle frydet seg sammen ved å gi denne pilgrim fra jorden en kongelig velkomst i de forløstes evige by.