Da jeg for noen år siden, - tenkte mye på spørsmålet om Forsoningen omfattet kroppslig helbredelse,
- gav Gud meg et syn, - der jeg så Jesus HHudstrykes.
Et syn som straks for min Ånd klargjorde spørsmålet om forvillelsen i Forkynnelsen i Vår Tid.

Jeg hadde blitt opplært til å tro at det ikke fantes legedom for sykdom i forsoningen,
- uten at vi måtte tillate Gud å rense oss og at Han gjennom sjukdom ville føre oss inn i lydighet mot Hans Vilje. Om dette er etter Skriften, - da omfatter ikke forsnoningen kroppslig helbredelse, - og jeg ber dere lese sammen med meg fra Hebreerne Kap. 10 vers 4:

For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder."
Hebr 10: 4

Når man leser denne teksten skal man legge merke til at "Sykdommer" her kan settes istedenfor "Synder". Altså :
"For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta sykdommer!"

Den falske læren om Sykdom som er Guds Vilje!
Etter å ha forkynt noen år, - kunne jeg, - pga mangelfull forkynnelse om hva Forsoningen virkelig innebærer, - ennå ikke overbevise meg selv om at Forssnoningen omfattet kroppslig Helbredelse. Framstående forkynnere som jeg hadde hørt ville fastslå, - at Gud hadde tatt til Sin Oppgave å få oss inn på Sin vei, - og den eneste måten Han kunne gjøre det på, - var å gjøre oss syke eller å lære oss gjjennom sykdom.

Nå vet vi veldig godt, - at Gud en del ganger kan få oss dit hen, - at Han kan snakke til oss når vi er sykee, - men det er ikke Guds plan. Guds undervisningsmetode er Hans eget ris, - Guds Ord. Pga mange slike forkynnelser som blir brakt frem fra fremstående men, - ble jeg forvirret i mine tanker og overbevist om at Forsnoningen ikke omfattet kroppslig helbredelse.

I denne forvirrende stillingen bad vi for syke en eller to kvelder i uken i 1940, - i en av de store forsamlingene i vestre USA, - og mange ble helbredet. Av pastoren ble jeg anmodet om å tale om Helbredelse, - da han mente, - at et slikt budskap skulle inspirere til tro hos en del som satt i rullestoler på våre møter, - foruten til inspirasjon hos andre også. Jeg kjente dermed at tiden nå var inne, - til at jeg måtte ha et avgjørende svar fra Gud om det Skriften lærte om Helbredelser.

Jeg begynte å faste og være i bønn.
Da jeg var i bønn en ettermiddag, - kjente jeg meg som rykket bort i Ånden.
Nå vil jeg at du skal vite, - at dette bare var et syn.
Det må IKKE oppfattes som om Jesus ble hudstrøket på nytt!
Men synet var for meg veldig virkelighetsnært.

Synet om Hudstrykingen/piskningen.
Jeg befant meg i underetasjen i en stor bygging, - som ble holdt oppe av 2 ½ for tykke pilaarer av hvitkalket stein.
Den hadde jordgolv. Byggingen var så stor som et halvt statskvarter.
Jeg stod der inne, - sammen med men annen bror i Herren, - med ansiktet vent mot nord.
Vi snakket med hverandre om Helbredelse, - da vi plutselig hørte en lyd og vendte ooss mot høyre,
- hvor vi så at noen mennesker kom inn. Det var to rader med soldater på hver side av tre menn.
Mannen i midten ble ført av to mørkkledde store muskuløse menn,
- over seks for lange og ikledd bare et tøystykke rundt hoftene.

Store skarer av mennesker presset seg fram overalt, - menn, - kvinner og barn.
De ropte og dyttet hverandre, - og da soldatavdelingen kom nærmere oss, - så jeg, - at mannen som de brakte med seg var Jesus. Ansiktet var forslått, skarpt og blodig, - men Hans blikk var fullt av kjærlighet.<

Mannen førte Jesus rett fremfor meg og fikk han til å vende seg mot en av pålene.
Et tverrtre var festet på en av pålene, - så høyt som et menneske kan nå.
Jesus hadde ved hvert håndledd, - en to fot lang lærreim.
Reimen ble kastet over tverrtreet på pålen og Jesus sine hender og kropp, - ble dratt opp til hans tær nesten ikke berørte bakken. Da slet de klærne av Ham og Han var helt naken.

På Jesus sin høyre side, - stod et fire fot langt kar med sølevann i, - til en høyde av 6-8 tommer.
Opp av sølevannet stakk tre skaft opp over kanten av trebaljen.
Hvert skaft var tykt som et kosteskaft, - laget av tre og overtrekt med lær.
En av de mørkkledde mennene, - tok opp et av skaftene, - som hadde lange remmer av lær.
Han dyppet enden i sølevannet og svingte den.
Jeg merket da, - at det ved hver reim var festet metall, - eller beinstykker fast i den.
Det så ut som en gammeldags regnestav som vi brukte leke med som barn.

Hudstrykingen begynner.
En mann som hadde befalet over soldatvekten og som bar en hvit hjelm og hvitt våpenmerke på brystpartiet, - kom bort til pålen, - der jeg stod. Han tok en flis av et steinstykke, - tørket av pålen med håndflata og forsøkte om det gikk å risse inn merker med steinflisen. Det gikk.

Han sa noe til den store mannen med pisken og bøddelen stilte seg bak Jesus,
- i passe avstand og slo Jesus mitt på rygggen nedenfor nakken og flenget av kjøttet helt ned til hoftene.
Han la all den kraft han kunne i slaget.
Blodet sprutet ned over ryggen på Jesus som dro seg opp etter håndleddene og krøkte seg sammen knærne under seg og forsøkte å vende ryggen bort fra pisken.

Når Jesus hadde rettet seg igjen, var mannen igjen klar og slo Jesus på nytt.
Jesus dro seg sammen og det hørtes et stønn over Hans lepper.
Svetten slo ut overalt på hele kroppen.
Lange kjøttremser hang ned over bakdelen av lårene.
Jeg kunne høre steinene skrape på pålen ved siden av meg,
- der høvedsmannen for vakten noterte slaggene.
Den store bøddelen slo Jesus igjen så snart han rettet seg ut.
Og når han dro pisken langs bakken satte den igjen blodspor i støvet.
Og når pisken snertet i taket, - så satte den merker av blod der.
Han slo Jesus med denne pisken, - til det rant blod nedover armene på ham selv,
- og han var blodig nedover siden av piskeen.
Da kastet han den og tok en ny ut av karet.
Dette var Satans forsøk på å myrde Jesus ved Martyrpålen.

Man bør bevare i minnet, - at det ikke fantes noe desinfeksjonsmiddel på disse piskene.
For bibellesere er det en velbekjent sak, - at en av måtene å avrette visse fanger på, - var akkurat døden gjennom hudstrykning/pisking ved martyrpålene. Det er min tro, - at Satan håpet å ta livet til Jesus ved martyrpålen her. Han trodde ikke, - at Jesus skulle overleve hudstrykningen, - som vanligvis bare en av ni overlevde. Hans plan var, - at Jesus aldri skulle nå korset. Men Gud var i ferd med å berede legedom for Sitt folk. For hvert slag av pisken så ble det lagt en sykdom over på Jesus. Kreft, - tuberkulose og alle slags sykdomstilstander ble lagt på Hans rygg, slik som vi leser i Jesaja 53 : 5

" Men han ble såret for våre overtredelser,
knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred,
og ved hans sår har vi fått legedom."

1 Peters brev 2 : 24
han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet,
for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten.
Ved hans sår er dere blitt legt."

Da jeg stod der og betraktet dette, - og forsøkte å vende bort mitt blikk, - kunne jeg ikke unngå å se folkehopen. Sterke menn ropte om nåde for Jesus! Noen onde menn ropte om mer blod! Soldatene, - som nesten daglig var vitne til slike behandlinger og øyesyn, - vente seg bort fra den blodige oppvisninngen så snart deres blikk falt på Jesus. Noen bøyde kne i bønn og løftet hendene mot himmelen og ba Gud stoppe dette uhyggelige! Men vår tekst sier: "Hebr 10: 4
For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder
(eller sykdommer)."

Vi stod og så på dette til bøddelen var dekket med blod nedover hele den ene siden.
Han hadde nå pisket seg ferdig på den ene siden av Jesus sin rygg, - og var nå klar for å begynne på den andrre siden av ryggen. Jesus hadde da sluttet å kjempe, - og Han hang kraftløs. Føttene kunne ikke holde Ham oppe, - ettersom han hang etter håndleddene. Den tredje pisken ble anvendt og mannen begynte med at pisken skar av håret ved skulderhøyde. Hele tiden kunne jeg høre skrapingen av steinflisene mot pålen framfor meg. Det slo meg at det var helt umulig at noe menneske kunne overleve dette. Ved føttene hadde det nå samlet seg en blodpøl. Lange og dype sukk kom nå fra Jesus sine lepper.
Helt opptil 40 slag…

Til slutt lød det et ord fra mannen som hadde kommandoen,
- og den store bøddelen kastet pisken. Jeg stirret på pålen og regnet ut strekmerkene etter pisken, - de var 39.
Man hadde slått Jesus 39 ganger for min Helbredelse. For min Legedom!
Mannen som stod ved siden av meg løftet et sverd,
- strekte seg frem og skar av remmen som JJesus hang i.
Han falt så lang Han var bakover på den opprivende ryggen mot jordgolvet i en blodig og skitten masse.
Mannen som hadde hudstrøket Ham, - vasket blodet av seg i karet og fylte såå hendene med vann, - som han skvettet over Jesus.

Folket begynte å presse seg frem, - men soldatene trengte dem sammen.
Når de to som førte ham hit, - bøyde seg ned, - for å løfte Ham opp på sine armer, - så albuet jeg meg fram og så Ham inn i øøynene. Tross at man kunne høre onde menns eder og hatefull bespottelse fra dem som Hudstrøk Jesus, - så så Han meg inn i øynene uten hat elleer ondskap, - men med et blikk fullt av ømhet, - sympaati og forståelse. Jeg visste da, - at Gud hadde tillatt et slikt møte og håndtering av denne Himmelens Juvel, - til del for at jeg skulle slippe å bære mine sykdommer.

Gjennom Hans sår har vi fått legedom!
Vil du kjære leser, - til sammen med meg i Tro,
- legge dine hender på Jesu sønderslåtte rrygg,
- så skal du bli Helbredet gjennom Hans såår.
Ingen kreft eller noen som helst plage kan holde stand i Jesus Nærhet.

Det skulle være dåraktig å ringakte Hudstrykningen av Jesus,
- når man har stått ansikt til ansikt med en slik velkjent sak som en Romersk Hudstrykning/Pisking.
Vi vet, - at Gud aldri skulle ha latt Sin Sønn bli Pisket på dette viset,
- om det ikke hadde skjedd pga en bestemt årsak.
Og den årsaken er du og jeg og våre sykdommer.

La oss Tro, - at Jesus betalte prisen for vår Helbredelse.
For det er umulig, - at det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta sykdommer.

Tro dette, - og VÆR HELBREDET!
I Jesu Navn Amen

Av Pastor James White