Det var den 8. November, 1999 i Hayden Lake, Idaho, tidlig på morgenen som jeg hadde en virkelig underbar drøm. Den var så virkelig! Jeg visste når jeg våknet, at det var en drøm fra Herren, og at den skulle bli til oppmuntring for mange av hans barn som hadde blitt trøtte i arbeidet, mens de ventet på ham. Jeg hadde selv kjent meg slik fra og til, så det betydde mye for meg at Herren i sin nåde velsignet meg med slik en oppmuntrende drøm.
Jeg drømte at jeg var i en liten by, og jeg opplevde det som at det var i Montana der jeg bor for tiden. Området i sentrum består av gamle røde mursteinsbyggninger. Folk hadde stilt seg opp på hver side av hovedgaten, som om de ventet på en parade av noe slag. Mens jeg så mot enden av gaten, så jeg et band fra en skole som marsjerte mot folkemengden, og de spillte noe som hørtes ut som en John Philips Sousa marsj sang. Jeg betraktet dem med stille tilfredshet mens de passerte meg, trommene trommet, trombonernes dype toner, symbalene som klang og drillepiken som gikk i spissen mens hun snurret sin taktstav og kastet den opp i luften, bare for så å fange den igjen mens hun smilte hele tiden. Det var en vakker scene som passet for en like vakker dag. Jeg løftet ansiktet oppover for å se på den mest fantastiske blå himmel jeg noensinne hadde sett. Når man hører folk si blå himmel, så tror jeg det må være akkurat denne fargen de mente. Det var en perfekt og storslått dag. Fra lang avstand såg jeg en utrolig hvit sky som kom i min retning. Det var en enorm bølgende hvit sky som så ut som om den rullet fram som i en surrealistisk film. Mens jeg fortsatte å betrakte den, la jeg merke til at det var spesielt en sky i forgrunnen som skilte seg ut fra de andre. Til min store forbauselse så jeg en stor hvit hingst, som red på den skyen som nå var nærmest meg. Den hadde sterke muskulære ben, og en lang hvit man som passet perfekt til dens statelige skikkelse. Den var på alle måter en fantastisk skapning! Da så jeg rytteren! Han red barfotet på hesten, kledt i en ren hvit drakt. Håret var brunt og falt mykt mot hans skuldre. Jeg kunne ikke riktig se hans ansikt, men jeg visste av hele mitt hjerte at det var Jesus Kristus, min Herre!
Mens hesten red virket det som om skyen bølget fram i takt med de
gallopperende hovene. Jeg ropte til folkemengden som var opptatte
med å se på paraden og det marsjerende bandet, og jeg ropte til alle
at de måtte "se opp." Alle sluttet å se på paraden, bandet sluttet å
spille, og folket der var like forbauset som jeg var, over hva vi så
i skyen over hodene på oss.
Herren stoppet den hvite hingsten rett over oss, og han smilte litt
mens han så ned på meg rett inn i mine sjokkerede øyne. Uten å røre
sine lepper, talte han til mitt sinn og sa:"Tiden holder
på å bli kort. Jeg kommer snart, når du minst venter det."
Jeg ble så lykkelig, at jeg begynte å gråte av glede. Så tok han
den hvite hingstens tøyler igjen, og vendte ansiktet mot neste by
han skulle besøke. Han red bort. Skyene rullet igjen under den
store hingstens hover. Enorme rene bølgende skyer rullet etter
han. Jeg visste i min ånd at Jesus var på vei for å advare neste
by, så neste by etter det igjen og så ennå flere.
Jeg skulle aldri ville bli funnet skyldig i å nevne tider og datoer,
men jeg kjenner helt ærlig, at Jesus Kristus selv vil at hans folk
skal være på alerten, og at tiden er mye nærmere enn vi tidligere
har trodd. Vi skal være engasjert i vår Fars business, og ikke bli
trette av å gjøre det som er godt, for hans andre komme nærmer seg
sannelig. Velsignet være vår Guds navn!
Shalom
Nå er tiden inne
Nita Johnsen
Nylig fant jeg ticentstykker mange steder, i min bil, i
vaskemaskinen, på min arbeidsplass, blant lekene til barna mine og
så videre. Men da jeg fant en ved føttene mine, da jeg skulle
gi mitt offer i offerbøssa i menigheten, forsto jeg at Herren
forsøkte å få min oppmerksomhet.
Jeg la ticenten i bøssa med offeret og med en gang følte jeg at
en velsignelse kom. Neste morgen fant jeg en annen ticent
i min seng! Jeg var endog sikker på at det var et viktig budskap
ved disse ticentene.
Neste uke fant jeg to ticenter hver gang. Velsignelsen var blitt
fordoblet. Jeg spurte Herren hva Han mente. Straks tenkte jeg på
hvor jeg hadde funnet ticentene, og hvor velsignelsene ville komme:
i bilen, tjenesten, vaskemaskinen, på arbeid, i det jeg skriver,
hjemme, hos barna, i menigheten, i finansene osv. Dette er ikke
bare for meg, men for hele Kristi legeme. Talløse velsignelser
kommer! Jesaja 61:7 taler om et dobbelt mål som kommer til Hans folk:
I stedet for den skammen dere fikk i dobbelt mål og i stedet
for vanæren skal de juble over sin del. Derfor skal de arve i
dobbelt mål i sitt land. Evig glede skal de få."
Nå er tiden inne for å motta en dobbel porsjon!
Den 16 oktober 2001 under lovprisning og bønn, mottok jeg en visjon
og meningen av disse ticentene ble enda klarere.
Jeg vandret på en klar sti og plutselig så jeg ticenterstykker over
alt - hauger av dem. Et stort lys skinte på ticentene, så de kunne
sees klart. Jeg så opp og så at Herren lot sitt lys skinne klart på
ticentene, mens Han sto i enden av stien. Jeg begynte å vandre mot
Ham, mens jeg plukket opp ticenter. Der var andre på stien, som
også begynte å plukke opp ticenter. Øyeblikkelig forsto jeg at
ticentene var nåde, barmhjertighet og overflodsgaver som Herren
ønsker å gi Sitt legeme i denne tiden. Det er enorme velsignelser
som Han ønsker å skjenke dem som har framgang i sine tjenester,
mens de vandrer med Ham.
Av viktighet i denne visjon var at jeg måtte vandre framover for
å plukke opp ticenter. Gavene vil ikke kunne mottas ved å stå
stille og være uvirksom. Vi skal vandre på stien som Han bestemt
for hver av oss og fokusere og vandre mot Ham, som er vårt Lys.
Da vil Han lønne oss med mange gaver - en dobbel porsjon for dem som
Vil plukke dem opp og ta imot dem. Mens vi vandrer mot Ham,
vil gavene bli åpenbart i skinnet fra Hans lys. Plukk opp
ticentstykkene!
Jeg var nylig ute og handlet og så en ticent på gulvet. Før jeg
bestemte om jeg skulle plukke den opp eller ikke, bøyde en kvinne
seg ned og tok den. Jeg følte meg øyeblikkelig skyldbetynget,
men kunne ikke forstå hvorfor - det var jo bare en ticent!.
Senere forsto jeg at jeg ikke mottok gaven fordi jeg ikke tok den
opp. Akkurat som i visjonen ble det stadfestet at vi må gå aktivt
forover og plukke opp gavene - vi kan ikke stå stille.
Det er mye å gjøre for alle i Kristi legeme nå. Herren lønner dem
som ivrig leter etter veien som Han har bestemt for deres liv.
Hvis vi ikke aksepterer gaven som Herren tilbyr, så vil noen andre
ta imot den. Jeg bestemte meg da for å aldri la noen gave passere
forbi! Mens jeg tenkte på hva som skjedde i butikken, kom lignelsene
i Matteus 25:14-30 opp i mitt minne.
To tjenere var trofaste med
de talentene som Herren hadde gitt dem og fordoblet dem. Han ble glad
for dette og lønnet dem for deres innsats. Imidlertid var det en
tjener som gjemte sin talent i frykt. Da Herren oppdaget hva han
hadde gjort, ble han meget misfornøyd og tok talenten tilbake og
ga den til han som hadde ti talenter. "For hver den som har, skal
få mer, og han skal ha i overflod. Men den som ikke har, skal bli
fratatt selv det han har (Mat.25:29).
Fra dette verset ser vi klart at Gud vil ta bort gavene fra dem som
ikke bruker dem. Herren ber oss ganske enkelt om å være trofaste
med det som Han har gitt oss, og når vi er det, vil Han lønne
oss rikelig, endog med dobbelt mål. Konklusjon: Nå er tiden
inne for frimodig å vandre framover og plukke opp gavene som
Herren har gitt. Mens de blir brukt, vil de bli mangfoldiggjort
for Hans rike. Disse gavene er personlige velsignelser som vil
gjøre oss i stand til å fullføre alt det som Herren ønsker å
utføre gjennom våre liv. Må Herren si følgende til oss på den
siste dagen, som Han sa til Sine trofaste tjenere som brukte
sine talenter viselig: "Rett gjort, du gode og trofaste tjener.
Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye.
Gå inn til din Herres gled"!
Norge dekket av flammer
Sergio Scataglini, Argentina
For et par år siden så jeg et kart over Norge og Skandinavia
dekket av flammer. Siden har jeg sett synet over hundre ganger,
og har nå lært meg å be for Norge hver gang det kommer tilbake.
Jeg tror den neste store bevegelsen fra Gud skal komme fra denne
delen av verden.
Den svarte hesten
Rakel Lund, 10.05.02
Jeg så en stor svart hest stå inne i et rom. Hesten stod og trippet
klar til å sette av gårde. Det var høy musikk i rommet, spesielt
trommer. Hesten sto i en slags "transe", og trippet til musikken.
Natt til 10 mai 2002 hadd e jeg et syn. Jeg kom inn i et stort rom.
Og i det rommet stod det en stor svart hest. Den stod og trippet som
om den var klar til å sette av gårde. Mens den stod der og trippet
hørte jeg høy musikk, spesielt hørte jeg trommer. Det var som om
hesten stod i en slags "transe" og trippet til musikken. Hesten
var stor og kraftig. Det lyste kraft, energi og en utrolig styrke
ut fra hesten. Det så ut som om den hadde bare et mål for øye, å få
lov til å sette av gårde.
Det står i Åp. 6 : 5 - 6 : "Og da det åpnet det tredje segl, hørte
jeg det tredje vesen si: Kom! Og jeg så, og se, en svart hest, og
han som satt på den, hadde en vekt i sin hånd. Og jeg hørte
likesom en røst midt
iblant de fire vesener, som sa: Et mål hvete for en penning, og
tre mål bygg for en penning; men oljen og vinen skal du ikke skade.
" Så ser jeg plutselig mange stjerner med kjente ansikter i
forgrunnen. Plutselig forsvant stjernene rett ned, det var som
om de drysset ned, som om de ble blåst vekk. De kjente ansiktene
som jeg så i forgrunnen ble borte på et blunk.
Ute i gatene var det panikk blant folk. De sprang til sine
leiligheter for å søke ly. Det var kaos på T-banen og på trikkene.
Hele atmosfæren var ladet av frykt. I Åp.6 : 13 - 17 står det:
"Og stjernene på himmelen falt ned på jorden, liksom et fikentre
kaster sine umodne fikener ned når det rystes av sterk vind.
Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen,
og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. Og kongene
på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige
og hver trell og hver fri mann gjemte seg i hulene og i klippene
i fjellene. Og de sier til fjellene og klippene:
"Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen,
og for Lammets vrede! For Hans vrede store dag er kommet, og
hvem kan da bestå."
Kommentar:
Rytteren på den svarte hest kommer med ødeleggelse som skal
ramme menneskeslekten dersom vi ikke vender oss til Gud i tide.
I Klagesangene 4 : 8-9 leser vi hvordan svart sult herjer landet og
dreper sine offer.
Det er nå like før rytteren på den svarte hest hvirvler av sted
på sin ødeleggende ferd mot jorden. Rytteren på den svarte hest
holder vekten for å veie opp den lille kornrasjonen som er tilmålt
den almindelige arbeidsmann. Han står der som et symbol på den
desperate tilstand verden befinner seg i etter de to første
rytternes herjinger. Den tredje rytteren kommer, og Jesus viser
oss at bedrag og falske religioner fører til krig, og at krigen
i sin tur fører til hungersnød og pest. Hungersnøden hersker over
jorden i sporene etter den hvite og den røde hest. Millioner kommer
til å dø av sult.
Rytteren på den svarte hest er Guds advarsel om hva som vil komme
dersom menneskene nekter å lyde hans bud. Stemmen gir en ordre til
den tredje rytteren, han som rir den svarte hesten og har vekten i
sin hånd: "Men oljen og vinen skal du ikke skade!" Åp.6,6 Med det
menes at ved siden av de sultende fattig folk, lever det rike som
verken kjenner sult eller pest. Et av de virkelige store problemene
vi står overfor, er at fattige oftest blir fattigere, og de rike
blir rikere.
Når de som har for mye ikke bryr seg om dem som har lite, er
det alltid noe som er grunnlegende galt. Når det står slik til
i et samfunn, er det ofte et signal om at det går fort mot
undergangen. Den forskjellen som i dag eksister mellom fattige og
rike som lever side om side, blir bare småtterier sammenlignet med
det som er forutsagt om det som skal komme. Det kommer en dag,
mørkere enn noen annen. Dersom nasjonene fortsetter å gå sine
egne veier og ikke vender seg til Gud, vil rytteren på den
svarte hest komme nærmere. Hele den gjenlevende del av
menneskeslekten vil lide under dette. Den svarte hesten kommer
med sult og ødeleggelse som verden aldri har sett maken til.
Gunnar Lund
Jesus hentet kongen hjem
Kilde : Tro og fakta, nr.4,1998
Dette skjedde i 1973. Da var den svenske kongen Gustav VI Adolf ennå
i live. De fleste visste at kongen var kommet opp i årene og var
syk og svak. Lørdag 15. september ble det holdt en større møtekampanje
i Svenska Alliansemissionen i Vetlanda, Sverige. Det var
Arthur Carlson som var taler, og det var også han som så dette synet.
Han forteller: Vi hadde reist oss opp i forsamlingen og sto i bønn
til Gud. Ettersom vi på den tid viste at vår kjære konge var alvorlig
syk, tok vi ham med i våre bønner. Som de fleste nok vet, var den
svenske monarken en personlig bekjennende kristen, noe som selvsagt
skapte varme relasjoner til alle troende. Klokken var et sted mellom
20 og 20.30. Nettopp da, under bønnen, får jeg se dette syn: Jeg ser
rett inn i kongens sykerom. Og jeg ser en nydlig lysende gestalt
stige
inn. Han går frem til kongen, som ligger med lukkende øyne, og
betrakter ham et øyeblikk.
Så strekker han sin hånd ut mot kongen, og jeg ser et merke
på hånden. Jeg forstår at det er Jesus. Så skjer dette: Jeg ser
kongen stige ut av sin kropp. Kongen og Jesus går inn i en
lysbestrålet verden, og jer ser masse engler der. Vandringen går mot
et lys sterkere enn solen, så at det gjorde vondt i mine legemlige
øyne. Jeg fortalte straks til de som var på møtet hva jeg hadde sett.
Ingen av oss visste at nettopp i det øyeblikk sluttet vår konge sin
jordiske tilværelse. Først da vi kom ut etter møtet, nådde nyheten oss,
kongen var død. Og han døde presis i de minuttene vi stod i bønn.
Klippens menn
Visjoner om herlige ting som skal komme av Nita Johnson
Nita Johnsen er en kvinne som lever usedvanlig nær Hærren og samarbeider med Bob Jones. Hun profeterte før at det ble en samlingsregjering i Israel, at det skulle skje. Vi får her også høre om en visjon vedrørende Israel. Vi ser mer og mer at Gud reiser opp menn og kvinner med åpenbaringer fra himmelen, som vi ville ha problemer med ta imot for noen år tilbake, men som idag styrker og oppmuntrer menigheten, samtidig som de advarer om det som skal komme.
For noen måneder siden så jeg en visjon, og dette er hva jeg husker
av den: Jeg så Bob Jones og meg selv sitte ved et bord og snakke
om endetiden. En kvinne som ingen av oss kjente, inviterte seg selv
som gjest og begynte å overøse Bob med spørsmål om vår mening om
emnet. Etter en stund og ennå ikke ferdig med spørsmål, spurte hun
om noe annet : "Fortell meg om stenen som som ble revet løs fra
fjellet i Daniels bok. Har det skjedd allerede?"
Før Bob hadde fått tid til å svare, sa jeg : "Nei, dette er de
klippens menn som Daniel talte om i kapitel 2:34,35,44 og 45.
De vil ikke bli forløst før i de siste dager."
Det neste som jeg vil dele, vil være i sammenheng med det som er
nevnt tidligere. I bønn og gjennom et overveldende nærvær av Faderen,
begynte Han å gi meg en serie av visjoner.
På den tiden var jeg i Alaska og i bønn sammen med en venn av meg
som er pastor i en by der. Så noen få av visjonene vil vise seg å ha
flere betydninger, fordi de vil også gjelde for Alaska spesielt.
Jeg så et vakkert og enormt snødekket fjell, akkurat slike som de har
i Alaska.
Alaska har noen av de vakreste fjellene som jeg har sett. De er
meget forskjellig fra de lavere fjellene andre steder i USA. Jeg
må bekjenne at første gangen jeg gikk ut av flyet i Alaska og så
fjellene som var rundt meg, så gispet jeg av forundring og
overraskelse. Jeg forble i den stemningen under hele turen.
Du må se disse fjellene om vinteren for å forstå hva jeg forsøker
å uttrykke.
Fjellet som jeg så i min visjon, så ut som et av disse
fjellene i Alaska. Plutselig ble deler av fjellet gjennomsiktig,
slik at jeg kunne se innsiden. I fjellets indre var det en sten i
flammer. Flammene var farger fra de syv Guds Ånder. Å, så du visste
ikke at de syv Guds Ånder har farger? Vel, det har de. Faktisk er
hver av de syv Ånder representert med Sin spesielle farge.
Disse fargene, selv om vi kan se dem på jorden, er ikke jordiske i
det hele tatt.
Når du ser dem, er de strålende og himmelske i sin klarhet og glans.
Lyseblå er Maktens Ånd. Ravfargen er Visdomens Ånd.
Herrens Ånd er rød. Rådgiverens Ånd er gjennomsiktig og strålende
grønn. Kunnskapens Ånd er indigio. Gudsfryktens ånd er
representert med en nydelig fiolett farge. Innsiktens Ånd er
gulfarget.
Alle disse fargene var representert i flammene som
danset rundt denne store stenen.
Det er umulig for meg å anslå størrelsen på stenen, siden den var
midt inne i fjellet. Så jeg kan bare se det i forhold til områdene.
Den var stor og vakker som ilden i de syv Guds Ånder som omkranset
den. Jeg spurte Herren hva den representerte. Han svarte at den
bar spesielle profetiske gaver, som aldri hadde vært på jorden før,
og som er reservert for disse siste dager.
Den blodrøde-fargen representerer Judea i brystplaten til
ypperstepresten. Den er også viktig. For å forstå hvor viktig den er,
må vi lese det profetiske ord til ypperstepresten i Juda, som er
nevnt i første Mosebok.49.
Ørnen i Skyen
Det neste som jeg så, var en stor ørn på himmelen. Den bar en stor
krone med tolv topper og på hver topp var en av tolv stener, som
representerte stammene i Israel. Den svevde og sirklet rundt noe på
bakken. Høyt over furuskogen svevde den over en åpning i skogen.
Plutselig hørte jeg en stemme kalle på noe fra himmelen som ørnen
øyeblikkelig gav respons på. Den så oppover og med en gang fløy den
rett opp og inn i solen. Skriftstedet som Den Hellige Ånd
levendegjorde for meg, var: 5 Mosebok32:8-13
En engel kledd i gull
Den neste visjonen var virkelig dynamisk. Nok en gang så jeg
fjellene i Alaska. Plutselig kom et vulkanutbrudd. Siden av
fjellet ble gjennomsiktig, slik at jeg kunne se lavaen boble opp
til overflaten. Ut fra toppen av fjellet kom det istedet for lava
den utroligste strøm av lys som jeg noensinne har sett. Den fløt
ut over Alaska og var synlig i hele verden.
Med denne strømmen kom lyset fra den store steinen. Jeg så det
strømme ut fra fjellet, men jeg så aldri at det landet. Så kom den
forferdeligste ørn som jeg noensinne har sett. Denne ørnen var stor
og kledd med strålende, levende gull. Ørnen så ut til å få sin
livskraft fra dette levende gullkledet som omga den, og som
var 5-6 tommer tykt. Ansiktet til ørnen var aggresivt, som om
den var ute etter å slå ned en fiende, som den hadde ventet lenge
på å gi seg i kast med. Jeg har aldri sett slik en besluttsomhet og
bestemthet: ingen ting skulle kunne forstyrre dens oppdrag.
Øynene var fylt med uovertruffen visdom, som igjen så ut til
å komme fra livskraften som omgav den. Slik en styrke, kraft og
autoritet hadde jeg problemer med å tro at jeg så med mine egne øyne.
Jeg ble bokstavlig talt fylt med ærefrykt, og målbundet ved
visjonen av denne ørnen, som for fram fra toppen av fjellet, med
lys som strålte ut av dens haletipp.
Etter en kort stund begynte ansiktet å forandre seg fra å være et
ørneansikt til å være et løveansikt, og så tilbake til et ørneansikt.
Da jeg endelig kunne samle meg , spurte jeg Faderen hva dette
representerte, og Han sa til meg: "Moses og Elias. Moses er løven:
Elias er ørnen. De er de store apostler og profeter i endetiden.
De har vært holdt i beredskap for den apostoliske tiden som jeg har
innledet på jorden. Jeg holder på å føre dem fram." Forløsningen
av disse apostlene og profetene åpnet en slik lysflom på jorden
at det var enestående. Verden vil ikke vite eller forstå hva som er
skjedd når dette lyset eksploderer blant dem. Jeg bare satt der uten
å være i stand til å tale etter at visjonen var gitt.
USA og Israel
Vi har erfart at vår nasjon har vært med på å lede forhandlinger
i Midt-Østen med en palestinsk stat som mål, for å dele Israel.
I løpet av vårt møte følte vi det påkrevd å gå imot den islamske
påvirkningen som skaper en slik forvirring og et slikt mørke rundt
Presidenten og håpet på å få stanset dette. Jeg sa til Herren at
hvis det er Din vilje for oss å beseire dette i ånden, så forløs
en salvelse for det. Øyeblikkelig var salvelsen overført. Så jeg
gikk opp på plattformen og ledet forsamlingen i denne krigføringen.
Etter en kort tid begynte Den Hellige Ånd å ta meg høyere og høyere
opp i ånden (dette skjer med meg noen ganger).
Jeg kom til et visst nivå i ånden og opplevde at jeg åpnet et
forheng. På den andre siden var det en åpenbaring som jeg var
uforberedt på. Bak dette forhenget så jeg et delt Jerusalem som
et fullbyrdet faktum. Jeg så et signert dokument.
Alle partene som var involvert i dokumentet, var blitt enige om
å dele Jerusalem, og jeg så et delt Jerusalem. Jeg var rystet.
Sakarias 14:2 "For jeg skal samle alle folkeslagene til krig mot
Jerusalem. Staden skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene
voldtatt. Halvparten av staden skal bli bortført, men resten
av folket skal ikke bli utryddet fra staden."
Det er to typer av krigføring i den midlertidige verden. En er
med geværer og andre krigsvåpen, den andre typen av moderne krig
er rundt bordene bak lukkede dører med regjeringsledere. Vi
ser sluttresultatet av det siste. Dessverre er Amerika den nasjon
som er en spydspiss for dette iniativet. Krig av den mer
tradisjonelle typen vil komme i Israel: slutten vil bli akkurat
som Sakarias så det: kanskje kommer det krig før.
Hva som er blitt gjort bak lukkede dører, vil antagelig bli tvunget
fram i den åpne virkelighet. Hvorfor er denne hjertesak så
alvorlig, og hvorfor rystet det oss som var samlet? På grunn av
skriftstedet som følger etter vers 2 (Sak.14:3): "Da skal Herren
gå fram og kjempe mot disse nasjonene, slik Han strider på
stridens dag:" Om deling av Jerusalem blir et offisielt
forhandlingsresultat i denne Presidents regjeringstid, vil dagen
komme da Amerika vil bli irettesatt og tuktet for vår del i dette
alvorlige anslag mot Israel. Straffen vil bli krig i vårt eget
land.
Be om at Gud vil gi vår president styrke til å stå med Israel,
og videre at vår elskede Far vil gi ham et forståelsesfullt hjerte,
og at han vil bli kledd i Herrens frykt, så han vandrer rettferdig
uansett om trykket som legges på ham bare gir ham maksimal styrke.
Og så be for Israel.
Lid med Israel og bær byrden av Faderens hjerte til Han bringer
rettferdighet fram i denne nasjonen.Be for herliggjørelse av
Hans Sønn! Messias kors vil aldri ha oppfylt sin fulle hensikt før
Hans elskede Israel er hjemme sammen med Ham. Messias' sår vil
aldri bli fullt legt før Israel finner sin hvile i Ham.
Krigs-ødeleggelse
Denne visjonen er publisert i
Roxanne Brants mini bok:
"Hvordan Gud vil forsørge i de kommende vanskelige tidene."
En av mine venner hadde en visjon i sin tjeneste med ordene
"Krigs-ødeleggelse" med store svarte bokstaver foran seg. Han så
tusener på tusener av menn i uniformer marsjere inn i krig, likeså
kvinner, gamle og unge, mens deres barn og slektninger gråt av sorg
og fortvilelse. Denne mannen så horisonter av byer, som var i ruiner,
med skyskrapere som så ut som utbrente hull. Han visste at mange byer
ville bli ødelagt på denne måten.
Jesus talte til ham, og sa at Amerika mottok sitt siste kall til
omvendelse og at noen nasjoner allerede hadde mottatt sitt siste
kall. Jesus sa til denne Guds tjener, at han måtte advare sin
generasjon, som Noa advarte sin generasjon om at dom fra Gud ville
komme. Han sa at dette var den siste vekkelsen og at Han forberedte
sitt folk for sitt komme. Jesus sa at dom ville komme, men at Han
ville kalle sitt folk bort, før det verste skjedde. Jesus sa at Han
kom snart for å hente sitt folk, og at endetiden var meget nær.
visjon av ødeleggelsen av Amerika
A. A. Allen
Gud sa gjennom profeten Joel : "Deretter skal det skje at jeg skal
utøse min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal
profetere, deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal
ha syner."
Så i dag, som vi nærmer oss slutten på tidsalderen og tiden for
Herrens gjenkomst, så taler Gud gjennom sitt folk med drømmer og
visjoner.
Den følgende visjon ble mottatt av evangelist A.A. Allen den
4 juli 1954
Som jeg stod på toppen av Empire State Building, kunne jeg se
Frihetsstatuen som lyste opp innfallsporten til den nye verden.
Her, spredt ut foran meg som et tegnefilmkart, ser jeg plutselig
et stort område som kunne være ti - elleve mil i diameter.
Jeg var overrasket over at Herrens Ånd skulle flytte meg så fort
der jeg stod på toppen av denne skyskraperen.
Hvorfor skulle jeg kjenne en slik brottsjø av Hans Ånd og kraft
akkurat der? Plutselig hørte jeg Herrens stemme. Den var så klar
og tydelig som noen stemme kunne være. Den syntes å komme rett fra
det indre av et digert teleskop som stod der. Men da jeg så på
teleskopet, visste jeg at den ikke hadde kommet derfra, men direkte
fra himmelen. Stemmen sa: "For Herrens øyne farer over hele jorden
for å styrke dem som har et hjerte som er helt med Ham. I dette har
du gått fram som en dåre. Derfor skal du ha kriger fra nå av."
Øyeblikkelig da jeg hørte Guds stemme, visste jeg at dette var et
Bibelsitat.
Aldri før hadde jeg fått noe fra Ånden med slik en kraft.
Teleskopet ' s tikking stoppet. Mannen foran meg hadde brukt
teleskopet for den tiden han hadde sluppet på penger for. Da han
trakk seg unna, visste jeg at jeg var nestemann. Jeg gikk bort
til teleskopet og slapp på pengestykket,
som jeg svingte teleskopet mot nord, kom Guds Ånd
plutselig over meg på en
måte som jeg aldri hadde opplevd før. Tilsynelatende var jeg helt
rykket unna i Ånden. Jeg visste at teleskopet ikke hadde noe å gjøre
med den distansen jeg plutselig kunne se, for det jeg så syntes å
ligge mye lengre borte enn det teleskopet kunne klare, selv på lyse
dagen.
Det var simpelthen Gud som hadde valgt denne måten til å åpenbare
synene for meg, for som jeg så gjennom teleskopet, var det ikke
Manhattan-halvøya jeg så, men et mye større synsfelt. Den morgenen
var mye av utsikten hindret av tåke. Men plutselig som Herrens
Ånd kom over meg, syntes tåken å lette, helt til det virket som
jeg kunne se hundrevis av mil. Men det jeg så på var ikke Manhattan,
det var hele det nordamerikanske kontinent spredt ut foran meg som
et kart på et bord. Det var ikke East River og Hudson River jeg så
ligge på hver sin side av Manhattan Island, men Atlanterhavet og
Stillehavet ligge på hver sin side av Amerika.
Og istedenfor Frihetsstatuen stående der på sin lille øy, så jeg den
stående langt ute i Mexicogulfen. Den stod mellom meg og USA. Jeg
innså plutselig at teleskopet ikke hadde noe å gjøre med det jeg så,
men at det var en visjon som kom direkte fra Gud. Og for å bevise
dette for meg selv tok jeg øynene bort fra teleskopet slik at jeg
ikke lenger så gjennom linsen, men det var den samme scenen som
stod foran meg. Der, klart og tydelig, lå hele det nordamerikanske
kontinent med alle dets store byer. I nord lå de store sjøene. Langt
mot nordøst lå New York City.
Jeg kunne se Seattle og Portland fjernt i nordvest. Nedover
vestkysten var San Francisco og Los Angeles. Nærmere i forgrunnen
lå New Orleans i sentrum av Gulfens kyststripe. Jeg kunne se
fjellrekkene av Rocky Mountains tårne seg opp, og med øyet skjelne
de kontinentale forkastningene.
Alt dette og mer så jeg spredt ut foran meg som et digert kart på
et bord. Og som jeg betraktet dette, så jeg plutselig en enorm hånd
strekke seg ned fra himmelen. Den gigantiske hånden strakte seg
ut mot Frihetsstatuen. På et øyeblikk ble hennes glinsende fakkel
revet ut av hennes hånd, og i den ble det i stedet plassert en skål.
Og jeg så stikke frem fra den digre skålen et enormt sverd som skinte
som om et sterkt lys hadde blitt snudd mot den skinnende eggen.
Aldri før hadde jeg sett et så skarpt, glinsende og farlig sverd.
Det syntes å true hele verden. Som den store skålen ble plassert i
hånden til Frihetsstatuen, hørte jeg disse ordene: "Så sier
Hærskarenes Gud: Drikk, bli drukne og kast det opp igjen! Fall ned
og reis dere ikke mer for det sverdet som jeg skal sende inn blant
dere."
Som jeg hørte disse ordene, kjente jeg dem igjen som et sitat
fra Jeremias 25:27. Forbauset hørte jeg Frihetsstatuen svare tilbake:
"JEG VIL IKKE DRIKKE!" Som lyden av torden hørte jeg så Herrens
stemme som sa: Så sier Hærskarenes Herre: DERE SKAL SANNELIG DRIKKE."
( Jer. 25:28)
Så tvang plutselig den enorme hånden skålen bort til Frihetsstatuens
lepper og hun mistet kraften til å gjøre motstand. Guds mektige
hånd tvang henne til å drikke hver eneste dråpe fra skålen. Idet
hun drakk det bitre bunnfallet, var det disse ordene jeg hørte:
"Skulle da dere slippe helt ustraffet? Nei, dere skal ikke forbli
ustraffet, for jeg skal kalle sverdet over alle som bor på jorden,
sier Hærskarenes Gud." (Jer.25:29) Da skålen ble trukket tilbake
fra Frihetsstatuens lepper, la jeg merke til at sverdet manglet
på skålen, noe som kunne bety bare en ting:
SKÅLENS INNHOLD HADDE BLITT FULLSTENDIG FORTÆRT!
Jeg visste at sverdet rett og slett forestilte krig, død og
ødeleggelse, noe som uten tvil er på vei. Deretter, som en som
har drukket for mye vin, så jeg Frihetsstatuen bli ustø på føttene
og begynte å sjangle og miste balansen. Jeg så henne plaske omkring
i Gulfen idet hun prøvde å gjenvinne balansen. Jeg så at hun sjanglet
igjen og igjen og falt på knærne. Som jeg betraktet hennes desperate
forsøk på å gjenvinne balansen og komme seg på føttene igjen,
ble mitt hjerte beveget som aldri før av medynk over hennes
anstrengelser.
Men som hun sjanglet der i Gulfen, hørte jeg igjen disse ordene:
"Drikk, bli drukne og kast det opp igjen! Fall ned og reis dere
ikke mer for det sverdet som jeg skal sende inn blant dere."
Som jeg så på, undret jeg meg på om Frihetsstatuen noen gang kom
til å reise seg og stå på føttene igjen, og mens jeg så på, syntes
hun med alle sine krefter å prøve å reise seg, og til slutt stod hun
igjen sjanglende på føttene og svaiet som en drukken.
Jeg var sikker på at hun når som helst ville falle på nytt for så
kanskje aldri å reise seg igjen. Jeg ble overveldet av et ønske om
å rekke ut hånden min for å holde hodet hennes over vann, for jeg
visste at om hun skulle falle igjen, ville hun drukne der i Gulfen.
"Du skal ikke frykte for nattens redsler, eller for pilen som flyr
om dagen, heller ikke for pest som brer seg i mørket, eller for
sotten som legger øde på høylys dag" Salme 91:5-6
Deretter, som
jeg så på, skjedde det enda en forbløffende ting. Langt opp i
nordvest, rett over Alaska, reiste det seg en enorm svart sky.
Som den steg opp, var den svart som natta.
Den syntes å være formet som en manns hode. Som den steg videre,
la jeg merke til to lyse flekker i den svarte skyen. Den steg
videre, og da kom det til syne et gapende hull. Jeg kunne se at
den svarte skyen tok form som en hodeskalle, for nå var den
enorme hvite, gapende munnen godt synlig. Til slutt var hodet
komplett. Så begynte skuldrene å komme til syne og på begge
sider lange svarte armer. Det jeg så, syntes å være hele det
nordamerikanske kontinent spredt ut som et kart på et bord med
denne forferdelige skjelett - formede skyen som reiste seg opp
fra bak bordet. Den steg stadig til skikkelsen var synlig ned
til midjen.
Fra midjen syntes skjelettet å bøye seg mot USA og strakk fram en
hånd mot øst og en mot vest - en mot New York og en mot Seattle.
Som den grufulle skikkelsen strakte seg fram, kunne jeg se at dens
fulle oppmerksomhet var rettet mot USA og overså Canada ihvertfall
foreløpig. Idet jeg så den fryktelige svarte skyen i form av et
skjelett bøye seg fra midjen og ned mot Amerika, nådde ned mot
Chicago og ut mot begge kyster, visste jeg at dens ene ærend var å
ødelegge folkemassene.
Som jeg så på i skrekk, stoppet den svarte skyen rett over de store
sjøene og vendte ansiktet mot New York City. Så kom det til syne ut
av den store munnen dotter av hvit damp som lignet på røyk slik som
når en sigarettrøyker blåser røyken ut av munnen. Disse hvitaktige
tåkeskyene ble blåst mot New York City. Røyken begynte å spre seg
til den dekket hele den østlige delen av USA. Så vendte skjelettet
seg mot vest og ut av den skremmende munnen og neseborene kom det
enda en kraftig hvit røyksky.
Denne gangen ble den blåst i retning av vestkysten. På noen få
øyeblikk var hele vestkysten med Los Angeles - området dekket av
disse tåkeskyene. Så kom det en tredje kraftig røyksky mot sentrum
av kontinentet. Som jeg så på, ble St. Louis og Kansas City innhyllet
i de hvite tåkeskyene. Videre gikk de mot New Orleans, feide så
bortover inntil de nådde Frihetsstatuen der hun stod og sjanglet
som en drukken i Gulfens blå vannmasser.
Som den hvite tåken begynte
å spre seg rundt hodet på statuen, tok hun bare ett hivende åndedrag
og begynte så å hoste som for å tømme lungene for de grusomme
tåkeskyene som hun hadde inhalert. Det var ikke vanskelig å skjønne
ut fra hostingen at den hvite tåken hadde svidd lungene hennes.
Hva var disse hvite tåkeskyene?
Kunne de betegne bakteriologisk krigføring eller nervegass som kunne
utslette folkemasser på bare noen få øyeblikk?
Så hørte jeg Guds
stemme da Han talte igjen: "Se, Herren gjør jorden tom og legger
den øde, omvelter dens overflate, og dem som bor der sprer
Han omkring. Det skal skje: som det går med folket, så også med
presten, som med slaven, så også med hans herre, som med
tjenestepiken, så også med hennes husfrue, som med kjøperen, så
også med selgeren, som med långiveren, så også med låntakeren, som
med innkreveren, så også med skyldneren. Jorden skal tømmes
fullstendig og bli helt utplyndret, for dette ordet har Herren talt.
Jorden sørger og visner bort, verden svinner bort og visner. De
stolteste folk på jorden svinner bort.
Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrådt
lovene, brutt forskriften og aktet den evige pakten for intet.
Derfor blir jorden fortært av forbannelsen, og det er de som bor på
den som må bære skylden. Derfor brennes de som bor på jorden, og de
menneskene som blir igjen, er få." (Esaias 24:1-6)
Som jeg så på,
ble hostingen stadig verre. Det lød som en person som holdt på å
hoste opp lungene sine. Statuen stønnet og klaget. Hun var i en
dødskamp. Smerten må ha vært skrekkelig ettersom hun igjen og igjen
prøvde å rense lungene for denne grusomme dampen.
Jeg betraktet henne der i Gulfen sjanglende idet hun holdt omkring
lungene sine og brystet med hendene. Så falt hun ned på knærne.
Med det samme hostet hun en gang til slutt og gjorde en siste
desperat anstrengelse for å reise seg opp fra knærne, så falt
hun rett framover i Gulfens vannmasser og lå stille som døden.
Tårer rant ned ansiktet mitt da jeg innså at hun var død. Det eneste
som brøt stillheten var skvulpingen av bølgene som rullet over
kroppen hennes som lå delvis over og delvis under vann. "En ild
fortærer foran dem, og bak dem brenner flammen. Landet er som Edens
hage foran dem, og etter dem er det som en forlatt ødemark.
" Plutselig ble stillheten splintret av skrikende sirener.
De syntes å være overalt, i nord, sør, øst og vest.
Det måtte være mengder av sirener. Og da jeg så etter, så jeg folk
løpe alle steder. Men ingen syntes å løpe mer enn noen få skritt før
de falt om. Og akkurat som jeg hadde sett statuen streve med å
gjenvinne stillingen og balansen for til slutt å falle om på ansiktet
og dø, så jeg nå millioner av mennesker falle om i gatene og på
fortauene strevende på samme måte. Jeg hørte skrikene deres om nåde
og hjelp. Jeg hørte deres forferdelige hosting som om lungene deres
var blitt svidd av flammer. Jeg hørte de dødsdømte og døende stønne
og klage.
Som jeg så på nådde noen få tilfluktsrommene, og over stønningen og
klagingen hørte jeg disse ordene: "Den mektige røsten når ut til
jordens ende, for Herren går i rette med folkeslagene. Han skal
dømme alt kjød med rett. De ugudelige skal Han overgi til sverdet,
sier Herren. Se, den onde ulykken skal gå fram fra folkeslag til
folkeslag, og en mektig storm skal reises opp fra jordens ytterste
grenser. På den dag skal Herrens drepte ligge spredt fra den ene
ende av jorden til den andre enden av jorden.
Ingen skal synge klagesang over dem, og ingen skal samle dem og
begrave dem. De skal bli til avfall på jorden." (Jeremias 25:31-33)
Da så jeg plutselig at det opp fra Atlanteren og fra Stillehavet
og opp fra Gulfen kom rakettlignende gjenstander som om det var
fisk som spratt opp av vannet. De for høyt opp i luften, hver med
sin egen kurs , men alle i retning USA.
På bakken hylte sirenene enda høyere. Og opp fra bakken så jeg
lignende raketter begynne å stige opp. Det virket på meg som disse
var avskjæringsraketter, selv om de steg opp fra forskjellige punkter
over hele USA. Imidlertid var det ingen av dem som så ut til å lykkes
i avskjæringen av de rakettene som hadde steget opp av havet på hver
side. Disse rakettene nådde til slutt maksimum høyde, vendte seg sakte
om og falt tilbake til jorden i nederlag. Da eksploderte på en gang
alle de rakettene som hadde hoppet opp av havet som fisk. Eksplosjonen
var øredøvende.
Det neste jeg så var en kolossal ildkule. Det eneste jeg har sett
før som kunne ligne på det jeg så i visjonen, var bildet av
eksplosjonen av hydrogenbomben i det sydlige Stillehavet. I min
visjon var den så virkelig at jeg syntes å kjenne den sviende
heten fra den.
Etterhvert som visjonen spredte seg foran øynene mine og jeg
betraktet den utbredte ødeleggelsen som de fryktelige eksplosjonene
førte med seg, kunne jeg ikke annet enn å tenke, "Mens vår nasjons
forsvarere har grunnet over hvilket forsvarsmiddel som skulle brukes,
og oversett det eneste sanne forsvarsmiddel: tro og tillit til den
sanne og levende Gud, har det fryktelige som hun fryktet, kommet
over henne. Det har sannelig vist seg at "Hvis ikke Herren vokter
byen, våker vaktmannen forgjeves."
Så ettersom støyen fra slaget avtok, kom dette sitatet fra Joel
andre kapittel til mine ører: "Blås i basunen på Sion, og la
alarmen lyde på Mitt hellige berg! Alle som bor i landet skal
skjelve. For Herrens dag kommer, for den er nær. En dag med mulm
og mørke, en dag med skyer og tett mørke. Som morgenrøden sprer
seg over fjellene, kommer det et folk, stort og sterkt. Dets like
har ikke vært fra evighet. Noe slikt skal det heller ikke komme
etter det i årene som kommer, fra slekt til slekt. En ild fortærer
foran dem, og bak dem brenner flammen. Landet er som Edens hage
foran dem, og etter dem er det som en forlatt ødemark. Sannelig,
ingenting skal slippe unna dem. De ser ut som hester, og som
stridshester, slik løper de" (Joel 2:1-4)
Jesus åpenbarer seg
Kilde : Visjon nr.5 - 2002
Første gang i livet Ali Pekta fra Malatya i Sentral-Tyrkia møtte
Jesus, var i Mekka i Saudi-Arabia, Islams åndelige senter!
- Jeg arbeidet i Saudi Arabia, og ble med ppå en hajj, en muslimsk
pilgrimsreise til mekka uten at jeg var religiøs på noen måte.
Det var første gang i mitt liv at jeg ba. En natt (under hajj)
hadde jeg en drøm. Jeg så Jesus, og han var svært strålende og
strakk seg ut for å omfavne meg. Så berørte han pannen min og sa:
"Du tilhører meg." Ali hadde hørt Jesu navn, men han kom fra en
kommunistisk familie i et muslimsk land så han visste ingenting om
ham og hadde aldri truffet kristne.
Morgenen etter spurte en venn av Ali ham: "Hva har skjedd med pannen
din? Den ser fluorisert ut!" Ali satte seg i bilen for å kjøre
tilbake til sentrum av Mekka for å fortsette hajj. - Bilen var
flunkende ny, men den startet ikke, husker han. - Den ville ikke
tenne, og jeg hørte en stemme som sa: "Du kan ikke dra." Ali
bestemte seg for heller å dra fra Mekka, og straks startet bilen.
Litt senere hørte han igjen stemmen, denne gangen sa den han måtte
dra hjem igjen til Tyrkia. I dag av en alder av 45 og tolv år etter
Mekka-opplevelsen tar Ali et toårig studium ved Istanbul Bible
Training Center og forbereder seg for kristen fulltidstjeneste.
Lysende Kristus-skikkelse over Grimstadfjorden
Kilde : Dagen, 17. Mars 2001
Fredag 15.juni 1934 ca.klokken 15.30 til 16 ble en skinnende og
lysende Kristus-skikkelse sett over Grimstadfjorden av 50 mennesker
Det var skyfri himmel og solskinn da hendelsen inntraff - et
eiendommelig og strålende vakkert luftsyn som ble iakttatt både fra
byen og omegnen. Her er fru Johanna Warholm Unsdals nedskriving av
beretningen til Godhart M. Terjesen, øyevitnet som først fikk øye
på fenomenet.
Hun forteller : Jer er glad for å få det direkte fra den av
øyenvitnene som fikk se det klarest, nemlig bestyreren for
Bøndernes Salgslag i Grimstad, som nå har Gartnerhallen nede på
kaien. Hans navn er Godhart M. Terjesen - og han fortalte da :
"Det var ved tre-tiden, fredag 15.
juni 1984. Det var fint vær, klart med blå skyfri himmel, sola skinte.
Men det blåste sterkt med skinntoppende små bølger på sjøen, og i
Gundersens hekk, like ovenfor meg, sang en masse fugler med høy røst.
men da Jesus viste seg på himmelen, la stormen og bølgene seg og
sjøen ble blikkstille og blank, og fuglene holdt opp med å synge i
hekken. Først viste det seg en vakker sky langt borte i form av et
fly, og den kom nærmere med stor fart. Ettersom den nærmet seg, så
vi at den manglet midtparti, men da den kom over fjorden, ut mot
havet, steg det ut av den, der hvor midtpartiet skulle ha vært, en
Kristus-skikkelse med opprakte hender. Så senket de seg mer ned,
slik som den kjente Thorvaldsens Kristusfigur, liksom velsignende.
Jesus hadde liksom en hvitglinsende myk fotsid kjortel som beveget
seg som et bløtt gevant omkring ham, men de bare føttene viste seg
å kunne sees nedenfor kanten. Håret hang bølgende til skuldrene, og
hans ansiktsuttrykk var så lysende mildt og kjærlig, så rent og
skjønt. Men da han snur seg mot Rønnes, så jeg klart hvordan tårene
rant nedover kinnene hans. Noen så til og med øyevippene klart og
hvordan han beveget øynene. Kristus-skikkelsen var omgitt av flere
hvite engleskikkelser både over og under Ham. Dette så vi alle,
nesten 50 mennesker. Av disse var mange tilreisende.
Vi så fenomenet i over 15 minutter på himmelen. Selv løp jeg rundt
for å varsle så mange som mulig. Jeg ringte også til Adressetidendes
redaktør Knut Dyvik, som med hustru og flere andre også fikk se det.
Jeg løp også opp til min mor og noen andre troende kvinner hvor det
var bønnemøte, og jeg som ikke var frelst den gang, ropte til Gud om
at jeg måtte få nåde og bli med Jesus. Jeg var nemlig helt overbevist
om at det nå var øyeblikket da Jesus kom for å hente sine, før den
siste store antikristelige trengselen brøt ut -jeg overga meg da
til Gud.
Det var en så mektig Guds kraft ved dette syn, at jeg ble helt
avmektig i mitt legeme og kunne ikke holde meg oppreist og sank
sammen på bakken og ropte om at jeg ikke måtte bli latt tilbake,
men bli med Jesus, av nåde, for Jesu blods skyld, som nå renset meg
fra all min synd. Også på mange andre gjorde dette varselsyn et
meget sterkt inntrykk.
En fotograf og noen kvinner løp for å hente fotoapparat, men da de
kom tilbake, var synet vekk. Det stod nesten i en halv time - til
sist sto det kun tilbake en alterkalk (min mor så også et brød).
Men synet oppløste seg ikke, men: Jeg så hvordan Jesus gikk innover
i en blå himmel og forsvant. Og en mindre hvit engleskikkelse viste
seg med armen løftet som til velsignelse og stod der en stund, så
forsvant de.
Så tok sjøen atter til å storme som før, og alle fuglene i hekken
begynte igjen å synge. Og så var alt som før. Men alle måtte vi si:
Vi glemmer det aldri. Det ble ringt fra Oslo, Tidens Tegn, Dagbladet
og Kristelig Ukeblad, og ingen kunne bort-forklare dette herlige
luftsyn og varseltegn fra Ham som er, som var og som kommer meget
snart."
En åpenbaring fra Herren om den store
vederstyggeligheten.
Finn Eric Flood, Oslo Septemper 2001
Før jeg fikk visjonen den 24 august, 2001., fikk jeg en beskjed om
natten den 21., 22. og 23. august.
Hver av de tre nettene mens jeg
ba før jeg fikk sove, fikk jeg den samme spørsmålet: Er du klar?
Da jeg var i Etiopia en måned for å søke Herrens vilje, fikk jeg en
visjon med flere påfølgende åpenbaringer. Først fikk jeg en visjon
og en åpenbaring den 24 august 2001. Dernest fikk jeg flere
åpenbaringer som bit for bit bygget videre på den første.
Mesteparten av dette kom 28 august og 9 september mens jeg fortsatt
oppholdt meg i Etiopia, og så etter at jeg returnerte til Norge, 14.
og 22. november, 10. og 31. desember. Disse har jeg så bedt over,
og sammenføyd, så de kan leses i sammenheng.
Ca klokken 3 om morgenen den 24. august 2001, mens jeg var i bønn,
fikk jeg en visjon. Jeg fikk se noen mennesker som stod samlet i
ring på gulvet i et rom som så ut som ett laboratorium. Jeg så ikke
menneskene tydelig, og spurte ikke om det heller, fordi bildet
zoomet raskt inn på hendene deres. Alle hendene var iført
lateks hansker av den typen som brukes av leger. En person hadde
en sprøyte med et stoff som forsiktig ble sprøytet ut på ett
melkehvitt plast lignende underlag. Det som nå lå på underlaget,
så ut som flere stoffer sammensatt, noe var geléaktig, mens noe
hadde fastere konsistens, og noe var halvveis flytende. Stoffene var
i forskjellige farver, rød, orange - gul, blå, hvitaktig, og noe
nesten klart. Det hele så ekkelt ut da jeg så at det beveget seg
av seg selv.
Jeg spurte Herren om hva dette betydde, og jeg ble fortalt at dette
var "den store vederstyggeligheten", at disse menneskene satte
seg opp mot Hans skaperverk ved å manipulere med Hans skapning.
Og jeg ble forklart at disse menneskene i realiteten satte seg selv
over Gud ved å indikere at Hans skaperverk ikke var perfekt,
og at de selv skulle rette opp det som var feil. Gud sier at
Hans skapning er perfekt, men at den tilstanden man ser i dag er
på grunn av synd.
Men disse menneskene nevner ikke engang synd som en mulighet. Jeg
ble forklart at dette dreier seg om geneprosjektet, hvor man søker
å kartlegge alle menneskelige gener for senere å kunne manipulere
med disse, og at Gud er vred på grunn av dette. Jeg ble også fortalt
at Hans vrede stopper ikke ved de som utfører denne forskningen,
men at den også rammer alle de som vil underkaste seg genetisk
kartlegging, de som tar de typer medisinsk behandling som kommer
fra denne forskningen og de som tar medikamenter som forandrer eller
som manipulerer med gener.
I mitt sinn hadde jeg fortsatt mange spørsmål, og jeg ba over dette.
Jeg hadde fra før av en forståelse av "vederstyggeligheten" som
Antikrist i form av en politisk makt, som vil forfølge og undertrykke
Guds folk. Jeg kunne ikke forstå sammenhengen. Derfor fortsatte jeg
å søke Herren angående dette.
Mens jeg stod i dusjen og ba om morgenen den 28. august 2001, fikk
jeg en åpenbaring, og Herren sa: "Jeg er ikke en politisk leder,
Jeg er Skaperen"! Og deretter fulgte resten av det jeg fikk i
åpenbaringen den 24. august, bortsett fra visjonen.
Etter at jeg kom ut av dusjen på mitt hotellrom, satte jeg meg ned
ved et bord og ba. Jeg følte i mitt menneskelige sinn at det som var
kommet i denne åpenbaringen, var så kontroversielt at ingen ville tro
meg. Jeg spurte så Herren om det virkelig var meningen at jeg skulle
dele dette med andre. Den Hellige Ånd kom over meg og jeg kjente
gleden springe fram. Det som kom, opplevde jeg veldig oppløftende,
og det ble gitt med god sans for humor, (for rommet jeg bodde på
hadde dårlig leselys, og jeg hadde murret litt for meg selv om dette)
: "Dersom Jeg gir deg en god lampe, tror du at Jeg ønsker at du
skal gjemme den bort under sengen"?
Etterpå gikk jeg inn i spisesalen på hotellet hvor jeg bodde for å
spise frokost. Mens jeg ventet på servering, så jeg at det var en
spesialreportasje på CNN (på TV) om de forventede godene menneskeheten
ville kunne høste fra det store geneprosjektet. Reportasjen viste
fire søsken fra USA i aldre fra 89 til 101 år gamle. Alle var i god
helse, såvel fysisk som mentalt. Disse fire søskene hadde inngått
en kontrakt med et medisinsk forskningsfirma i USA som skulle
kartlegge alle deres gener i håp om å finne genet eller genene som
var fellesnevneren for deres gode helse inn i alderdommen.
Forskeren som ble intervjuet, hadde så store forhåpninger at han
forsikret seerne om at han kom til å lansere et preparat eller
medikament, som gjennom gene-manipulering vil gi folk god helse
langt inn i alderdommen. På spørsmål om han allerede hadde tenkt
på hvilket navn han ville gi preparatet, svarte han ja. Men da
intervjueren foreslå at preparatet kanskje burde hete "Kilden til
ungdommelighet" (The fountain of youth) følte han seg tydeligvis
brydd, og jeg fikk følelsen av at han nok ett eller annet sted
innerst inne i hjertet sitt forstod rekkevidden av hva det var han
tuklet med. Da tok han litt avstand fra intervjuerens utsagn, og sa
at preparatet ville bli lansert under navnet: "Kilden til god
alderdom" (The fountain of aging well).
Fremdeles hadde jeg mange spørsmål i forbindelse med innholdet av
åpenbaringene jeg hadde fått. Jeg begynte å lure på hvordan "Dyrets
merke" kommer inn i bildet her, og jeg spurte Herren om dette.
Mens jeg var i dusjen om morgenen den 9 september 2001, fikk jeg en
åpenbaring. Jeg ble fortalt at vi kommer til en tid, hvor
myndighetene her på jorden vil stille krav om at enhver må
underkaste seg gene-kartlegging, og at kartleggingen vil bli brukt
som et verktøy for sortering og utvelgelse av mennesker.
Dette verktøyet vil bli tatt i bruk av landets myndigheter og
institusjoner som banker, forsikringsselskaper, osv., og at firmaer
vil bruke verktøyet som grunnlag for sortering og utvelgelse av
mennesker i ansettelsesprosessen.
Når så det enkelte menneske søker å oppnå noe fra myndigheter og
institusjoner, (det være seg: sertifikater, løyve, konsesjon, lån,
forsikring, osv.), vil resultatene man har funnet fra kartleggingen,
bli lagt til grunn for vurderingen.
Dersom de finner forhold ved personens mentale eller fysiske helse
som ansees for å være skadelige, diskvalifiserende eller uønsket,
vil de kreve at dette vil bli "reparert" gjennom genetisk behandling,
før han får det han søker å oppnå. Nekter man så å underkaste seg
genekartleggingen, vil man bli satt utenfor samfunnet ved at man
ikke vil oppnå selv de mest elementære sertifikater, løyver,
konsesjoner, banklån og forsikringer osv., som er nødvendig for å
drive inntektsbringende virksomhet.
Jeg ble forklart, og det ble spesielt påpekt, at dette er ikke de
argumentene som i dag brukes til fordel for å kartlegge de
menneskelige gener. Og så ble jeg vist at de salgsargumentene som
i dag føres til fordel for å kartlegge de menneskelige gener, er
de samme besnærende salgsargumentene som djevelen brukte for å
overtale Eva til å kjøpe ideen om at dette var godt for å tilegne
seg forstand, og at denne forstanden var det ønskelig å ha
(1.Mosebok 3:1-6).
Jeg ble fortalt at denne måten å resonnere på er det som
identifiserer
at det kommer fra djevelen. Dagens tilsynelatende gode argumenter
for gene-kartlegging, som at det er mulig å: foreta en demografisk
kartlegging av de fremtidige utgiftene for helsevesenet, redusere
utgiftene til helsevesenet, forhindre utbrudd av sykdommer som
ligger latent, utryddelse av farlige sykdommer osv., har allerede
fått flere lands regjeringer til å falle for salgsargumentene.
Men når djevelen får full kontroll over geneprosjektet og tilegner
seg full innsikt i den genetiske oppbyggingen av mennesket, vil det
bli brukt av ham som et middel til å fremme sine planer.
Kl. 03:40 den 22. november 2001 fikk jeg en åpenbaring, og jeg ble
minnet om ord som Gud har gitt til oss: "Han kjenner oss fra før vi
ble formet i vår mors liv", "Han er alltid foran oss og bak oss",
"Han vet vår vei og hvor vi må gå", "Alle disse ting er nedskrevet i
Guds bok". Dernest ble jeg fortalt at alle disse tingene som er
planlagt, kan bli manipulert og forandret av Djevelen når han får
full kontroll over geneprosjektet og har tilegnet seg innsikt i den
genetiske oppbyggingen av mennesket.
I mitt sinn kunne jeg ikke forstå hvordan dette skulle skje, og
jeg spurte Herren om det virkelig var mulig? Da ble jeg vist en
sammenligning med det som skjedde da synden kom inn i verden:
Gjennom kartlegging av de menneskelige gener, kopiering (kloning),
manipulering og forandring av den genetiske strukturen søker Djevelen
å hindre den guddommelige planen for mennesket, som Gud elsker høyest
av hele sitt skaperverk.
Gjennom manipulering og forandring av genene søker djevelen å påvirke
og forandre aspekter av enkeltmenneskets personlighet som emosjonell
struktur, mental legning, begavelse osv. Disse forandringene i
enkeltmennesket vil dernest påvirke avkommet, slik at arveanleggene,
som er med på å bestemme personligheten til fremtidige generasjoner,
blir forandret. Etter at personligheten og evner og anlegg i
enkeltmennesket er forandret, kan det hindre personen i å ta
opp det kall som Gud på forhånd har ordinert for ham eller henne,
selv om et klart kall allerede foreligger.
Den 31. .desember, mens jeg var i teksten i Åpenbaringen 13 og 14,
ble jeg ledet til Åp 13:15-17, og jeg ble vist at det framgår der at
alle som gir etter for Antikrist, "får et merke på høyre hånd eller
i pannen". Denne formuleringen var jødene godt kjent med, fordi
Gud i GT brukte tilsvarende uttrykk da han ba sitt folk å forsegle
en pakt med seg selv. På denne måten forteller Herren oss at de som
gir etter for Satans krav, forsegler en pakt med ham.
"Ugjenkallelige og irreversible er konsekvensene av dette valget,
det forandrer etterkommerne, og vil bli stående for evig og alltid.
Det vil ikke bli gitt noen gjenopprettelse, fordi de har akseptert
Dyrets merke.
Vreden vil bli uttømt i full styrke. De som aksepterer dyrets merke,
vil få vreden uttømt i nærvær av de hellige engler og Lammet, og
slik vil de vite at det de har gjort, er det ingen unnskyldning
for" ("Unpardonable" var ordet jeg fikk).
Da jeg ba om en mer inngående forklaring, fikk jeg følgende: "Det er
enkelt å forstå: Djevelen forsøker å ramme Gud der hvor det smerter
Ham mest, der hvor det har størst betydning, men han vil komme til
kort på den mest elementære måten. Det er mer viktig enn noen gang
før at du kjenner Gud personlig i ditt hjerte. Fordi vi er
ett i Ånden med Ham vi tilber, får vi en likhet med Ham vi tilber.
Hele tiden siden Jesus gikk omkring, er vi blitt minnet om at vi må
tilbe Ham i Ånden og i legemet. Nå blir det helt klart hvor viktig
dette er. Det er nemlig en forsegling på merket som skiller oss fra
de som får Dyrets Merke."
Den 9 september 2001, ble jeg vist at mange vil begynne å tilbe de
"perfekte kroppene" som Djevelen hevder han skaper. Jeg ble også
vist at Djevelen søker å lede mange vill gjennom en ny dimensjon som
blir tilført den allerede eksisterende sexindustrien. "Perfekte
kropper" vil bli klonet og frembutt til nytelse, og mange menn og
kvinner vil gi seg selv i seksuelle forhold til disse klonene.
På ettermiddagen den 14 november 2001, mens jeg leste i Johannes
Åpenbaring 13:11-16, fikk jeg en åpenbaring hvor Herren sa:
"Når Djevelen får full kontroll over geneprosjektet og tilegner seg
full innsikt i den genetiske oppbyggingen, kommer han til å lage seg
noen beist av noen dyr, og han kommer til å få dem til å snakke,
og mange vil bli betatt av dette." Samtidig fikk jeg en visjon hvor
jeg så et dyr komme opp på en strand, og det var mennesker der.
Til tross for at dyret hadde ett merkelig utseende, gav det inntrykk
av å være kjælen, dels på grunn av talen og lydene det gav fra seg.
Jeg så at små barn nærmet seg og strøk dyret på samme forsiktige måte
som små barn nærmer seg og stryker en stor hund. Jeg forsto at dette
dyret var sent som en forløper til det som egentlig er beskrevet i
Bibelen, og at djevelen gjorde dette i et forsøk på latterliggjøre
det Herren viser oss i Bibelen.
Da jeg reiste meg for å gå opp og snakke om alt dette i en kristen
gruppe (TKKG) i Oslo den 10 desember 2001, fikk jeg en åpenbaring:
"Da den Jødiske nasjonen ventet på sin Messias, var jødene opptatt
av den situasjonen de befant seg i, og de så ting i perspektiv av sin
egen situasjon i verden. Således forventet de at Han skulle komme som
en konge i denne verden og befri dem fra åket under Romersk styre,
osv. Dette bidro til at flesteparten av dem ikke så Ham da Han kom.
I dette ligger det en slags parallell for oss: Dersom vi fokuserer
for mye på begivenhetene rundt oss i denne verden og blir overveldet
av alle begivenhetene som utspiller seg i vår tid, står vi også i
fare for å miste av syne viktige aspekter av det som Herren har vist
oss i Bibelen, for eksempel i Johannes Åpenbaring.
Jeg ble fortalt at vi må se
tingene som skjer i perspektiv av de opprinnelige årsakene og dette
ble gitt i en sammenligning: På samme måte som Johannes' Åpenbaring
primært er åpenbaringen om Jesus Kristus, (som det klart går frem
av første del i Johannes' Åpenbaring 1:1), likeså: Da Satan satte
seg i opposisjon til Gud, satte han seg primært i opposisjon til
Skaperen, (all opposisjon mot nasjoner og politiske ledere,
osv. er sekundær og som en følge av de opprinnelige årsakene)."
Kommentarer:
Den 28. november 2001, så jeg i Avis 1 ett bilde av den først
kloningen av et menneske (embryo) som har vært utført. Bildet som
først var offentliggjort den 25 november (nøyaktig tre måneder
etter at jeg så det i en visjon, 24 august), kommer på forsiden
av fagtidsskriftet Scientific American Magazine, januar utgaven
2002, som blir utgitt i USA.
Bildet kan beskues på Internett under
følgende URL: http://www.sciam.com/explorations/2001/112401ezzell/
Da jeg så det i Avis 1 falt øynene mine på bildet, før jeg leste
teksten, og jeg kjente det igjen øyeblikkelig. Jeg fikk frysninger
nedover ryggen, for det var akkurat som jeg hadde sett det, bortsett
fra at underlaget var melkehvitt i visjonen. Da jeg først skrev ned
åpenbaringen, beskrev jeg ikke i detalj hva jeg så i visjonen den
24 august, fordi jeg trodde ikke at farvene kunne være så viktig.
Men jeg er altså en erfaring rikere nå.
Kloning er en ting som mennesket har funnet på. Gud har ingen del i
det. En Klone har et legeme, men den vil ikke ha ånd, fordi ånden er
fra Gud. Uten ånd, kan klonen beskrives som en skapning som er lagt
øde, og dette gir en assosiasjon med uttrykket "vederstyggeligheten
som forårsaker ødeleggelse" (ref: "an abomination that causes
desolation", Daniel 9:26-27 New International Version), men da jeg
så visjonen den 24 august 2001, ble jeg fortalt følgende:
" This is the Great Abomination."
Når Antikrist krever at alle må underkaste seg genetisk kartlegging,
setter han sitt stempel på de som gir etter for dette
(Åp 13:16-18). For de som har latt seg kartlegge, kan han
lett kontrollere. Men de som nekter, vil han stenge ute fra
samfunnet. De vil da ikke kunne delta i noen økonomisk virksomhet,
osv. men de vil unngå å få "Dyrets merke".
31 desember 2001, fikk jeg en åpenbaring om hva "Dyrets merke"
innebærer. Herren har ved flere tidligere anledninger benyttet denne
formuleringen. Jeg skal her gi de bibelske referansene til det som
jeg i framstillingen ovenfor har sagt om dette. Det er :
2. Mos.13:8-16, 5.Mos.6:4-9, 5.Mos.11:18-21, Esek.9:4-6.2, dette
er også nevnt i: 2. Kor.1:22, Ef.1:13 og 4:30.
Den 28 august 2001, ble jeg bedt om å spre åpenbaringen.
Jeg har ikke til hensikt å forutsi tidspunktet for fremtidige
hendelser, e.l. I kommentarene ovenfor har jeg forsøkt å gi litt
innsyn i min forståelse av hva åpenbaringen betyr. Men det er
fortsatt min overbevisning at det er den Hellige Ånds oppgave
og bekrefte det for deg, i ditt hjerte. Derfor ber jeg deg, fra
meg selv, om å ta dette til Herren i bønn.