Mens Anna Rountree var i en hytte opp i fjellene, kom engler og tok henne med til Himmelen.
"Sannelig, sannelig sier jeg dere : Dere skal se himmelen åpnet..." (Joh.1,52)

Alle nasjoners lengsel
Nå stod han foran meg her i Paradis. Hvordan kan en beskrive "Alle nasjoners lengsel."?
Det inntrykket utseendet hans gir, er ikke bare fysisk.
Han legemliggjør selve Livet.
Øynene hans er klare, blå, men så dype som en bunnløs dam.
Det er som om hvis du kunne ha reist inn i de øynene, så ville du ha forstått alle hemmeligheter, hvis du hadde dukket ned mot bunnen i den dype dammen, så ville du ha reist forbi svaret på alle ting.

Han legemliggjør Kjærlighet, Lys, Sannhet.
Et kaleidoskop av forståelse flommet igjennom min ånd, fortere enn lynet, men jeg endte opp som Job .For akkurat som det var for Job så var han ikke slik som jeg hadde tenkt og jeg kunne bare legge hånden på munnen. Han gikk bort til meg. Han smilte bredt; som en kjæreste fra barndommen som du visste at du alltid, alltid ville elske, men som du ikke hadde sett siden du var liten. Årene forsvant mens du så på harm, og du hadde rett. Du ville alltid, alltid elske ham, og ingen kunne noen sinne ta hans plass. Han tok min høyre hånd i sin venstre, og det styrket meg. "Kom," sa han. Øyeblikkelig fløy vi.; Lydighet Engelen satt på bakken med bena over kors og spilte på en gullfløyte. Håret hennes var varmt kastanjebrunt og sammenflettet med gull så det dannet syv store sløyfer. Hun hadde på seg en flortynn, grønn underkjortel med gullbelte rundt livet, og en langarmet kappe som også var grønn. Inne i ermene på kappen var kjempestore lommer som var fylt med alle slags redskaper som brukes til kunst alle var av gull. Der var forskjellige instrumenter, malerpensler, noter, ballettsko, en fjærpenn osv. inne i ermene. Halsen og hendene hadde et lett anstrøk av gull, likeledes det jeg kunne se av de bare føttene hennes. Festet rundt hodet var en gullsnor som hadde en liten gullboks på midten. Boksen var midt på pannen hennes og det hele lignet på et pannebånd med skriftsteder. Endelig senket hun fløyten og åpnet øynene. Hun var full av fred, slik som en som fortsatt er henført i dype tanker. Så snudde hun ansiktet mot meg og smilte. "Lovpris ham," sa hun. Stemmen var myk og melodiøs, og øynene klare, grønne. Jeg var for urolig i min ånd til å dele hennes fred, for tankene for gjennom sinnet og uten å finne svar.

Den hvite ørnen
Plutselig passerte vingene av en stor fugl over meg.
Åndene som jeg snakket med, så opp og reiste seg øyeblikkelig.
Jeg så også opp og så en stor, helt hvit ørn.
Jeg hadde aldri hørt om en fullstendig hvit ørn.
Den var mektig, barsk og majestetisk i flukten.
"Strekk ut hendene dine," sa den og begynte å gå ned.
Åndene bøyde seg mot ørnen.
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, bortsett fra å strekke ut hendene, og en ørn, like stor som jeg, rygget inn i meg, slik at dens øyne og nebb var der ansiktet mitt var.
Raskt var han foran meg igjen mens øynene hans inntrengende så inn i mine.
Jeg gispet.
Like fort forandret ørnen seg til Herren.
Han sa : "Dette er for at du skal vite at "Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd "
Så ble han til den hvite ørnen igjen.

"Kom," sa han. Jeg la armene om halsen hans, og vi fløy oppover.
Jeg tenkte ikke engang på å si adjø til åndene som rullet på spolene.
Jeg la meg ned med armene rundt halsen hans og hodet mot bakhodet hans.
Fjærene var snehvite, og lukten var slik at jeg fikk lyst til å begrave ansiktet dypt nede i fjærene. Under de hvite fjærene lignet den store ørnens hud på rent gull. Jeg kunne føle bevegelsene fra flygingen under meg.

Jublende fest
Da Jesus viste seg på "glasshavet", steg det opp et stort rop, og de som sang, brøt ut i spontan jubel ved synet av Ham. Vi var kommet inn i den tredje himmel, tilsynelatende bakerst i tronrommet. De gjenløste begynte å danse som en, sidelengs med en rask, glidende bevegelse, slik som dansere på jorden kan gjøre det i en gammeldags eourante. Bevegelsene var livlige og gledesfylte. De som passerte nær oss, rakte ut en hånd for å røre ved Jesus. Han rakte også ut hånden for å røre ved den ene hånden etter den andre hos dem som danset forbi.
Både han og de lo.
Jeg var sikker på at dansen var spontan De gjenløste danset i Den Hellige Ånds kraft, tusener på tusener ledet av Ånden selv. Serafer Jeg så opp og fikk se himmelske skapninger som brant rett over det mest intense lyset fra tronen. Hver hadde seks vinger. Av og til kunne jeg se ansiktene eller hvordan vingene beveget seg. De brant som blåselamper. Fra dem kom den herligste og reneste musikken jeg noen sinne hadde hørt. De 24 eldste
Midt i det intense hvite lyset i tronområdet, stod 24 svært høye skapninger med kroner på hodet. Hver av dem bar et kjede med en eneste medaljong i gull hengende ned. Håret på hodene var hvitt, og de var fulle av lys. Jeg kunne merke at de var gamle, vise og hadde mye autoritet. Epaggelias ledet meg inn i det åpne området nærmere tronen.

av Anna Rountree
Fra boken: "Himlene er åpnet" av Anna Rountree.
Boken kan bestilles fra :
Esca Forlag, boks 1092, 1510 Moss. Telf: 69 27 33 85