Misjonærene Karly og Walter Olsen har ofte fått se Guds nåde
og kraft åpenbart. Ikke bare ute på misjonsmarken,
men også her hjemme.
Følgende eksempel kommer direkte fra Karly og viser hvordan
Gud åpenbarer kommende begivenheter og kan beskytte sine.
Et stort hvitt filmlerret
Vi bodde på den tiden i et lite hus på Drøbak, like
under Seiersten Festning. Jeg hadde vært alene hjemme i
flere uker da Walther sto i en mektig vekkelse i Telemark.
Så en kveld, det var i oktober 1939, bøyde jeg mine kne i bønn.
Jeg var særlig minnet på om å be for min bror, som var ute i
militærtjenesten. Men mens jeg ligger der innfor Herrens åsyn,
ble plutselig hele veggen foran meg forvandlet til et stort
hvitt filmlerret, og jeg får se og høre voldsomme ting.
Først kom den beryktede Hitler frem i bildet, og erklærer
de forskjellige landene krig, med sin uhyggelige stemme.
Deretter fikk jeg se en hær av tyske soldater marsjere på
Karl John i Oslo. Så fikk jeg se flere bilder fra krigens
gang opp gjennom vårt land. Tyske og norske soldater var
på flere steder i harde kamper, og jeg så mange sårede og
døende på begge sider. Jeg så også de tyske flyene komme
inn over våre byer i store mengder. Men det som gjorde sterkest
inntrykk på meg, var synet av et mektig krigsskip som kom inn
Oslofjorden, en grytidlig morgen. Det var tåke på sjøen og
ennå ikke helt lyst. Da skipet kom forbi ved Drøbak-sundet,
ble det brukt tunge skyts både fra Oscarsborg og Seiersten festning.
Soldater omkommer
Jeg så hvordan skipet ble truffet og begynte å synke.
Forferdelige ting utspant seg. Hundrevis av tyske soldater omkom i
bølgene. Jeg så dem kave omkring i fortvilelse, mens de skrek
og ropte: "Hitler frels oss!" Jeg ble virkelig syk innvendig i
lang tid, av disse sterke inntrykkene.
Da Walther kom hjem, måtte jeg fortelle ham om alt det
jeg hadde sett. Noen få måneder etter, talte Gud til mitt
hjerte, om å flytte lenger inn i landet. Og vi fikk skaffet
oss en leilighet i Ås, et sted ca en mil fra Drøbak.
Vi hadde bare så vidt flyttet, da den 9.april 1940 kom.
Det glemmer vi nok aldri.
Slaget i Drøbak-sundet drønnet, nettopp slik jeg hadde sett det.
Og den helt nybygde tyske krysseren Blucher ble truffet av
en norsk torpedo, og gikk ned med ca.1000 mann. Og hvordan
gikk det med det lille huset vi hadde bodd i. Det kom midt i
ildlinjen, og soveværelset vårt ble gjennomhullet av tyske
granater, men da var vi ikke der lengre. Den sanne og
levende Gud, som fremdeles åpenbarer seg, skal ha all ære i
Jesu Kristi hellige navn. Han ser til sine enkle og ringe
tjenere, og gjemmer dem i sin hytte på den onde dag!
Salme 27:5