Willy Nilsen er forstander i Asker pinsemenighet.
Han reiser også rundt i Norge og preker i forskjellige menigheter.
En natt fikk jeg ikke sove. Og jeg sa, kjære Gud, la meg få sove.
Og da sovnet jeg.
Den natten fikk jeg en åpenbaring fra Gud gjennom en mektig drøm.

Jeg sto på et høyt fjell.
Og mens jeg står der og ser utover landskapet, så hører jeg svak lovsang fra den ene siden av dalen. Så ser jeg at fra den andre siden av dalen så kommer det en strøm av mennesker imot meg. Det er alle slags mennesker. Det er barn, ungdom og eldre. De gikk sakte men sikkert fremover og begynte å synge : "vi toger heimat, vi toger fremad, snart har vi Jesus her". Så stopper de foran meg. Og jeg ser forundret på dette. Så får jeg se at jeg står på en smal men solid grusvei.

Men så får jeg se noe annet.
Den Hellige Ånd kommer imot meg i form av en menneskeskikkelse.
Han sier til meg : "kjenner du meg igjen?"
Ja, jeg kjenner deg, svarte jeg.
Jeg så Den Hellige Ånd for første gang for 30 år siden, da var jeg på dødens venteværelse.

Jeg spurte han : "Hva skal dette bety?
Hvor kommer disse menneskene i fra? Og hvor skal de hen?
Han svarte : "De kommer fra fordervelsens stad, og de er på vei dit, så pekte han oppover mot Himmelen.
Så fikk jeg se noe som jeg trodde var en vakker soloppgang.
Men nei, sa Den Hellige Ånd, dette er det nye Jerusalem, og det er nærmere enn du tror.
Jeg sa : "hvorfor sluttet disse menneskene og synge den glade sangen om Jesus?"
"Se på føttene deres, sa Den Hellige Ånd"
Og jeg så på føttene deres.
Der var det et tykt støvlag som de hadde fått etter å ha gått på den støvete veien.
Hva betyr det, spurte jeg?
"Jo, de har gått så langt og de er blitt så trøtte, at den glade sangen om Jesus har stilnet. Fordi materalismens støv har lagt seg på deres føtter. De har gått så langt at de orker ikke mer".

Da ropte jeg til Gud å sa :
"Hjelp disse menneskene", be dem om å synge en ny sang,
hvilken sang skal jeg be dem om å synge?
La dem synge :
"Han er min sang og min glede,
han er min Herre og Gud.
Jesus i dine hender jeg hviler til livets slutt".
Og akkurat da jeg skulle be dem om å synge den sangen, så sier Den Hellige Ånd : "vent litt",
så bøyer han seg ned og smører mine øyne med åpenbaringenssalvelse.
Følg meg, sa han.

Vi gikk videre på veien, som gikk oppover.
Jeg var nå nesten på toppen.
For å komme til toppen, sa Den Hellige Ånd, så må du gå ned her.
Det var på åpenbaringens fjell.
Hold deg godt fast, sa han, så stiger vi ned.
"Hvor skal vi hen", spurte jeg?
Så steg vi ned i en dal.
Det ble mørkere og mørkere.
Hva heter denne dalen, spurte jeg.
Den heter dødsskyggenes dal, svarte han.
"Og nå må du holde deg godt fast i meg, sa Den Hellige Ånd,
for hvis du faller ned her, så er du ferdig.
Så kom vi ned, og jeg fikk se at jeg sto på en smal hylle.
Så fikk jeg se en flod som gikk med en mektig kraft.
Og jeg spurte, hva er dette?
Han svarte at det var dødens elv som tok med seg alt levende til tilintetgjørelsen.
Så fikk jeg se mennesker som forsvant inn i evigheten.

Mens jeg står og ser på dette sier han : "se på den andre siden".
Der fikk jeg se en kiste. Og over kisten fikk jeg se et kors.
Her skal du få se hvordan de kristne blir forvandlet, fra og være fornedret til å bli herliggjort. I det øyeblikket menneskeånden forlater tverrbjelken av korset, så er det en mektig magnet som drar den oppover. Og da begynner de å synge en lovsang som ikke kan beskrives med ord.

Det var virkelig lovsang.
De som allerede her nede begynner å synge at de er grepet av Jesus, de har allerede begynt på sangen som vil fortsette der oppe.

Mens jeg står og ser på dette. Så ser jeg de nye Jerusalem,
alt bare glitret av gull.
Så ser jeg at perleporten åpner seg, og jeg ser at de går inn til en herliggjort glede.
Og mens jeg står og ser på dette synet, så sier Den Hellige Ånd :
"Det er nærmere enn du aner".