Jeg var i et stort fly, det virket som om det kjørte uendelig.
Jeg kunne ikke se kantene, men jeg visste jeg befant meg veldig høyt. Skyene føltes så nær at jeg kunne ta på dem, Jeg så at flyet var dekket med et vakkert gress som var I nøyaktig I samme høyde. Himmelen var rolig og vakker og steded var fylt med en vakker fred. Det var ingen hus, trær eller blomster, bare jord og himmel. Da jeg så meg rundt, så jeg en forandring på himmelen. Skyene begynte og rulle til side og jeg så en by som kom ned fra himmelen. Den kom nedover helt til den sto på bakken hvor jeg var. Jeg ble overveldet over synet og begynte og studere den intenst. Jeg har reist mye rundt i verden, men har aldri sett noe som dette. Hele strukturen var så vakker at det tok pusten fra meg. Den var helt hvit og skinte så sterkt at det var nesten umulig og se på. Den var så stor at da jeg sto i ene hjørnet kunne jeg ikke se enden. Jeg prøvde og finne inngangen til byen, jeg studerte veggene men kunne ikke finne ut hva de var laget av. Det så ut som om muren var laget i en eneste del. Det var ingen steiner, skjøter eller sprekker i muren. Til venstre for meg så jeg en meget høy bygning og mindre bygninger sto langs muren. Det virket som om hele byen var under samme tak. Alle bygningene var ulike, de var koblet sammen. Da så jeg trappen som gikk til inngangen og den skinte sterkere enn noe annet jeg hadde sett. Den var gigantisk, det var også muren som gikk rundt byen. Det var umulig og komme inn. Jeg vet ikke hvilket materiale byen var bygget av, men jeg fikk inntrykk av at de som var på innsiden kunne se ut. Jeg ønsket og se hva som var på innsiden, så jeg begynte og klatre opp stigen. Jeg kom ikke langt, før jeg hørte en kraftig røst som overdøvet alt. “Stopp!” Selv om jeg hadde ønsket og fortsette, så kunne jeg ikke. Det var som om jeg ble paralysert. “Fortell mitt folk, at deres tilbedelse av meg må ikke være pga. frykt, men av kjærlighet.

Hvilken nytte vil det bli om jeg forteller dem når den siste time kommer?
Det de må gjøre er og tilbe meg helhjertet. Jeg har alt sendt dem en guide. De har mitt ord. I Mitt Ord har jeg allerede åpenbart at jeg vil komme som en tyv om natten. Fortell dem at morgendagen ikke bør bekymre dem. De må være trofast og kjempe den gode strid. Elsk meg som jeg har elsket dere, lev i kjærlighet. Ødeleggelsen er fast besluttet, men jeg vil ikke nøle med og beskytte mine utvalgte. De som viser nåde skal motta nåde fra meg. Fortell mitt folk at de ikke skal bekymre seg over tiden som kommer, men meditere over hvordan de vil stå for meg. Nød dem til og forberede seg for dagen da jeg vil vise min kraft. Se!” Jeg snudde meg og så et lite barn som prøvde og klatre opp stigen. Han prøvde, men han var for liten til og greie det neste trinnet. Jeg kunne høre han le. Selv da han falt viste han ingen tegn til sorg, han bare fortsatte. Jeg gir deg denne liknelsen som et eksempel?
Så forsvant synet.